Etter å stortsett ha sløvet bort hele lørdagen, så fikk jeg plutselig en trang til å gjøre noe fornuftig!
Når jeg kledde på meg og gikk ut var det riktig nok opphold og solgløtt….men jeg endte opp med å være både våt og kald før vi gikk inn igjen.
Himmelen bestemte seg nemlig for å servere oss både haggel, og noen våte store filler mens vi trente litt.Det satte riktig nok ingen demper på treninga,og Ia var helt i hundre!
Ingen tvil om at hun har savnet å trene agility den siste tida, og må vel innrømme at handleren også savner det.
Jeg blir helt grønn av misunnelse når jeg sitter på dataen å ser alle filmene av de som løper rundt på agilitybanen. Ser stadig vekk på banetegninger, og drømmer om å kunne løpe de om ikke så alt for lenge! 🙂
Det fantastiske er jo at de siste ukene så har bekkenet mitt stabilisert seg til det bedre, og det er ikke fult så ubehagelig å bevege seg rundt. Jeg blir riktig nok fortere sliten av andre årsaker, og har fått litt vann i bena. Men med tanke på smertene bekkenet serverte meg en lang periode, så klager jeg absolutt ikke nå! 🙂
Vi har ett lite område utenfor garasjen som er akkurat passelig stort til å sette opp noen hopp, og eventuelt slalom. Og det er faktisk ganske mye man kan få trent med bare ett par hoppehinder og en 4-8 pinnersslalom.
Ikke minst ganske mye man kan trene på uten at handleren trenger å løpe fort 🙂
Idag blei det en del fokus på å runde hinder fra baksiden, serpentiner, vanskelige slalominnganger, samt bakombytter på slalomen.
Ia overrasket meg faktisk på den positive siden, innbilte meg at slalominngangene hennes var dårligere enn de faktisk er.
Det ble iallefall en god treningsøkt for oss begge, og godt fornøyd med resultatet! 🙂 Viktig at agilityformen ikke forsvinner totalt, har jo ett håp om at vi skal klare hoppchampionatet i år…… I tillegg er jo planen NO i oktober….. Merker at Emil sine agilityplaner ikke er de helt store…..har jo selvsagt lyst på agilitychampionatet, pluss at det hadde vært morsomt å få til ett cert i sverige også. Men samtidig frister det faktisk mer å få til lydighetsbiten med han….tja…den som lever får se… 😉 Uansett er Emil en del røffere og bøllete på agilitybanen, så det er liksom litt mer «slitsomt» å trene han akkurat nå, lydighet derimot går fint 🙂
Satser på at vi får til litt lydighetstrening med gjengen fremover nå, den siste tiden har det liksom vært noe hver dag som har gjort at vi ikke har hatt tid eller overskudd til å trene. Better days are coming 😉
Neeco, Emil og Ia 