Svangerskap og hund

Det kan by på enkelte utfordringer….men vi står for en støyt 🙂

Har nesten daglig gjennom svangerskapet fått spørsmål om både det ene og andre….så tenkte jeg skulle skrive en blogg om det å være gravid og hverdagen med tre aktive hunder.

Da graviditeten var realitet, bestemte jeg meg for at dette ikke skulle hindre meg i å være aktiv. Så fremst helsa tillot det så skulle hverdagen være mest mulig som normal.

Graviditeten skulle iallefall ikke bli noen unnskyldning for at man ikke kunne gjøre det ene og andre.

Formen var fin i første delen av svangerskapet, jeg var heldig å hadde ingen form for kvalme, men hadde en periode der jeg var enormt trøtt på ettermiddagene etter jobb. I den perioden fikk nok fellestreningene lide litt, fordi jeg rett og slett ikke klarte å holde meg våken etter middagen. Så det ble en periode med lite fellestrening, men mye tur. Ikke at jeg egentlig tror hundene hadde vondt av det, da dette var rett etter sesongslutt, og vi alle mer eller mindre bare hadde godt av ett lite avbrekk.

Så passerte vi halvveis i svangerskapet, og jeg ble ille rammet av bekkenløsning! Dette var skikkelig nedtur for meg, og jeg hadde dager der jeg rett og slett var på kanten til å bli deprimert!

Jeg så for meg ett fire mnd langt mareritt, med understimulerte hunder, og en eier som ikke fungerte til noen ting!  Vi måtte rett og slett ta en dag av gangen. Vi hadde dager jeg såvidt kom meg ut av senga,mens andre dager kunne vi gå tur og kose oss. Men jeg innså ganske raskt at det kom til å bli en stund før vi kunne løpe rundt på agilitybanen.  Heldigvis ble lydigheta redninga treningsmessig etterhvert,litt enklere å tilrette legge den for bekkenet 🙂 Genialt med små korte økter innendørs! Ia fikk bra utbytte av holde posisjon, og ikke gjøre alt i hundre hele tiden.

Vi er veldig prisgitt med beliggenheta av huset vårt, med fjæra og friområder som nærmeste nabo. Den har vært flittig brukt gjennom hele svangerskapet, hundene kan løpe løse og får ut mye energi der.

Etter uke 30 begynte ting å forandre seg igjen, snusket i magen la seg til rette med hodet, og bekkenet mitt ble mer stabilt. Har fortsatt en del dårlige dager, men så absolutt mye flere gode dager 🙂

At siste innspurt av svangerskapet skulle bli bedre enn resten hadde jeg virkelig ikke sett for meg . Selvfølgelig begynner ting å bli tungt, og tempoet kan jeg vel ikke akkurat skryte av. Men jeg har greit med energi, og ett bekken som holder bedre følge.

At jeg skulle klare å delta på agility trening når det gjensto to uker til termin,ja det hadde jeg aldri gjettet for noen uker tilbake.

Men dog er det andre ting som har fått lide, og blitt bort prioritert til fordel for hund og trening. Husmora blandt annet har glimtet med sitt fravær for å si det sånn, men shit au!Har en samboer som har vært gull verdt denne perioden, og han har virkelig stått på og vært forståelsesfull. Og ikke minst mamma som har stilt opp og vært behjelpelig med mye! 🙂

Må også si at hundene har vært fantastiske, de er utrolig tilpasningsdyktige. Imponert over hvor greit de har taklet overgangen fra å være super aktive, til ett mer «normalt» hundeliv. Har selvsagt hatt enkelte perioder der jeg har merket at de har vært litt understimulerte. Men innendørs merker jeg knapt noe til dem, og ikke maser de noe spesielt heller. Fineste voffsene!

Den siste tiden har vi også luftet en del sammen med andre hundevenner, noe både Emil og Ia har satt stor pris på.

Idag har jeg nøyaktig en uke igjen til terminen, og ett nytt kapittel står for tur….spennende tider vi har foran oss, med nye utfordringer 🙂

Så tross noen humper på veien, så syns jeg det har gått bedre enn jeg  kanskje forventet. Syns nesten det er litt uvirkelig at det allerede har gått 9 mnd! Nå er det selvsagt mange som lurer på hvordan jeg skal få tid til tre hunder og en liten baby.  Enn så lenge er jeg veldig positivt innstilt, og har ikke tenkt til å ta noen «sorger» på forskudd.  Vi får bare ta en dag av gangen, også får vi se hvordan det går. Heldigvis er vi to om dette, og  besteforeldre som allerede står på trappa og vil delta 🙂 I tillegg vet jeg at jeg ikke er den eneste i verden som har hund som livsstil, og som i tillegg har klart å ta seg av barn 🙂

Fikk oss en god tur i skogen i formiddag, etterfulgt av litt lydighetstrening med Emil og Ia.

Prøver å få pirket litt på klasse 3 øvelsene med han, og mye av det begynner å bli bra. Så nå gjenstår det bare å ta fatt på neseprøven skikkelig, samt å få kjedet det hele i hop. Idag ble det sitt under marsj, innkalling med dekk, apportøvelser, og  fvf med forflyttninger.

Sitt under marsj er jeg kjempe fornøyd med! Kjapt moment! Innkallinga har vi slitt litt med, men nå ser det ut til at Emil har fått mer forståelse for øvelsen. Han kom i god fart, og hadde kjapp ned dekk 🙂 Både metall og tre apport gikk kjempe fint idag, og pene opptak hadde han også….selv om det nok dessverre ikke er noen selvfølgelighet hver gang. Fvf var pen, og forflyttningene begynner å komme seg uten frustrasjon fra Emil som tror at jeg korrigerer han.

Har fortsatt en plan om å debutere med Ia i løpet av høsten. Det som er lengst fra debuteringsklart er vel den der hersens fellesdekken…blæh! Kan ikke noe for det, men jeg er ikke noe tilhenger av den øvelsen.

Hun fikk kjørt igjennom dekk fra holdt, innkalling,stå under marsj, fvf, og avstand idag. Dekk fra holdt nærmer seg ferdig,mangler avslutninga. Stå under marsj er blitt ett flott moment, men også her mangler vi avslutninga. Fvf er pen den, men må nok finpusses litt mer, deriblandt øve på å holde holdt posisjonen sin lenger enn hun greier pr nå. Avstanden synes jeg hun har hatt fremgang på siden sist. Nå kan jeg stå ett godt stykke fra henne å kommandere sitt, og hun setter seg fint opp. Sitt til dekk er mye enklere synes Ia, og her kan jeg ha enda lenger avstand uten problem.

Innkallinga var det igrunn ingenting å utsette på…bortsett fra at jeg må passe meg litt for at hun ikke begynner å tjuvstarte…for det kan hun fort finne på å gjøre den lille musa. Godt fornøyd med dagens lille lp trening! 🙂

Emil synes det er gøy å apportere !

Reklame