Klarvær og sprengkulde var det vi våknet opp til på selve nyttårsaften, igrunn veldig greit nyttårsvær. Herlig er det også at dagene begynner å bli merkbart lenger, om jeg ikke tar helt feil har vi økt dagslyset med en time 
Godt å tenke på at vi går lysere tider i møte!
Er alltid like spent på hvordan nyttårsaften blir, med tanke på raketter og hundene. Neeco er 12 år, og har til dags dato aldri bryd seg om raketter,skudd eller lignende. Så han har jo alltid vært en drøm, og aldri trengt å bekymre meg. Da vi fikk Yatzy som valp var det veldig trygt å vite at Neeco ville påvirke henne positivt, og jeg var veldig bevisst på å benytte meg av hans trygghet. Vi var heldige å få enda en hund som ikke var redd for verken fyrverkeri eller var skuddberørt. Emil hadde jeg selv ingen mulighet til å pårvirke som valp, da han var 17 mnd allerede da han kom til oss. Men tilbakemeldingen fra tidligere eier var at det hadde gått fint tidligere år, og han hadde bestått K-test uten problem. Nå har Emil alltid vært en sånn hund som ikke egentlig bryr seg så mye om hva de andre hundene rundt han foretar seg, men føler mer på hvordan matmor forholder seg. Og oftest så senser han meg, og om jeg gir uttrykk for at ting går bra, så senker han skuldrene og forholder seg rolig han også.
Ia sin første nyttårsaften feiret hun heller ikke sammen med oss, men hun har også vist seg å være en trygg hund når det kommer til smell. I vår tok hun K-Test og der var det ingenting som vippet henne av pinnen, og under skuddene leet hun ikke på ett øre en gang. Alt i alt har jeg med andre ord vært veldig heldig med mine hunder, misunner virkelig ikke de som har hunder som ikke har det like greit.
På formiddagen benyttet vi oss av lyset, og det ble en fin tur med Emil og Ia. Som ventet var det noen som bare måtte skyte opp raketter, men hundene koste seg og brydde seg ikke noe om det. Var godt å komme inn i varmen igjen etter turen, var en rimelig frisk temperatur.
På ettermiddagen ble det nok en liten tur, denne gangen gatelangs med Neeco og Ia. Nå var det blitt mørkt ute ,og jeg hadde faktisk ventet meg smell både her og der. Men det var faktisk ingen som fyrte av noe mens vi var ute denne gangen, ikke før en stund etter at vi var kommet hjem igjen kunne vi høre smell innmellom. Men da lå alle tre hundene og sov søtt, og viste ingen tegn på å bry seg noe med det.
Håper våre lesere har hatt en fin start på det nye året, og at det 2012 vil bli ett godt hundeår, med spennende utfordringer og mye glede
Siste kommentarer