Agilitytrening

Published 04.06.12 by Christine

Samme dagen som vi hadde så flott sommervær, så heiv vi oss med på fellestreninga til agilityen. Vi har vel ikke vært på fellestrening siden i mars, og da trente de ennå innendørs.

Det er veldig godt å føle at man ikke faller helt ut, er jo igrunn veldig kjekt å bare være tilstede, sånn sosialt sett 🙂 En periode i vinter var det dog mer deprimerende enn oppløftende å være tilstede. Dette fordi jeg så inderlig hadde lyst å trene/løpe selv, men ikke klarte det….så da var det faktisk bedre å holde seg hjemme, enn å pine seg selv med å være der.

Men nå har pipa fått en annen lyd, og ikke minst når været var så bra!  Da kan det være reine skjære terapien å være på trening, og kose seg sammen med gode venner 🙂

Banen under her var den som ble satt opp på treninga

Første økta med Ia surra vi mest rundt med bokstrening og litt tunnel.Mye bra vi fikk trent på, og Ia var veldig gira!

Andre økta prøvde vi oss litt mer på selve banen, riktig nok en god del oppdeling av den. Ia er fremdeles veldig avhengig av at jeg kan løpe og vise vei, og er vanskelig å sende henne langt fremfor meg. Så når starten på banen igrunn bare var en lang løpestrekke så ble det en utfordring. Satte Ia igjen på starten og plasserte meg mellom hinder nr 3 og 4. Ia er kjapp og før jeg hadde klart å bevege meg noe særlig så var hun på høyde med meg igjen, så vi kom oss til lengden, også var det stopp igjen.  Så da ble neste etappe å sette henne igjen foran hjulet, også gikk jeg opp til røret,  startet henne, og da kunne vi kjøre helt frem tom slalomen.  Slalomen har hun bra flyt i, så den fullfører hun selv om jeg blir hengende bak. Men så rekker jeg igjen ikke opp før hun er ferdig, og får henne derfor ikke frem og over hinder 13. Så da delte jeg banen inn i en siste del, og kjørte fra hinder 11-16/17.

Testet både ut foranbytte før hinder nr 15, og bakombytte på hinder nr 16. Men var vanskelig å komme seg i mål uansett, fordi jeg på begge byttene var nødt til å trykke på før å få henne over hinder 17. Så uten hjelp eller belønning på slutten så kom vi oss bare til hinder nr 16. Likevell veldig fornøyd med Ia, hun gjør jo bare som hun får beskjed om. Og deilig var det å få trent litt «bane»igjen, noe jeg også merket hundene syns 🙂

Emil er jo en del mer selvstendig, så da blir det litt enklere på mange steder.  Lot han sitte igjen på starten, så plasserte jeg meg ca på høyde med hjulet. Men ser at på banen som ble satt opp sto nok lengdehinderet litt mer vridd mot den høyre tunnelinngangen, og ikke som på tegningen. Så her ble det en utfordring å få Emil til å ta venstre og ikke høyre rør inngang. Vi klarte det ett par ganger, men ideelt sett skulle jo jeg løpt og plassert meg bedre, noe jeg ikke klarte 😉 Haha, tror jeg gjorde ett tappert forsøk…men det ble vel mer løping på stedet enn det gikk fremover!

Når vi da startet fra nr 6, så kunne vi kjøre resten av banen ut. Fra 9-10 måtte jeg bruke threadel før å få Emil inn i riktig rørinngang. Fikk ett riv på nr 9 en gang da jeg gjorde armbevegelsen min forsent. Men når jeg timet riktig så var det ingen problem eller riv.

Syns det funket best med bakombytte 15-16 med Emil, men også med han ble det litt tull på slutten siden jeg ikke klarer trykke på som jeg burde der.

Glimrende fornøyd med Emil etter den treninga, og eneste rivet han hadde var på den dårlige timinga mi med threadel armen! Ikke verst når det er lenge siden sist vi har vært på trening, og heller ikke hatt noen banetrening på en evighet 🙂

Kan leve lenge på den følelsen, og herlig å se at vi ikke mister agilityformen helt. Emil blir jo ikke noe yngre, og jeg er veldig sugen på det siste certet i agilityen med han. Samt at det selvsagt hadde vært morro med ett svenskt championat kanskje? 😉 Tiden får vise, drømmen er der !

Advertisements

Svangerskap og hund

Published 01.06.12 by Christine

Det kan by på enkelte utfordringer….men vi står for en støyt 🙂

Har nesten daglig gjennom svangerskapet fått spørsmål om både det ene og andre….så tenkte jeg skulle skrive en blogg om det å være gravid og hverdagen med tre aktive hunder.

Da graviditeten var realitet, bestemte jeg meg for at dette ikke skulle hindre meg i å være aktiv. Så fremst helsa tillot det så skulle hverdagen være mest mulig som normal.

Graviditeten skulle iallefall ikke bli noen unnskyldning for at man ikke kunne gjøre det ene og andre.

Formen var fin i første delen av svangerskapet, jeg var heldig å hadde ingen form for kvalme, men hadde en periode der jeg var enormt trøtt på ettermiddagene etter jobb. I den perioden fikk nok fellestreningene lide litt, fordi jeg rett og slett ikke klarte å holde meg våken etter middagen. Så det ble en periode med lite fellestrening, men mye tur. Ikke at jeg egentlig tror hundene hadde vondt av det, da dette var rett etter sesongslutt, og vi alle mer eller mindre bare hadde godt av ett lite avbrekk.

Så passerte vi halvveis i svangerskapet, og jeg ble ille rammet av bekkenløsning! Dette var skikkelig nedtur for meg, og jeg hadde dager der jeg rett og slett var på kanten til å bli deprimert!

Jeg så for meg ett fire mnd langt mareritt, med understimulerte hunder, og en eier som ikke fungerte til noen ting!  Vi måtte rett og slett ta en dag av gangen. Vi hadde dager jeg såvidt kom meg ut av senga,mens andre dager kunne vi gå tur og kose oss. Men jeg innså ganske raskt at det kom til å bli en stund før vi kunne løpe rundt på agilitybanen.  Heldigvis ble lydigheta redninga treningsmessig etterhvert,litt enklere å tilrette legge den for bekkenet 🙂 Genialt med små korte økter innendørs! Ia fikk bra utbytte av holde posisjon, og ikke gjøre alt i hundre hele tiden.

Vi er veldig prisgitt med beliggenheta av huset vårt, med fjæra og friområder som nærmeste nabo. Den har vært flittig brukt gjennom hele svangerskapet, hundene kan løpe løse og får ut mye energi der.

Etter uke 30 begynte ting å forandre seg igjen, snusket i magen la seg til rette med hodet, og bekkenet mitt ble mer stabilt. Har fortsatt en del dårlige dager, men så absolutt mye flere gode dager 🙂

At siste innspurt av svangerskapet skulle bli bedre enn resten hadde jeg virkelig ikke sett for meg . Selvfølgelig begynner ting å bli tungt, og tempoet kan jeg vel ikke akkurat skryte av. Men jeg har greit med energi, og ett bekken som holder bedre følge.

At jeg skulle klare å delta på agility trening når det gjensto to uker til termin,ja det hadde jeg aldri gjettet for noen uker tilbake.

Men dog er det andre ting som har fått lide, og blitt bort prioritert til fordel for hund og trening. Husmora blandt annet har glimtet med sitt fravær for å si det sånn, men shit au!Har en samboer som har vært gull verdt denne perioden, og han har virkelig stått på og vært forståelsesfull. Og ikke minst mamma som har stilt opp og vært behjelpelig med mye! 🙂

Må også si at hundene har vært fantastiske, de er utrolig tilpasningsdyktige. Imponert over hvor greit de har taklet overgangen fra å være super aktive, til ett mer «normalt» hundeliv. Har selvsagt hatt enkelte perioder der jeg har merket at de har vært litt understimulerte. Men innendørs merker jeg knapt noe til dem, og ikke maser de noe spesielt heller. Fineste voffsene!

Den siste tiden har vi også luftet en del sammen med andre hundevenner, noe både Emil og Ia har satt stor pris på.

Idag har jeg nøyaktig en uke igjen til terminen, og ett nytt kapittel står for tur….spennende tider vi har foran oss, med nye utfordringer 🙂

Så tross noen humper på veien, så syns jeg det har gått bedre enn jeg  kanskje forventet. Syns nesten det er litt uvirkelig at det allerede har gått 9 mnd! Nå er det selvsagt mange som lurer på hvordan jeg skal få tid til tre hunder og en liten baby.  Enn så lenge er jeg veldig positivt innstilt, og har ikke tenkt til å ta noen «sorger» på forskudd.  Vi får bare ta en dag av gangen, også får vi se hvordan det går. Heldigvis er vi to om dette, og  besteforeldre som allerede står på trappa og vil delta 🙂 I tillegg vet jeg at jeg ikke er den eneste i verden som har hund som livsstil, og som i tillegg har klart å ta seg av barn 🙂

Fikk oss en god tur i skogen i formiddag, etterfulgt av litt lydighetstrening med Emil og Ia.

Prøver å få pirket litt på klasse 3 øvelsene med han, og mye av det begynner å bli bra. Så nå gjenstår det bare å ta fatt på neseprøven skikkelig, samt å få kjedet det hele i hop. Idag ble det sitt under marsj, innkalling med dekk, apportøvelser, og  fvf med forflyttninger.

Sitt under marsj er jeg kjempe fornøyd med! Kjapt moment! Innkallinga har vi slitt litt med, men nå ser det ut til at Emil har fått mer forståelse for øvelsen. Han kom i god fart, og hadde kjapp ned dekk 🙂 Både metall og tre apport gikk kjempe fint idag, og pene opptak hadde han også….selv om det nok dessverre ikke er noen selvfølgelighet hver gang. Fvf var pen, og forflyttningene begynner å komme seg uten frustrasjon fra Emil som tror at jeg korrigerer han.

Har fortsatt en plan om å debutere med Ia i løpet av høsten. Det som er lengst fra debuteringsklart er vel den der hersens fellesdekken…blæh! Kan ikke noe for det, men jeg er ikke noe tilhenger av den øvelsen.

Hun fikk kjørt igjennom dekk fra holdt, innkalling,stå under marsj, fvf, og avstand idag. Dekk fra holdt nærmer seg ferdig,mangler avslutninga. Stå under marsj er blitt ett flott moment, men også her mangler vi avslutninga. Fvf er pen den, men må nok finpusses litt mer, deriblandt øve på å holde holdt posisjonen sin lenger enn hun greier pr nå. Avstanden synes jeg hun har hatt fremgang på siden sist. Nå kan jeg stå ett godt stykke fra henne å kommandere sitt, og hun setter seg fint opp. Sitt til dekk er mye enklere synes Ia, og her kan jeg ha enda lenger avstand uten problem.

Innkallinga var det igrunn ingenting å utsette på…bortsett fra at jeg må passe meg litt for at hun ikke begynner å tjuvstarte…for det kan hun fort finne på å gjøre den lille musa. Godt fornøyd med dagens lille lp trening! 🙂

image

Emil synes det er gøy å apportere !

image

Utflukt i knallvær!

Published 28.05.12 by Christine

Da jeg sjekket langtidsvarslet i midten av forrige uke så var det ikke veldig oppløftende for uken fremover. Derfor var det ikke vanskelig å bestemme seg for at jeg skulle utnytte godværet når vi hadde det. Bestemte meg for at jeg skulle tilbringe hele dagen hjemmefra,  med alle tre hundene. Der vi skulle kose oss, gå tur og trene litt 🙂

Pakket bilen med div greier, alle tre hundene, meg selv og store magen.  Første stopp var butikken for noe forfriskende å spise og drikke i varmen 🙂

Jordbær!

Neeco og Ia er begge to veldig glade i både vannmelon og jordbær…Emil deler ikke helt den samme lysten, blåbær er han derimot veldig begeistret for.  Det gikk noen jordbær ned på høykant i løpet av den dagen for å si det sånn 🙂

Utflukten vår gikk til Rombak, klubbhytta. Det er faktisk ett ganske flott sted å oppholde seg på, skog,hav og ikke minst ett stort område som hundene kan løpe fritt å kose seg på.

Om ting ligger til rette for det, så blir det nok en del turer dit i løpet av sommeren om været blir bra. Så kan man kose seg på platten i solveggen, og trene litt hund samtidig:) Genialt i grunn!

Ia gjør aplegøyer!

 

Vi var en god stund i fjæra på bergene å surra, deilig frisk bris der. Var nemlig ganske så varmt oppe på banen, spesielt i solveggen. Neeco og Emil tok turen nedom havet, og fikk kjølt seg litt ned. Neeco vasset, mens Emil tok seg ett skikkelig bad.  Ia valgte å holde seg i nærheten av meg, så det ble dårlig med bading på henne siden jeg ikke bevegde meg helt ned til vannet.

Vassefanten;)

Våt og herlig….

Viktig å tørke seg godt etterpå! 🙂

En god del lek og herjing ble det på banen, Emil og Ia elsker å løpe etter hverandre!  Neeco gidder ikke det lenger, og surrer mest rundt på egenhånd. Innimellom viser han interesse for å leke litt, men da på sin egen måte. En liten luring er han, men en veldig søt luring 🙂

I nesten tre timer hadde vi plassen for oss selv, skikkelig herlig var det både for meg og hundene. Masse kos, jordbær,melon, frisk drikke og litt sjokolade kjeks til meg ! Etter at hundene hadde fått av seg litt overskuddsenergi ble det trening på dem.  Neeco fikk frisket opp noen gamle lydighetsøvelser, uten å pirke eller sette krav til noen tipp topp utførelse. Emil og Ia fikk begge noen økter med felt trening. Lenge siden de har trent felt, så det var absolutt på sin plass.

Emil er ganske stabil på feltene, grunn innlæringa der har virkelig satt sine spor! Denne gangen jobbet vi mest med at han skulle ha full fart over bommen og ned i posisjon selv om jeg var langt bak han. Han synes det er litt vanskelig, og farta er ikke helt tipp topp. Men dette er noe vi ikke jobbet med under innlæringa, så det er ikke godt nok trent inn. Har ikke vært noe stort problem under stevner, men kjekt å ha noe å trene på 🙂

Ia må nok ha en del oppfriskning på feltene denne sommeren, vi starter omtrent helt på nytt med bommen og mønet. Håper jo at hun også vil få selvstendige og sikre felt 🙂

Da klokken ble seks kom resten av agilitygjengen og skulle ha fellestrening, så da ble vi der noen timer og trente litt sammen med de. Ska blogge om det i ett annet innlegg:) Det ble iallefall en utflukt på godt over 5 timer den dagen, fornøyde hunder og sliten eier 🙂

 

Hurra meg rundt….!

Published 22.05.12 by Christine

Det tar på å feire 13 års dag, vi måtte nesten ha to fulle hviledager for å komme oss til hektene igjen, eller iallefall jeg trengte det 😉

Dagen ble riktig så fin, med sol og grei temperatur, grilling ble det også. Jeg var lenge i tvil om jeg skulle våge meg til å delta i årets borgertog, og hvem jeg eventuelt skulle ta med meg av hundene….Vel i siste liten bestemte jeg meg for å ta med meg Ia, og møte opp i toget . Litt vemodig må jeg innrømme at det var å ikke ha med Neeco, han som alltid har gått i tog sammen med meg. Selv om Neeco stortsett er grei å ha i toget, så kan han finne på å dra i båndet, og om jeg skulle ha sjans å holde ut en stund, så måtte det være helt uten andre anstrengelser enn å holde meg på beina. Så da ble valget å ta med bare Ia denne gangen, og vi gikk faktisk nesten hele ruta…hoppa over ei lita sløyfe der jeg tok en snarvei i stede 🙂

 

Emil følger med på matfar som heiser flagget

HURRA!

Tjohei!

 

Og jammen har vi endelig fått på plass flagg her hjemme også, er vel 6 år siden vi kjøpte huset…men flagg har vi alså ikke invistert i før i år 😉 Må nesten få noen voksenpoeng for at vi endelig har flagg i stanga vår ? Koselig var det iallefall å heise flagget, og fint ble det også! Men tror flaggstanga skal få seg ett strøk maling i løpet av sommeren, den bærer preg av å ikke ha vært i bruk på en stund for å si det sånn…plagdes en del før vi klarte å løsne den så vi kunne ta den i bruk…

Det ble mye snacks på alle hundene gjevnt utover hele dagen, men såpass må det være når man fyller hele 13 år! Mye godt til frokost,lunsj,middag og kvelds, fest hele dagen! 🙂

Hundenes favoritt for dagen, som også har blitt en tradisjon hvert år er helt klart softis! 😀 Like morsomt hvert år, og de bare elsker det!

Til kvelds ble det en god blanding av hummer og kanari! Det var litt av hvert i de skålene,men det forsvant på ett blunk alt sammen! 🙂

Nam

NAM! Softis!

Ia spiser softis…med stor innsats!

Emil nyter sofisen sin 🙂

Kveldsmaten 🙂

Håper dere der ute også hadde en fin feiring av dagen 🙂

Bursdag i huset, Neeco 13 år!

Published 17.05.12 by Christine

Kan ikke fatte og begripe at denne flotte gutten er blitt 13 år!

De ordene på bildet beskriver ganske godt hvordan det var å få Neeco hjem som 8 ukers gammel valp. Det første han gjorde var nemlig å springe rett i blomsterbeddet å tok knekken på alt av blomster….

Han har ikke ødelagt så mye i hus og hjem..bare tygd i stykker noen tepper/puter pluss litt div andre ting…selvforsyning av mat var/er han spesialist på… men han har også helt klart stjelt mitt hjerte!

Fineste gamle gutten, som vi alle er så ekstremt glade i!

Trygg og god, og samtidig så tøff på mange områder. Vanskelig, men likevell så enkel….Han vet nøyaktiv va han vil, og gir seg sjelden før han får det som han vil….

Full av fart, samtidig som han elsker å ligge med beina i været og ta livet med ro!

Noe kjempe gla i å bade har han aldri vært, det han derimot synes er gøy er å løpe i vannkanten, eller plukke stein opp fra bunnen!

Dette synes han er hysterisk festlig, og kan holde på leeeeenge før han blir i nærheten av lei.

Neeco har oppi gjennom årene vært ett forbilde for mange. Tror rett og slett han utstråler noe som hunder rundt han legger merke til. Han har liksom aldri hatt noen trang for å måtte markere seg. Selv om han innimellom godt kan vise hvem som er sjefen, og sier gjerne ifra om han føler seg urettferdig behandlet. Men stortsett synes jeg han er litt for snill, og finner seg kanskje i litt vel mye.

Uansett er han helt klart verdens beste Neeco!! En helt unik venn, som jeg setter utrolig stor pris på!

Evig takknemlig for at vi har fått så mange fine år sammen, gratulerer med 13 års dagen din! 😀

 

 

Varmere dager

Published 16.05.12 by Christine

Temperaturen stiger sakte men sikkert, og i dag var Narvik faktisk Norges varmeste by 😀

Herlig å slippe å kle på seg masse klær, og ikke minst kunne sitte ute å bare nyte 🙂

image

Små vårtegn 🙂

image

image

image

Koser oss på gresset i hagen, 37 uker i dag 🙂

Lydighet i solskinn !

Published 13.05.12 by Christine

Snakk om å ikke bli klok på været om dagen. Igår var jeg blåfrosen etter å ha vært ute en liten stund. Mens idag kunne vi sitte å kose oss i sola i mange timer! Og hadde igrunn alt for mye klær på meg i forhold til det jeg hadde trengt.

Lykkelig blir man iallefall når været var som idag. Hadde sånn egentlig planlagt dagens trening alt for dårlig, så føler kanskje ikke at det ble helt det store ubytte av den. Mest litt sånn på sparken trening, og  for å aktivisere hundene litt,samt kose seg ute i sola 🙂

Føler at Ia hadde kjempe fremgang den treningshelga vi hadde i april, men nå har vi liksom stangnert litt. Må rett og slett legge en slagplan om vi skal komme noen vei. Og ikke minst begynne å kjede øvelser om vi skal være startklare til høsten,som er planen. Andre ting som vi sliter litt med, og som vi igrunn har slitt litt med hele veien er hennes store trang for at det må skje noe hele tiden. Og da bygger hun kjapt opp frustrasjonen sin, som blir til lyd også koker det litt i toppen.

Ellers fikk hun trent på de fleste øvelsene i klasse 1 programmet, samt at vi gjorde ett lite forsøk på rute trening. For å si det sånn, så er den hunden veldig fokusert på kjegler…og hun skjønner virkelig ikke hvorfor hun ikke får belønning for å løpe til dem…..?? spent på om hun vil skjønne opplegget med å springe inn i ruta, og at hun ikke skal til kjeglene….merker at enkelte ting ikke nødvendigvis trenger å være så enkelt når det kommer til hund og trening :p

Tannvisning og fellesdekk er vel også noe som vi strengt tatt er nødt til å få i boks før vi kan melde oss på en konkurranse eller to… 😉 Stakkars dommeren som skal ta tannvisning på lille Ia…kan hun ikke heller bare smile til dommeren, hadde jo vært så mye enklere…..Hopp over hinder med sitt pusket vi også med, og den er nesten fiks ferdig den  🙂

Emil starta treninga si med å løpe bort å forsyne seg av boksen med jordbær…jaja…han mente vel at han fortjente litt han også. Forsåvidt var han faktisk ganske flink første økta, så jordbæra gjorde kanskje susen? 😉

Fikk til noen kjempe fine runder med ruta, god fart, flott plassering og ingen lyd!! 🙂 Hopp over hinder med både metall apport og treapport. Opptakene hans er virkelig ikke noe å skryte av…men jeg vet ærlig talt ikke hvor mye jeg gidder å terpe på det….han har trossalt holdt på sånn i noen år nå, uten at jeg har tatt skikkelig tak i det. Så er litt redd for at gammel vane blir vond å vende….Noe NM eller landslag skal vi ikke være med på, og for ett eventuelt lp championat tror jeg ikke det vil være opptaket på apporten som er avgjørende faktor.

Tok en fellesdekk sammen med Sunnan…der Emil var i skikkelig lekemodus, og ikke på nært fokusert. Så det resulterte i at han reiste seg og kom løpende etter meg. Gikk tilbake, la han ned på nytt, og denne gangen lå han uten tull og vas. Vi er dessverre rykket tilbake noen hakk siden i høst,så det er fellesdekk med synlig fører som blir trent på om dagen. Kjedelig å rykke tilbake til start, men føler ikke at vi har noe annet valg sånn ting er om dagen….. Det lille jeg kunne glede meg over idag på fellesdekken var at Emil ble liggende helt i ro når den andre hunden plutselig fant ut at hun skulle reise seg og forlate plassen sin. Han valgte å bli liggende selv om ekvipasjen ved siden av skapte uro for han. Kunne godt se at han kom med noen dempende signaler, men at han likevell valgte å bli liggende! 🙂

Helt til sist på dagens trening ble det en liten kjede med Emil. Valgte apport av metall, sitt under marsj, og hopp over hinder med treapport. Metallapporten gikk kjempe fint, sitt under marsj også supert, men da vi kom til hopp over hinder så kom lyden i det jeg sendte han avgårde. Typisk kjedereaksjon av Emil når belønninga uteblir og frustrasjonen bygger seg opp. Men bortsett fra lyden på den siste,så  jobber han effektiv og bra, og øvelsene er fine. Må bare bli flinkere til å jobbe masse med kjeder, ha kommandør og trene på at  belønninga kommer,bare ikke etter hver enkelt øvelse 🙂  Og at han forstår at det ikke nødvendigvis betyr at han gjør feil selv om han ikke får lek eller godis etter en øvelse.

image

Litt fellesdekk 🙂

image

Nam! Ida hadde med jordbær til oss! De forsvant kjapt! 🙂

image

Sunnan kose sæ med litt saftis 🙂

image

Så sliten blir man etter å ha vært ute i sola i mange timer 🙂