Agilitytrening

Samme dagen som vi hadde så flott sommervær, så heiv vi oss med på fellestreninga til agilityen. Vi har vel ikke vært på fellestrening siden i mars, og da trente de ennå innendørs.

Det er veldig godt å føle at man ikke faller helt ut, er jo igrunn veldig kjekt å bare være tilstede, sånn sosialt sett 🙂 En periode i vinter var det dog mer deprimerende enn oppløftende å være tilstede. Dette fordi jeg så inderlig hadde lyst å trene/løpe selv, men ikke klarte det….så da var det faktisk bedre å holde seg hjemme, enn å pine seg selv med å være der.

Men nå har pipa fått en annen lyd, og ikke minst når været var så bra!  Da kan det være reine skjære terapien å være på trening, og kose seg sammen med gode venner 🙂

Banen under her var den som ble satt opp på treninga

Første økta med Ia surra vi mest rundt med bokstrening og litt tunnel.Mye bra vi fikk trent på, og Ia var veldig gira!

Andre økta prøvde vi oss litt mer på selve banen, riktig nok en god del oppdeling av den. Ia er fremdeles veldig avhengig av at jeg kan løpe og vise vei, og er vanskelig å sende henne langt fremfor meg. Så når starten på banen igrunn bare var en lang løpestrekke så ble det en utfordring. Satte Ia igjen på starten og plasserte meg mellom hinder nr 3 og 4. Ia er kjapp og før jeg hadde klart å bevege meg noe særlig så var hun på høyde med meg igjen, så vi kom oss til lengden, også var det stopp igjen.  Så da ble neste etappe å sette henne igjen foran hjulet, også gikk jeg opp til røret,  startet henne, og da kunne vi kjøre helt frem tom slalomen.  Slalomen har hun bra flyt i, så den fullfører hun selv om jeg blir hengende bak. Men så rekker jeg igjen ikke opp før hun er ferdig, og får henne derfor ikke frem og over hinder 13. Så da delte jeg banen inn i en siste del, og kjørte fra hinder 11-16/17.

Testet både ut foranbytte før hinder nr 15, og bakombytte på hinder nr 16. Men var vanskelig å komme seg i mål uansett, fordi jeg på begge byttene var nødt til å trykke på før å få henne over hinder 17. Så uten hjelp eller belønning på slutten så kom vi oss bare til hinder nr 16. Likevell veldig fornøyd med Ia, hun gjør jo bare som hun får beskjed om. Og deilig var det å få trent litt «bane»igjen, noe jeg også merket hundene syns 🙂

Emil er jo en del mer selvstendig, så da blir det litt enklere på mange steder.  Lot han sitte igjen på starten, så plasserte jeg meg ca på høyde med hjulet. Men ser at på banen som ble satt opp sto nok lengdehinderet litt mer vridd mot den høyre tunnelinngangen, og ikke som på tegningen. Så her ble det en utfordring å få Emil til å ta venstre og ikke høyre rør inngang. Vi klarte det ett par ganger, men ideelt sett skulle jo jeg løpt og plassert meg bedre, noe jeg ikke klarte 😉 Haha, tror jeg gjorde ett tappert forsøk…men det ble vel mer løping på stedet enn det gikk fremover!

Når vi da startet fra nr 6, så kunne vi kjøre resten av banen ut. Fra 9-10 måtte jeg bruke threadel før å få Emil inn i riktig rørinngang. Fikk ett riv på nr 9 en gang da jeg gjorde armbevegelsen min forsent. Men når jeg timet riktig så var det ingen problem eller riv.

Syns det funket best med bakombytte 15-16 med Emil, men også med han ble det litt tull på slutten siden jeg ikke klarer trykke på som jeg burde der.

Glimrende fornøyd med Emil etter den treninga, og eneste rivet han hadde var på den dårlige timinga mi med threadel armen! Ikke verst når det er lenge siden sist vi har vært på trening, og heller ikke hatt noen banetrening på en evighet 🙂

Kan leve lenge på den følelsen, og herlig å se at vi ikke mister agilityformen helt. Emil blir jo ikke noe yngre, og jeg er veldig sugen på det siste certet i agilityen med han. Samt at det selvsagt hadde vært morro med ett svenskt championat kanskje? 😉 Tiden får vise, drømmen er der !

Reklame