2011 har inneholdt mange store ting, nesten litt skummelt å tenke på hvor mye som kan skje i løpet av ett år!

I mars var vi på en utrolig flott ferietur til Thailand sammen med svigerfamilien! 3 uker med masse opplevelser,sol og varme! Heldig var jeg som hadde familie og venner her hjemme som stilte opp å passet hundene!

Håper jeg en gang kan få muligheten til å reise tilbake til dette fantastiske landet !

Agility sesongen startet i april, og den startet vel med ett brak.  Hadde ikke vært hjemme en uke fra ferie før det var tid for stevne. Emil hadde fått trent litt agility mens jeg var borte, mens Ia hadde hatt nesten 4 uker uten trening. Men Ia sanket sine første hopp 2 napp, og Emil fikk sitt første cert i agility den mnd. Bra start på sesongen!

Påsken ble dessverre ikke helt sånn man hadde tenkt. Meninga var å tilbringe den på hytta, med familie, skiturer og god mat. Istedet ble den ett reint smertehelvette! Kort fortalt skadet jeg kneet mitt under ett fall på ski, og måtte ta det med ro i mange uker etterpå! Skikkelig strek i regninga med tanke på at sesongen akkurat var i gang! Noe løping med krykker var ikke akkurat mulig, og bilkjøring klarte jeg ikke gjøre på noen uker. Men sta er jeg , og så fort jeg klarte å kjøre bil selv så var vi i gang. Det finnes faktisk mye man kan trene på uten å løpe.  Jeg kjøpte meg også en BOT knestøtte som gjorde underverker for kneet, og mer stabilt å gå på det. I slutten av april hadde jeg meldt Ia på karaktertest, og etter godkjenning fra dommerne fikk jeg lovt å humpe rundt i skogen på krykker. Kanskje ikke helt det ideele, men vi fikk det da til. Og Ia bestod karaktertesten med glans!

I midten av mai prøvde jeg meg på ett agility stevne med Emil og Ia, uten videre suksess da jeg ikke klarte å løpe noe særlig.  En handler som ikke klarer å gjøre jobben sin 100% er ikke noen god handler. Men sta som jeg er så må jeg jo bare prøve…. Vi dro også en helgetur til Lofoten, idyllisk og flott som alltid! Hundene storkoser seg der ute, masse flott natur!

6 uker etter kneskaden begynte kneet sånn smått å bedre seg, og vi dro på stevne tur til Tromsø.

Fort første gang på nesten to mnd klarte jeg å løpe mer eller mindre normalt! Det ga også resultater på agility banen, og vi gjorde skikkelig comeback, Emil fikk sitt agility cert nr 2, og Ia tok med seg to napp i hopp! Kan ikke klage på det resultatet!

Og så må jeg jo ikke glemme at verdens herligste Neeco ble 12 år! Flott alder på den gutten!

I juni bestemte jeg meg for å satse på å reise ned til NO i oktober,  booket både hytte og flybilletter. Reisefølget vårt  skulle være Ruth og Gunn, samt Aywa og Bianca. Noen mnd fremover med venting og sommerfugler i magen!

Pinse stevnet med storcert ble avholdt i Skjomen, og det ble en meget varm opplevelse! Emil gjorde ingen storsuksess den helga, og nok en gang glapp storcert og championat. Ia går klokkereint, og henter hjem sine siste napp i hopp 2, og er dermed klar for hopp 3 etter den helga!

Siden Gunn var bortreist på ferie, så hadde jeg fått æra av å gå hopp med Aywa begge dagene.  Noe resultater å skryte av ble de ikke, men morsomt og lærerikt iallefall

I slutten av Juni to dager før vi skulle reise nedover NKK Trondheim, skadet Ia seg på en trening. Noe som resulterte i at hun måtte dopes ned og operere kloa. Kjempe kjipe greier, med trippelt stevne i Trondheim og debut i klasse 3 med henne. I tillegg måtte de fjerne hele kloa hennes,noe som økte infeksjonsfaren.

Men Trondheimstur ble det, ut på tur med hele familien. Og riktig så koselig ble det med camping i hagen hos Annica & co Emil gikk mange gode løp,og plasserte seg høyt på resultatlistene. Dessverre ble det litt stang ut på NKK stevnet, så nært så nært storcert igjen. Ett filleriv på agilityen, og en feilplassering fra meg i hoppen. Men likevell godt fornøyd med Emil gutten og helga

Ble en aldri så liten agility ferie også dette året, tett etterfulgt av Trondheim satte vi kursen mot Piteå og internationalt agility stevne der. Og nå var Ia klar for agility igjen!Blei en fin hopp 3 debut med henne. 5 og 10. plass med over 30 startende, og veldig nært å få seg ett svenskt cert også! Emil ble det litt mer klabb og babb, men noen topp 10 plasseringer fikk han. Vi passet på å nyte ferien litt også mens vi var der, og campingliv med tre hunder gikk overraskende bra   Dessverre sluttet ikke sverigeturen like bra, med biltrøbbel og masse styr! Men vi kom oss heldigvis trygt hjem på ett vis, og med god hjelp!

Midnatsolhoppet kan vi jo ikke unngå å få med oss, og denne gangen fikk vi selskap av Martine og Kenya!  Kjempe koselig som alltid!

Emil gikk noen flotte feilfrie løp, flere ganger! På baner jeg faktisk ikke hadde trodd vi skulle klare det på.  Ganske herlig følelse og veldig morro! Ia debuterte i agility, og fikk til noen fine løp. Marginene er små og små fille ting gjorde at nappene uteble. Men det viktigste syns jeg var at feltforståelsen var der, og at hun var trygg på felthindrene Som seriøse atleter ble det tid til litt fyll og fanteri også! Martine,Jan Tore og jeg dro ut å gjorde Tromsø by utrygg! Sjelden har jeg vært så bakfull på ett agility stevne noen gang….og det enda vi begynte klokka fire på ettermiddagen…. men morro var det…. Heller ikke denne gangen kunne jeg reise hjem med nybakt champion, men skam den som gir seg. Og jeg så jo helt klart at vi ligger godt an til å få det til

Siste helga i juli pakket vi i bilen og dro på lp samling på Senja! Ei kjempe helg, med masse nyttig trening med både Emil og Ia. Kunne se masse fremgang på de begge to! Gullverdt, og masse fellesdekk trening med Emil!

August var også en aktiv mnd, og allerede første helga var det utstilling,lp og agility stevne.  Rorbu helg, og litt ferie i lofoten i tillegg til hundehelg. Ia ble stilt ut, og full fart på agility banen. Emil skulle konkurrere i lydighet og gå agility.

Ia fikk cert og BIR på utstillinga, og Emil gjorde det ikke så allerverst på lydigheta, aller mest fornøyd med at han fikk 10 på fellesdekken! Men opprykk ble det ikke.

Agilitymessig ble helgen veldig bra, Emil fikk cert i både hopp og agility,og Ia fikk seg ett hoppcert !

NKK Tromsø og årets siste mulighet for storcert for vår del. I tillegg skulle Ia i utstillingsringen å prøve seg på storcert der. Emil hadde en topp helg, med to feilfrie løp på lørdagen, en 2.plass i hopp,1.plass og cert i agility. Ia gikk feilfritt agility, 1.plass og napp!  Søndagen ble en våt fornøyelse, men Ia viste seg til 2btk og res.cert i utstillingsringen. Hun går også feilfritt agility løp og får napp nr 2. Emil sklir på det sleipe underlaget under agility løpet, får med seg fem feil og der glapp agility championatet!

Men Emil satser det han er god for i hoppen, nemlig gull! Og det blir feilfritt hopp løp, 1.plass cert og CHAMPIONAT!

September kom, og vi skulle igjen prøve oss på lydighet, ikke noe supert resultat, og ikke lå han på fellesdekken.  Ia gikk ett kjempe flott hopp løp, og fikk seg nok ett hopp cert! Emil gikk også feilfritt hopp, og vant klassen sin!

Sortland tur hadde vi også i september, med dobbelt stevne i agility, og lydighet en dag med Emil.

Ia gikk mange fine løp, og ble belønnet med hoppcert i ett av dem.  Emil fikk endelig det etterlengtete opprykket til klasse 3 lydighet, og vant klassen.

I slutten av september var vi en dagstur i Tromsø, siste innspurt før NO. Ia klarte siste nappet i ag 1, og fikk opprykk til 2. Emil gikk noen fine løp, men uten de store resultatene.

.

Så var oktober her, og årets store begivenhet NO sto for tur. Det ble virkelig en opplevelse for livet!  Kort fortalt ble resultatet av helga mye mer enn jeg hadde turt å håpe på. Emil gikk mange fine løp, blandt annet fikk han seg 4.plass i ag 3, og 7 plass i hopp 3. Noen fine løp i NO ble det også, og vi havnet godt opp på lista av over 100 startende.  Ia var bare helt suveren! Hun plasserte seg godt på listene i de offisielle løpene, og fikk blandt annet 1.plass i ag 2, og napp til klasse 3.  Likevell var vel kanskje plasseringen i selve NO det som vi kommer til å huske best. Lille Ia løp nemlig inn til en fantastisk 4. plass!! Her konkurrerte vi mot mange av norges beste ekvipasjer, samt noen svenske! Du verden for en herlig opplevelse! Så stolt over va vi har klart å få til sammen på kort tid!

En kjempe flott avslutning på ett fantastisk konkurranse år! !

Resten av året har vi brukt til trening,turer og masse kos! Vi lader opp til ett nytt år, med nye muligheter!

Skal bli spennende å se hva 2012 kan bringe med seg Vi er klare for nye utfordringer !

Er alltid like spent på hvordan nyttårsaften blir, med tanke på raketter og hundene. Neeco er 12 år, og har til dags dato aldri bryd seg om raketter,skudd eller lignende. Så han har jo alltid vært en drøm, og aldri trengt å bekymre meg. Da vi fikk Yatzy som valp var det veldig trygt å vite at Neeco ville påvirke henne positivt, og jeg var veldig bevisst på å benytte meg av hans trygghet. Vi var heldige å få enda en hund som ikke var redd for verken fyrverkeri eller var skuddberørt.  Emil hadde jeg selv ingen mulighet til å pårvirke som valp, da han var 17 mnd allerede da han kom til oss. Men tilbakemeldingen fra tidligere eier var at det hadde gått fint tidligere år, og han hadde bestått K-test uten problem. Nå har Emil alltid vært en sånn hund som ikke egentlig bryr seg så mye om hva de andre hundene rundt han foretar seg,  men føler mer på hvordan matmor forholder seg.  Og oftest så senser han meg, og om jeg gir uttrykk for at ting går bra, så senker han skuldrene og forholder seg rolig han også.

Ia sin første nyttårsaften feiret hun heller ikke sammen med oss, men hun har også vist seg å være en trygg hund når det kommer til smell. I vår tok hun K-Test og der var det ingenting som vippet henne av pinnen, og under skuddene leet hun ikke på ett øre en gang. Alt i alt har jeg med andre ord vært veldig heldig med mine hunder, misunner virkelig ikke de som har hunder som ikke har det like greit.

På formiddagen benyttet vi oss av lyset, og det ble en fin tur med Emil og Ia. Som ventet var det noen som bare måtte skyte opp raketter,  men hundene koste seg og brydde seg ikke noe om det. Var godt å komme inn i varmen igjen etter turen, var en rimelig frisk temperatur.

På ettermiddagen ble det nok en liten tur, denne gangen gatelangs med Neeco og Ia. Nå var det blitt mørkt ute ,og jeg hadde faktisk ventet meg smell både her og der. Men det var faktisk ingen som fyrte av noe mens vi var ute denne gangen, ikke før en stund etter at vi var kommet hjem igjen kunne vi høre smell innmellom.  Men da lå alle tre hundene og sov søtt, og viste ingen tegn på å bry seg noe med det.

Håper våre lesere har hatt en fin start på det nye året, og at det 2012 vil bli ett godt hundeår, med spennende utfordringer og mye glede

Vi har gått masse flotte turer, både mens vi har hatt lys, og med hodelykter på, på kveldstid

2.juledag kom snøen som vi har ventet så lenge på, og da bar turen til fjells ved midnatt. Hele skogen og fjellet for oss selv,Emil og Ia sprang som noen gale i all den herlige snøen.  Med refleksvester på hunder og hodelykter på oss var det greit å orientere seg

Igår var vi en tur på hytta hos pappa og Line, Ia var heldig å fikk være med. Lillesøster Ina og Ia er gjevngamle, Ia er født i september og Ina i oktober samme året.  Ia elsker små barn, og ikke minst det at de omtrent er like utrettelig på energi som hun er. De fant tonen fort, og hadde mye morro sammen hele kvelden.  Pappa og dem har en katt som er større enn Ia, men de bryr seg ikke så alt for mye om hverandre. Matcho holdt seg mest på hemsen mens han var inne, og Ia lot han være de gangene han kom ned.  Til våren får pappa og de seg en labrador valp, gleder meg til det. Skal bli godt å kose litt med valp igjen

Hadde meg årets første og siste sparketur forleden dag  med Emil. Han hadde ikke glemt hva en spark er for å si det sånn. Emil har veldig lett for å gire seg opp, og lav terskel for å lage lyd, og alt av trekk og fart er noe som Emil elsker, og med glede og iver kommer det lyd. Så det tok si tid før vi i det hele tatt kom oss av flekken. Har nemlig bestemt meg for at jeg skal prøve å få vekk den bjeffinga. Det vil kreve en hel del stor porsjon med tålmodighet hos meg, men håper det på ett tidspunkt kan synke inn hos Emil. Og at han faktisk klarer å forstå at det er bjeffinga som er grunnen til at det ikke skjer noe.  Noe klarte han å få med seg i løpet av de timene vi var ute, for vi fikk oss en fin sparketur, uten lyd

I romjulsgave kjøpte matfar seg ett fjernstyrt helikopter. Da ble det liv i stua skal jeg si! Ia hadde veldig lyst å fange det, noe hun også gjorde ved ett par anledninger. Neeco lurte fælt på hva det var for noe rare greier, mens Emil egentlig ikke brydde seg spesielt.

En annen kveld i romjula prøvde jeg meg på noe nytt . Blandet sammen oppblautet tørrfor,en stor boks leverpostei,ostebiter og pølsebiter. Har fylt ett par konger, og noen bokser og lagt det i fryseren,tanken er at hundene skal få dette å kose seg med i kveld Er spent på resultatet

To ganger gjorde jeg ett tappert forsøk på å få unnagjort gavene…men ikke på langt nær at jeg kom i mål…kom vel opp i tre stykker, og det er ikke halvveis engang, og selvsagt de vanskeligste som var igjen.

Turer og trening er ett kjært avbrekk fra alt annet Koser oss med det så ofte vi kan, jul blir det nok uansett ikke sant?

Lillejulaften hadde vi huset fult av folk, noe som ikke akkurat er vanlig kost her til gårds. Dette mye pga at jeg som regel sjelden og aldri her hjemme så vi kan ha besøk…… Ia trodde hun var kommet til himmelen, og at alle folkene var kommet hit for å underholde henne. Det gikk en liten stund før hun ramlet ned på jorden, og la seg ned å slappet av.

Neeco var tidvis sjalu, og utdypet dette høyt og tydelig opptil flere ganger. Det er forsåvidt noe han har startet med i senere tid, han har liksom aldri vært av den sjalue typen. Men nå krever også han å få oppmerksomhet, og gir seg ikke før det skjer tydeligvis! Emil beholdt egentlig roen, og syns det ble litt mye styr med alle disse folka. Han tok gladelig imot den kosen han fikk, men holdt seg stortsett i gangen, der temperaturen var mer levbar for hans del.

Julaften hadde jeg egentlig tenkt å tilbringe i sengen,se tre nøtter til askepott og reisen til julestjernen før jeg sto opp. Men siden man enda ikke var kommet i havn med alle julegavene, så var det bare å komme seg opp og avgårde. Og dette i beste sendetid…. Men du verden så effektiv jeg var! På  1,5 time hadde jeg shoppet meg ferdig, pluss levert fra meg noen av pakkene…jobber best under press,uten stress….. og det beste var jo at sentrene ikke var stappfulle,man slapp å stå i meterlange køer, og parkeringsplasser var heller ikke noe problem….

Men jeg må si som ifjor, neste år da skal jeg være ferdig med gavene før desember….

Vi har gått mye fine turer, og innimellom har vi hatt litt snø Fortsatt ikke alt for mye å skryte av, men det gjør underverker for lyset ute. Litt små trening på lydighetsfronten får vi også til, og Emil har vært veldig flink der.  Sitt under marsj begynner å ta form, og han setter seg kjapt Innkalling med dekk har vi også begynt med, han var litt treg i starten, men begynner å gå bedre. Morsomt når man kan se litt fremgang.

Har ett håp om å starte klasse 1 med Ia i mars, men da må vi legge inn en del trening før den tid. Noe er på plass, mens andre ting krever noe finpuss…og ikke minst tøye tiden på enkelte øvelser. Har vel aldri hatt en hund før som har det såååå travelt ….! Tolmodighet er en dyd…men det har ikke Ia hørt noe om… Blir morsomt å se om vi kan klare det, med regelmessig trening burde det ikke være helt utenkelig

Agility driver vi også med

Forrige helg hadde vi juleshow på 4h gården der vi trener.  Litt gøy med publikum, masse aplaus og latter! Satte opp en fartsbane, og hundene storkoste seg.  Ia gjør jo alltid det hun blir bedt om, klokkereint løp uten noe tull. Emil derimot måtte selvsagt lage litt show for gjestene., han tar nemlig underholdningsbransjen seriøst Han sørget blandt annet for at slalompinner fløy hit og dit….!

Fått mye skryt i ettertid, kjekt at vi får vist litt agility i nisseform også

Treninga på søndagen ble ikke det helt store for Ia, siden hun fortsatt hadde litt vondt i foten sin. Hun har antagelig kuttet seg på noe på onsdagens kveldstur.  Men en ukes hvile ser ut til å ha leget det, ingen tegn til blod eller smerter lenger. Så idag fikk hun trene, og det gikk helt fint.

Vi satte opp banen nede til venstre på tegningen.

Emil kom til oss som omplasseringsgutt 17 mnd gammel,  da hadde vi for kort tid siden mistet aussietispen vår pga sykdom. Emil var ett friskt tilskudd i flokken, og er alltid klar for nye utfordringer Han ble den konkurranse hunden jeg alltid hadde drømt om, som elsker å arbeide!  Og han tar det meste på strak arm!

Så var det lille prinsessa da,eller  lille frøken bestemt   Nok en omplasseringshund som fant veien til vårt hjem. Også henne hadde jeg hatt ett godt øye til siden hun ble født. Hadde lekt med tanken på liten hund en stund, men ikke helt funnet tid og sted for det. Men da jeg fikk sjansen til å overta henne, så kunne jeg rett og slett ikke la sjansen løpe fra meg. Hun ble 1 år den helgen jeg hentet henne, og hun har ikke skuffet ett sekund Stor hund i liten kropp er ganske grei beskrivelse av henne.

Selv om man har tre flotte eksemplarer, så betyr ikke det at valpesuget ikke er tilstede. Tar meg stadig vekk i å sitte å kike rundt på nettet.  Finnes utrolig mange flotte valper rundt omkring! Pr nå er jeg ikke helt sikker på hvilken rase som kommer i hus ved neste anledning, heeler,aussie eller noe annet spennende   Tiden får vise, men det blir nok enda ett par år til. Emil har (forhåpentligvis) enda mange aktive år igjen, og Ia er jo bare såvidt startet karrieren sin.  Men om 2-3 år er det nok ikke så usannsynlig at vi får ett nytt tilskudd i flokken.  En ting som jeg har bestemt meg for er at det ikke blir flere omplasseringshunder med det første, nå er det tid for valp igjen, og all moroa som hører med der

Herlig å starte helga på den måten!! Nå funderer jeg på hva jeg skal bruke pengene på,noen forslag?

Men i det jeg trykker publiser så forsvinner hele greia, bare elsker når det skjer! og av en eller annen grunn hadde ikke noe annet enn første linja blitt lagret, yey!

Så sorry, gidder ikke skrive det på nytt….. kan jo nevne i korthet at det var en kjempe effektiv trening, der begge hundene mine fikk 6 økter hver , på to timer   Mulig vi prøver oss på ett sånt opplegg på onsdager, det fungerte veldig bra nå iallefall

Gårdagens trening ble også veldig bra

Vi satte opp denne banen:

Ble tre forskjellige baner, mye morsomt å trene på her. Emil var i knallform, og satte noen fine runder! Følelsen når ting klaffer med han er bare så herlig, just love it når man får det til

Vi har hatt noen nedturer en periode på treningene, så det var godt å få ett par treninger nå der ting fungerer

Ia er og blir en lek å gå med, sjelden hun finner på noe tull. Utfordinga mi der blir nok å ikke glemme å faktisk belønne henne…har litt lett for at man går baner og glemmer å belønne momenter. Var obs på dette igår, og jeg så at med hyppigere belønninger kom også farta opp. I grunn en klassiker, så litt teit av meg å gå i den fella. Bare å notere seg, og ta det til etterretning

Godt fornøyd med super hundene mine <3

Kjedelig er det iallefall, mulig det kan hjelpe at jeg  lager meg en spesifikk plan på ting vi kan trene på. Sånn at treningene har en mening…. og jeg vet ganske sikkert at om jeg bare setter meg ned så kan jeg lage en lang liste med ting vi kan forbedre.

Ikke hjelper det helt at jeg tenker og vurderer hardt på hvor mye agility jeg skal trene med Emil fremover. Han er jo fremdeles i veldig god form, og igrunn ingenting i veien for at han skal kunne løpe agility på høyt nivå. Men vi har våre issues, og de har vært der lenge.  Og jeg blir lettere frustrert og oppgitt, noe som igjen går utover treningsgleden. Og det er virkelig ikke noe gøy, for det skal strengt tatt være gøy å trene hund.

Så derfor har jeg vurdert om Emil skal få konsentrere seg om andre ting, som lydighet spor etc. Og at agilityen blir en litt bi ting for hans del, som vi bare gjør innimellom.  For hans del tror jeg ikke det spiller noen rolle, han er glad bare han får jobbe uansett hva det er.

Ellers skal jeg passe meg litt for å trene for mye hele baner med Ia, det er veldig  lett å gjøre det fordi hun som regel går veldig bra.  Skal legge litt vekt på høy belønning fremover, og begynne å utfordre henne litt mer på enkelte punkt. Tror vi er tjent med det begge to, hun har absolutt anlegg for å bli mer selvstendig.

Hun er en morsom hund å trene med, og det begynner å bli på høy tid å utvikle henne litt mer. Dette året har vi kanskje kjørt litt safe, så nå er det tid for å endre tankegangen litt

Therese hadde vært snill å gått ut blodspor til oss på fredagen, sånn at de hadde fått ett døgn liggetid. Var ikke helt begeistret over værmeldinga, men det skulle vise seg å være en unødvendig bekymring. Da vi møttes klokken tolv lørdag var det faktisk blå himmel, og veldig fint skogsvær

Emil fikk være først ut, og må innrømme at jeg var litt spent. Han har bare gått ett blodspor før, og det er ett år siden. Og den gangen hadde det bare ligget noen timer før han gikk det, og det var ikke så langt. Denne gangen hadde det som sagt ligget ett døgn, det var ca 2-300 meter langt,to vinkler og blodopphold på strekke. Emil snuste godt på oppsparket, og satte nesa i søk med en gang. Han søkte kjempe fint uten problemer, pitte litt virrete i starten. Men han misset ikke en eneste vinkel, og jobbet godt! Ca midt i merket jeg at han ble litt sliten, men lot han finne ut av det selv, og da var det ikke noe problem. Taklet blodoppholdet bra, og fortsatte i fint driv.  Og gjett om han ble lykkelig da han fant “elgen” Ingen tvil om at han synes dette er veldig gøy!

Ia fikk to korte spor, som vi la før vi gikk sporene med Emil og Yuki. Hun var litt skeptisk ifjor da hun fikk prøve seg, så ville egentlig bare teste om hun hadde modnet noe mere. Og det hadde hun, denne gangen tvilte hun ikke ett sekund. Og var veldig gira på å følge sporet, morro!

La merke til at hun kanskje hadde hode litt høyt opp noen ganger, selv om det ikke var noen tvil om at hun absolutt var på sporet. Har sport litt rundt ,og har vel egentlig konkludert med at det ikke er så unormalt. Det var ganske høy lyng der, sporet var ferskt, og hun er jo i utgangspunktet ikke så langt fra bakkenivå pga høyden sin. Vi får se hva som skjer når sporet blir litt eldre, morsomt med flinke sporhunder. Hun er ikke fult så opphengt i den skanken ennå, men det kommer seg. Det står i blodspor reglementet at de tydelig skal markere sporslutt, hva menes med det?

Med Emil blir jo ikke det noe problem, for når han har funnet skanken så er han fornøyd

Testet ut å gå ett rimelig ferskt spor til Emil også, og det skal vi ikke gjøre flere gang. Han ble alt for gira!  Skal ikke gå så mange flere spor med han før vi skal teste oss på en prøve tenker jeg.Og ikke skal jeg gå sporene selv heller, skal ha “fremmed” sporlegger.  Håper vi rekker ett til før snøen kommer, også blir det ett eller to til våren før vi melder oss på en prøve. Syns det høres ut som en god plan

Ia må nok gå noen flere spor, så hun blir litt mer varm i trøya

Veldig kjekt med litt variasjon, og andre morsomme ting å trene på