Bekkenløsning og aktivisering av hunder…

Publisert 23.02.12 av Christine

image

For to uker siden ble jeg akutt plaget av bekkenløsning, det kom kastet på meg over natta omtrent. Og for meg som ellers er rimelig aktiv til daglig, så er hverdagen ganske annerledes akkurat nå. Og med speilholke utenfor døra den første uka, så ble det ikke noe mindre komplisert å bevege seg rundt.  Noen dager kan jeg våkne opp å være i kjempe fin form, og smertene kommer ikke før på kvelden. Mens andre dager har jeg allerede vondt før jeg kommer meg ut av senga… 😦 Og en gang i blandt har jeg dager der jeg er i kjempe fin form 🙂

Så med andre ord så er det ganske vanskelig å planlegge dagene og ukene. Her får man bare ta utgangspunktet i hvordan formen er når man våkner,også får man legge opp dagen deretter.

De gode dagene prøver jeg å utnytte maksimalt ut av. Og jeg prøver alltid å få til en tur uansett om dagen er god eller ikke, da jeg har merket at jeg fort stivner til om jeg ikke får bevegd meg noe i løpet av dagen. Så en tur gjør stortsett alltid veldig godt, iallefall for hodet som får luftet seg 🙂

Idag har vært en fin dag, og vi har fått masse ut av den føler jeg 🙂 Startet den med å sette en bolledeig til heving, og i mens den sto til heving så tok jeg med meg Neeco og Ia ut på tur. Endelig har vi sparkeføre igjen, så for andre gang denne vinteren så ble det en tur med sparken. Neeco og Ia var elleville begge to, tydelig at det er morro å sparke tur!

Ikke til å legge skjul på at Neeco begynner å bli gammel mann, så jeg forlanger ingenting av han lenger. Men han drar godt fremdeles, og det var ikke mye jeg trengte å hjelpe til. Det går ikke like fort som det gjorde engang i tida, men det viktigste var at hundene virket fornøyde 🙂

Men det ble fort en times sparketur, herlig vær og temperatur 🙂

På tilbaketuren møtte vi ett eldre ektepar som stoppet oss, mannen syns Neeco var så flott og lurte på om det var en pointer. Måtte jo si som sant er at det var blanding av det ja, og mannen sa at det var ikke vanskelig å se 🙂 Og de ble imponert over hannes høye alder og at han fremdeles var så sprek. Fruen var litt mer opptatt av lille Ia som gjorde det hun kunne for å sjarmere, og syns hun var helt nydelig. Og hun ble veldig overrasket da jeg sa hun var fullvokst og at det var en liten gjeterhund.  Mannen derimot lot seg ikke imponere så mye av den lille brune, og konkluderte med at hun sikkert egnet seg dårlig på fjelltur…

Alt i alt var de begge enige om at jeg hadde to flotte hunder, og da kan jeg jo ikke gjøre annet enn å smile og være enig 🙂

Vel hjemme igjen ble det solboller på menyen, kjekt med litt snacks etter en flott tur.

Etter middag tok vi oss en tur på lydighetstrening, Ia fikk være litt sosial først. Men hun blir fort litt småsur på andre store hunder, iallefall om de blir for nærgående og bøllete.  Men så går det seg som regel til, å så lenge de ikke plager henne så er alt i orden 🙂 Lille frøet, noen ganger så trur jeg ikke hun vet hvor lett de egentlig bare kan spise henne om de ville :p

Fikk trent litt fvf med henne, og det gikk veldig bra. Også trente vi på å holde posisjonen sin på plass, og jeg merker at hun stadig klarer å sitte litt lenger for hver gang. Så noe fremgang er det helt klart å spore. Tenkte vi skulle øve på innkalling….men Ia syns det ble for kaldt å sitte så lenge på snøen…så da kom rompa litt opp fra bakken… Tenkte at jeg ikke gadd å terpe noe på det, så da lot vi det være å gjorde heller noe annet. Vil nok aldri gå noen lydighetskonkurranse med henne når det er snø på bakken og minus grader uansett.

Emil fikk komme ut etter at de andre var dratt, han er ikke akkurat så veldig flink til å gå i bånd. Og jeg klarer ikke så mye rykk og napp om dagen, så da er det enklest å la være å ha han i bånd. Hadde lyst til å prøve apportdirrigering med han, dette har vi ikke gjort siden Amokk kurset. Kan vel si det sånn at til å ha gjort dette en økt tidligere så hadde han ikke glemt hvordan det skulle gjøres. Han var kjempe flink og tok riktig hver gang! Så nå gjelder det å kvalitetssikre dette litt, og utfordre han litt mer for hver gang.  Også gjenstår det å se om vi får til hele øvelsen tilslutt….

Litt innkalling med dekk prøvde vi også…men var ikke sånn superfornøyd med det, han kan like gjerne tilby stå som dekk…. og man ser tydelig at han ikke er helt sikker på hva jeg mener når jeg kommer med dekk kommandoen. Så her er det vel bare å korte ned på avstanden, og se om vi finner ut av det 🙂

Sitt under marsj gikk strålende! Yey, endelig ser den ut til å fungere som den skal!

Kjørte også noen runder med fvf, ingen lyd og kjempe flott plassering! Når jeg tenker meg om så hadde han faktisk ikke noe lyd i det hele tatt på dagens trening! JIPPI! 🙂

Lydighet er faktisk ett veldig greit alternativ når jeg sliter med bekkenet, for det er så mye vi kan trene på mens jeg omtrent bare står i ro 🙂

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: