Emil

All posts in the Emil category

Hyttekos

Publisert 05.04.12 av Christine

Tradisjon tro blei det også i år noen dager på fjellet på hytta.  Toget var beste alternativ i år,kortere vei til hytta fra stasjonen,enn om vi skulle tatt bilen opp.  Ikke så mye snø på fjellet i år,så sporene var harde og det gikk kjempe fint å gå uten ski 🙂 Men må ærlig innrømme at det er ufattelig kjedelig at dette er andre påsken på rad jeg ikke får gått skiturer. Forrige påske skadet jeg kneet og humpet rundt på krykker til langt uti mai,og i år krangler bekkenet så det begrenser seg med aktivitet. Prøver å være oppfinnsom å tenke alternativt, men i lengden så kan det bli kjedelig. Var likevell veldig godt å komme seg til fjells en tur, og kose seg på hytta. Noen turer til fots i nærområdet ble det,og masse hyttekos.

Den ene natta kom det ganske mye snø, så Ia og Emil fikk virkelig brynt seg i all snøen på dagen.  Deilig med slitne og fornøyde hunder, så man kan kose seg med god samvittighet på kvelden. Det som er så kjekt når man er på hytta er jo at hundene går løse hele dagen 🙂

Påskebesøk fikk vi også, av Monica og lille Helle som akkurat er blitt 4 mnd.  Herlig med litt babykos på fjellet, kjenner jeg gleder meg veldig til det er vår tur. Ia  var kjempe nysgjerrig på den lille søte, og ville veldig gjerne være i nærheten. Tror hun kommer til å bli en super «storesøster» 🙂

Neste påske vil jo vårt snusk være ca 9 mnd, så da blir det sikkert litt skiturer med pulk og div 🙂 Satser på at påsken 2013 blir uten knall og fall, og med ett bekken som er tipp topp 😀

Ett av høydepunktene under årets påske ble jo helt klart for min del rypemiddagen!  Det er virkelig noe eget over den middagen på fjellet hver påske.  Selvskutte ryper, og en middag som tilberedes fra man omtrent står opp og til vi spiser på kvelden. Og når man etterhvert utover kvelden kommer seg til hektene etter å ha spist seg trillrund, så venter det kortspill og annen hyttekos ❤  På det meste har vi vel vært 12 stk til bords der oppe,  stemninga blir ganske høy utover kvelden da 🙂

I år var vi 6 stk(+ magen), svigers med sønner og kjærester 🙂 Det ble vel spist 8-9 ryper med tilbehør, så matlysta var det ingenting i veien med:)  I år ble tradisjonen «en kort og en lang» byttet ut med «presidenten».  Morsomt med nye kortspill, og nybegynner flaksen var med meg, så ett par seiere ble det 🙂

Emil er nok litt skuffet over at han nok en gang ble snytt for de lange morsomme skiturene som han elsker, men en liten runde med matfar ble det og det var helt tydelig midt i blinken. Ia var med på en litt lengre  skitur sammen med sambo og svigerfar, mens Emil holdt meg med selskap på hytta.  Neeco har forresten vært igjen i byen sammen med mamma, og han har storkost seg der.

Enda noen dager igjen av påsken, håper på noen flere godværsdager.  Tar en dag av gangen, så får vi se om vi finner på noe spennende 🙂

Borte bra,men hjemme best. Så det blir nok dagsturer rundt omkring i såfall, litt hyttebesøk her og der kanskje 😉

image

Emil og Ia på toget på vei opp på hytta.

image

Herlige forhold!

image

Fangkos 🙂

image

Emil gleder seg til hyttetur

image

Fremme nå?

image

Etter skitur er det godt å slappe av i dunjakka

image

Faktisk så deilig at man sovner der 🙂

imageHelle 4 mnd

image

Ia er glad i nærkontakt og varme

På vei ned fra fjellet igjen, snille hunda på toget 🙂

Bursdagsblogg :)

Publisert 26.03.12 av Christine

Syns det er helt ufattelig at aussiegutten vår blir 7 år allerede!  Syns ikke det er lenge siden jeg var nede hos oppdretter å kiket på de som valper!  Men det er alså 7 år siden nå i april,det har vært 7 fine innholdsrike år 🙂

De har bare gått ubegripelig fort, og du verden så mye morro man har hatt.

Emil er og blir en skøyer, og en skikkelig Emil i rette forstand. Han finner alltid på sprell, og er glad som dagen er lang.  Han gjør stortsett alt i beste mening, selv om det kanskje ikke alltid virker sånn.

Innimellom tror jeg ikke Emil vet hvor stor han er, eller så bryr han seg ikke om det. Han tror nemlig han får plass overalt, og ender stadig vekk opp med å velte ting overende. Men vi som er rundt han hver dag er mer enn klar over det, så vi blir liksom ikke overrasket, og vi vet å ta forhåndsregler på enkelte ting 🙂

Han er igrunn ikke så ulik Tigergutt i hundremeterskogen der han spretter rundt……

Også er han verdens største kosegutt når han bare har tid til det, kan sitte leeenge å kose 🙂

Stumpen og Emil, da vi var på besøk hos oppdretteren i Sandefjord 2008

Idag har det ikke vært så veldig mye action på bursdagsbarnet, da matmor har hatt tusen andre ting å gjøre. Trøster meg med at han fikk seg en god trening med agility igår 🙂

En liten tur i dagens grisevær har det blitt, også har de fått mye snacks i løpet av dagen, og ett aldri så lite festmåltid til kvelds!

Da jeg var i bokhandelen for en ukes tid siden kom jeg nemlig over denne boken:

Og den var så billig at jeg kunne ikke unngå å kjøpe den. Det står masse morsomme oppskrifter ,alt fra hundekjeks til store gourmet/festmåltider. Og det passet jo perfekt å prøve seg på en av fest oppskriftene nettopp idag.

Mange av oppskriftene inneholder ganske mange ingridienser, så det er ganske spennende.  Valgte en som ikke var fult så krevende idag, og var spent på om den ville falle i smak.

Emil og Neeco spiser stortsett alt de får servert, men var vel mest spent på Ia.  Hun er som regel ikke noe kresen i matveien hun heller, men innimellom kan hun synes at biter blir for store eller at hun ikke vil ha.

Men dette falt helt klart i smak hos dem alle tre, og skålene ble grundig rengjort når de var tomme. Neeco hadde det rimelig travelt med å få godsakene i seg…noe som resulterte i at det ble mye gris utenfor skåla…. undertegnede måtte frem med vaskekosten etterpå….men så lenge de koser seg så overlever jeg en kjapp gulvvask . Og såvidt jeg vet så er det vel sånn det er når man har bursdagsfeiring i hus! 😉

Nå lader vi opp til en ny dag i morgen, og håper på litt mer sprell på hundefronten enn det har vært idag 🙂

e

Årets hund og klubbmestere

Publisert 11.03.12 av Christine

Forrige uke var det årsmøte i hundeklubben vår 🙂 Årsmøte er en veldig grei oppsummering av året som har gått, samt at de som har oppnått div ting får både heder og ære 🙂

Siden jeg sitter i styreverv, så vet jeg jo det meste på forhånd.Men jeg kan likevel ikke gå offentlig ut med det før årsmøte, så det gjelder å ha tunga rett i munnen 😉

Kan vel trygt si at vi grabbet til oss en del den kvelden, men så har også 2011 vært et kanon år resultat messig for vår del.

Klubbmesterskapet i lydighet og agility ble arrangert i forbindelse med rallarutstillinga, og der deltok Emil i lp/ag/hopp, mens Ia gikk ag/hopp.

Resultatet etter klubbmesterskapet for vår del ble sånn:

Ia klubbmester hopp liten 3

Emil klubbmester hopp stor 3

Emil klubbmester lydighet klasse 2

Begge to disket i agility, Emil fordi han tjuvet på felt og jeg ikke syns det var greit, Ia fordi hun tjuvstartet på starten, hoppet første hinder og jeg valgte å ta henne tilbake å starte på nytt. Shit happens, men lover og regler er til for å følge 🙂

 

 

Hvert år blir det også kåret årets hunder i Jakt,Agility,Lydighet,Bruks og utstilling.

Og for første gang i historien var klubben nødt til å dele prisen for årets agility hund, dette fordi to hunder hadde nøyaktige like gode resultater! Agility gruppa har hatt ett fantastisk år, så det er jo strengt tatt bare kjempe gøy at noe sånt skjer 🙂

I 2011 ble det alså Emil og Bianca som delte prisen årets agility hund ! 😀 Kjempe stolt over prestasjonene hans! 🙂

I tillegg stakk Emil av med prisen for Årets lydighets hund 2011 også!! 😀

Nå har Emil fulgt godt opp i sporene til Neeco. Neeco har vel vært årets ag hund to ganger mener jeg, og årets lp hund ett år 🙂 Morsomt å tenke tilbake på Neeco sine glansdager, mye morro hadde vi sammen! 🙂

 

 

 

 

 

Terapi hunder

Publisert 05.03.12 av Christine

Helga har vært rimelig rolig for vår del. Lørdagen var jeg en liten tur innom agility gjengen som hadde treningsamling. Mest bare for å være sosial, og skravle litt. Etterpå ble det en liten tur med Emil og Ia så de fikk løpt av seg litt overskuddsenergi. På kvelden ble jeg med agility gjengen ut å spiste, kjempe koselig som alltid! 🙂

Egentlig hadde jeg tenkt å hive meg med å trene litt agility på søndagen, men formen var ikke tipp topp så det ble dårlig med trening.

Fikk oss en liten tur i fjæra, i nydelig solskinn! Og sola er faktisk begynt å varme litt også! Riktig så deilig var det å kjenne solstrålene som varmet på kroppen! 🙂

Fikk lurt inn noen økter med lydighet i løpet av søndagen med både Emil og Ia.

Ia fikk terpe mer på stå under marsj, med variert resultat. Helt tydelig at forståelsen for kommandoen ikke er 100% enda. Men innimellom glimter hun til, og får til noen perfekte stopper! 🙂

Innkalling trente vi også på, der jeg varierte på å belønne fart,innkomster og bli sittende igjen. Får meg innimellom noen aha opplevelser, det er helt klart at ingen hunder er like når det kommer til å trene dem, selv ikke mine tre kan jeg trene likt.

Også ble det en god del terping på fvf, der var det mye rart å spore…..til tider gikk hun knallbra, flott posisjon og kontakt…mens så plutselig var hun absolutt ikke der hun skulle være. Mulig det har en sammenheng med at vi trener stå under marsj, og at hun dermed blir litt usikker. Men hun har kjappe fine holdter, og riktig plassert på dem 🙂

Avstandskommandering trente vi innendørs, da hun ikke er alt for happy med å bli liggende på is eller snø. Den begynner å komme seg, og hun har kjappe fine skifter. Kan stå ganske langt unna henne å kommandere dekk fra sitt, men ikke fult så langt fra dekk til sitt. Fra dekk til sitt er vi vel oppe i en meter tror jeg, så vi har enda litt igjen før vi er i mål 🙂

Emil fikk kjørt seg noen økter med stå/sitt/dekk under marsj. Og jeg blir så lykkelig når jeg ser at disse tingene ser ut til å ha falt på plass. En sjelden gang kan det komme noe annet enn det jeg ber om, men vil si at vi ligger på 90% riktig. Han er jo ingen robot, og så mye som vi har slitt med dette tidligere så er jeg absolutt fornøyd 🙂

Innkalling med dekk jobber vi iherdig med, men jeg er ikke sånn superfornøyd med kjappheta hans i dekken. Jeg vet med sikkerhet at den kan bli mye bedre. Så her har vi litt å jobbe med før jeg kan si at det begynner å bli bra.

Fvf var upåklagelig, fikk trent på vendinger på stedet også. Vendinger på stedet har tidligere vært preget at lyd og frustrasjon hos Emil, rett og slett fordi han mer eller mindre har tolket det som korrigering. Kan vel si at jeg var rimelig happy når det på denne økta ikke kom så mye som ett pip fra han! 🙂

Kjørte en innkalling med stå også, super fart og perfekt stopp! 🙂 Avstand med sitt og dekk gikk også smertefritt, og det med meg 10 meter unna,så var det bare at denne avstanden gjerne skulle inneholdt en stå også da….  Vi får se hva vi kan gjøre med det etterhvert.

Idag har det vært nok en dag med strålende solskinn, og herlig  temperatur. Vi har også passet Varro, som stadig vekk vokser seg større. En herlig liten kelpie gutt, som passer veldig fint inn i min lille flokk 🙂 Og med det flotte været som vi hadde i dag så kunne vi ikke sitte inne å se på det.

Neeco har vært i storveis form den siste tiden, så da tenkte jeg det kunne være på sin plass at han fikk være med på en litt lengre tur. Så da ble det tur med de tre kortpelsete idag. Skulle gjerne hatt Emil med også, men det kan fort bli litt mye å holde styr på, spesielt nå som jeg ikke er helt 100% selv. Og når vi i tillegg skulle bevege oss rundt på ett område der vi nok helt sikkert kunne møte på både hester, hunder og masse folk syns jeg det holdt greit med tre stk.Man skal jo helst ha kontroll på gjengen også.

Vi hadde en riktig så fin tur, der vi stoppet og spiste nistemat før vi gikk hjemover igjen,og vi møtte både på masse folk, hunder og hester. Varro syns nok hestene var litt store og skumle, mens Neeco og Ia ikke brydde seg spesielt om dem,

Dager som dette er gull verdt! Og det veier liksom opp for alle de andre dagene som ikke er like gode. Merker helt klart at magen begynner å bli stor, men jeg prøver å holde meg i aktivitet så godt det går 🙂

Sånn sett er jeg veldig glad for at jeg har hundene, de hjelper meg gjennom hverdagen. Uten dem hadde det nok fort blitt til at jeg bare hadde blitt sittende inne, eller holdt senga istedet for å stå opp. For meg er hundene ren terapi, og jeg har vanskelig å se for meg en hverdag uten dem 🙂

image

image

image

image

image

På glattisen!

Publisert 02.03.12 av Christine

Etter noen fine dager med masse herlig snø, så kom mildværet igjen! Så nå er det glatt stortsett overalt! Dette er absolutt det verst tenkelige underlaget for mitt bekken! Igår skulle vi egentlig på lp trening, men det var bare å glemme når det kun var is så langt øye kunne se ! 😦

Heldigvis for oss, så er fjæra ett glimrende alternativ når været blir sånn. Der er det alltid partier som ikke er glatte, og man kan bevege seg uten å være redd for å pådra seg mer ubehag.

Når vi har fulgt fjæra ett stykke bortover så kommer vi til en liten skog . Der var det også fint å gå idag, mildværet hadde ikke fått smelta vekk all snøen der. Så det lå enda ett lite snølag igjen,perfekte forhold for oss 🙂

image

For å gi hundene litt mer utfordring på turene, så er det veldig morsomt å sende de opp på forskjellige ting. I tillegg syns begge to dette er veldig gøy selv! Ofte kan jeg oppleve at de uten beskjed fra meg løper opp på forksjellige hauger eller lignende.  Idag fant de en diger snøhaug som de lekte på. Blei også litt snøballkasting, så de fikk virkelig trimmet seg opp og ned 🙂

image

Emil syns også sånne snøhauger er perfekte til å rulle eller ake seg nedover på! Skikkelig morsom og herlig fyr han der!

image

Årets Arbeidende Heeler 2011

Publisert 27.02.12 av Christine

Litt gammelt nytt, men har helt glemt å gjøre ære på den lille brune her i bloggen!

Heeler klubben ønsket at de som hadde konkurrert med heelerne sine i 2011 skulle sende inn resultater til klubben.

Ia hadde en lang meritt liste på agilityen, samt en karaktertest vi kunne sende inn som resultat.

Og det skulle vise seg at Ia knuste alle konkurrentene sine, og var overlegen poengmessig!

Dermed ble Ia årets arbeidende Heeler 2011, i Norsk Lancashire Heeler Klubb 🙂 Flinkeste lille Ia! 😀

For 2012 er jeg veldig spent på hva vi klarer å prestere, har jo planer om litt av hvert….. 😉

Er dessverre ikke medlem i aussieklubben, så der får vi ikke være med å konkurrere om diverse ting 😦 Blir fort dyrt når man skal være medlem i både det ene og det andre…. ulempen ved å ha forskjellige raser….

 

 

 

TGIF!

Publisert 24.02.12 av Christine

image

Ingenting er som når helga kommer, og fredagsroen inntar huset! Det er noe helt eget over den her dagen i uka 😀 vi startet dagen ganske rolig, men så fikk jeg plutselig ånden over meg. Og vips så hadde jeg klipt 52 klør,samt pusket litt med pelsen til Emil. Ia sine klør må jeg klippe ganske ofte,hun sliter de ikke selv. Emil og Neeco sine går jeg over i ny og ne,de blir litt mer slitt på egenhånd. Etter litt fredags spa så tok jeg Emil og Ia med på tur.  Litt kaldere ute idag,men absolutt flott turvær. Prøver å variere turterrenget mest mulig,jeg har en tendens til å bli lei om man går de samme løypene ofte. Innbiller meg at det er mer spennende for hundene å ikke lese samme avisen hver dag også 😉 Akkurat nå blir det ikke de mest utfordrende terrengene eller bratteste løypene,men utvalget er likevell ganske greit.  På dagens tur fikk vi selskap av to pointer gutter med eier. Den ene var ganske gammel og gjorde ikke mye vesen av seg,mens den på 7 mnd var fantastisk skjønn 😉 Emil syns d var litt ambivalent med selskapet,og måtte flere ganger ha bekreftelse fra meg at tingenes tilstand var greie. Han gadd ikke bry seg med å hilse på den gamle hunden,og den yngste var helt okey siden den tydelig ikke ville ha noe bråk. Ia syns ikke å bry seg stort om verken det ene eller andre. Hun heiv seg med på litt lek når pointeren inviterte,men ellers trippet hun bare gla og fornøyd rundt 😉

I det siste har jeg syns at Neeco har begynt å få litt mye fett i pelsen, og ikke nødvendigvis duftet så godt. Og idag var alså dagen for å gjøre noe med det. Har ikke villet gjort det tidligere, siden det har vært så kaldt ute. Men sjekket langtidsvarslet, og det er ikke meldt så kaldt en tid fremover, så da tenkte jeg det passet bra å gi han ett bad.

Dette er ikke noe han setter veldig pris på, men han finner seg nå i det. Også vet han at det alltid vanker noe godt, så da går det greit 🙂

Etterpå plasserte vi senga foran peisen med fyr i, så han fikk ligge der å tørke 🙂 Nå er pelsen god og mjuk, og han dufter godt !

Roen har senket seg, hundene har fått hver sitt griseøre, og vi tobeinte koser oss med god mat og tv kos 🙂

God helg! 🙂

image

Bekkenløsning og aktivisering av hunder…

Publisert 23.02.12 av Christine

image

For to uker siden ble jeg akutt plaget av bekkenløsning, det kom kastet på meg over natta omtrent. Og for meg som ellers er rimelig aktiv til daglig, så er hverdagen ganske annerledes akkurat nå. Og med speilholke utenfor døra den første uka, så ble det ikke noe mindre komplisert å bevege seg rundt.  Noen dager kan jeg våkne opp å være i kjempe fin form, og smertene kommer ikke før på kvelden. Mens andre dager har jeg allerede vondt før jeg kommer meg ut av senga… 😦 Og en gang i blandt har jeg dager der jeg er i kjempe fin form 🙂

Så med andre ord så er det ganske vanskelig å planlegge dagene og ukene. Her får man bare ta utgangspunktet i hvordan formen er når man våkner,også får man legge opp dagen deretter.

De gode dagene prøver jeg å utnytte maksimalt ut av. Og jeg prøver alltid å få til en tur uansett om dagen er god eller ikke, da jeg har merket at jeg fort stivner til om jeg ikke får bevegd meg noe i løpet av dagen. Så en tur gjør stortsett alltid veldig godt, iallefall for hodet som får luftet seg 🙂

Idag har vært en fin dag, og vi har fått masse ut av den føler jeg 🙂 Startet den med å sette en bolledeig til heving, og i mens den sto til heving så tok jeg med meg Neeco og Ia ut på tur. Endelig har vi sparkeføre igjen, så for andre gang denne vinteren så ble det en tur med sparken. Neeco og Ia var elleville begge to, tydelig at det er morro å sparke tur!

Ikke til å legge skjul på at Neeco begynner å bli gammel mann, så jeg forlanger ingenting av han lenger. Men han drar godt fremdeles, og det var ikke mye jeg trengte å hjelpe til. Det går ikke like fort som det gjorde engang i tida, men det viktigste var at hundene virket fornøyde 🙂

Men det ble fort en times sparketur, herlig vær og temperatur 🙂

På tilbaketuren møtte vi ett eldre ektepar som stoppet oss, mannen syns Neeco var så flott og lurte på om det var en pointer. Måtte jo si som sant er at det var blanding av det ja, og mannen sa at det var ikke vanskelig å se 🙂 Og de ble imponert over hannes høye alder og at han fremdeles var så sprek. Fruen var litt mer opptatt av lille Ia som gjorde det hun kunne for å sjarmere, og syns hun var helt nydelig. Og hun ble veldig overrasket da jeg sa hun var fullvokst og at det var en liten gjeterhund.  Mannen derimot lot seg ikke imponere så mye av den lille brune, og konkluderte med at hun sikkert egnet seg dårlig på fjelltur…

Alt i alt var de begge enige om at jeg hadde to flotte hunder, og da kan jeg jo ikke gjøre annet enn å smile og være enig 🙂

Vel hjemme igjen ble det solboller på menyen, kjekt med litt snacks etter en flott tur.

Etter middag tok vi oss en tur på lydighetstrening, Ia fikk være litt sosial først. Men hun blir fort litt småsur på andre store hunder, iallefall om de blir for nærgående og bøllete.  Men så går det seg som regel til, å så lenge de ikke plager henne så er alt i orden 🙂 Lille frøet, noen ganger så trur jeg ikke hun vet hvor lett de egentlig bare kan spise henne om de ville :p

Fikk trent litt fvf med henne, og det gikk veldig bra. Også trente vi på å holde posisjonen sin på plass, og jeg merker at hun stadig klarer å sitte litt lenger for hver gang. Så noe fremgang er det helt klart å spore. Tenkte vi skulle øve på innkalling….men Ia syns det ble for kaldt å sitte så lenge på snøen…så da kom rompa litt opp fra bakken… Tenkte at jeg ikke gadd å terpe noe på det, så da lot vi det være å gjorde heller noe annet. Vil nok aldri gå noen lydighetskonkurranse med henne når det er snø på bakken og minus grader uansett.

Emil fikk komme ut etter at de andre var dratt, han er ikke akkurat så veldig flink til å gå i bånd. Og jeg klarer ikke så mye rykk og napp om dagen, så da er det enklest å la være å ha han i bånd. Hadde lyst til å prøve apportdirrigering med han, dette har vi ikke gjort siden Amokk kurset. Kan vel si det sånn at til å ha gjort dette en økt tidligere så hadde han ikke glemt hvordan det skulle gjøres. Han var kjempe flink og tok riktig hver gang! Så nå gjelder det å kvalitetssikre dette litt, og utfordre han litt mer for hver gang.  Også gjenstår det å se om vi får til hele øvelsen tilslutt….

Litt innkalling med dekk prøvde vi også…men var ikke sånn superfornøyd med det, han kan like gjerne tilby stå som dekk…. og man ser tydelig at han ikke er helt sikker på hva jeg mener når jeg kommer med dekk kommandoen. Så her er det vel bare å korte ned på avstanden, og se om vi finner ut av det 🙂

Sitt under marsj gikk strålende! Yey, endelig ser den ut til å fungere som den skal!

Kjørte også noen runder med fvf, ingen lyd og kjempe flott plassering! Når jeg tenker meg om så hadde han faktisk ikke noe lyd i det hele tatt på dagens trening! JIPPI! 🙂

Lydighet er faktisk ett veldig greit alternativ når jeg sliter med bekkenet, for det er så mye vi kan trene på mens jeg omtrent bare står i ro 🙂

 

Geniale greier!?

Publisert 09.02.12 av Christine

Ser til min store forskrekkelse at jeg enda ikke har blogget etter kurshelga med Siv, skal se om jeg kan få gjort noe med det om ikke så alt for lenge 🙂

Men en ting som jeg har brukt en del etter kurshelga med tips fra Siv, er omvendt lokking.

Har slitt en del med fremgangen hos Ia når det kommer til å holde posisjonen sin. Det blir veldig mange adferder på en gang hos den lille hunden, og hun blir kjempe frustrert når hun ikke forstår. Og da kommer det gjerne piping,pistring og ett hav av triks eller ting hun kan godt.  Ett eks er når vi trener ligg og bli. Når jeg da prøver å dra ut tiden litt, så kommer det gjerne lyd. Og om jeg da prøver å vente henne ut for å se om hun blir stille, ja så kommer alle triksene på rad og rekke…..Og sånn går det i en evig rund dans….  Har faktisk aldri vært borti en hund som har så dårlig tid og tålmodighet som lille frøken Ia. Nå har vi ikke akkurat vært flinkest i å trene på å holde posisjoner, og hun er jo mye grunntrent i at hun skal løse oppgaver selv. Noe hun prøver å oppfylle til de grader, så det er vel kanskje ikke uten grunn ting er som de er, og i utgangspunktet ikke hennes feil 🙂

Enkelte ting går derimot mye enklere. Sånn som innkalling med sitt,eller startene på agility. Da kan hun sitte i ro, og uten lyd….

Men nå har vi alså begynt å ta i bruk omvendt lokking i treninga, og  jeg syns faktisk at jeg kan spore fremgang. Så treninga om dagen går stortsett i å holde posisjoner, enten dekk eller sitt, og forholde seg rolig i holdt posisjonen.  Pga vær og føre utendørs den siste tida så har treninga begrenset seg til å bare skje inne.

Men i går benyttet jeg anledningen til å trene på dette i pausen på agility treninga. Masse forstyrrelser rundt henne,  og hunder som passerte rett bak henne mens hun skulle sitte eller ligge i ro. Noe hun taklet kjempe bra, så det kan se ut for at det går rette veien! 🙂 Men vi har enda en bit igjen før vi når målet, også gjenstår det å se om vi klarer å komme noen vei. Med tid og stunder så skal jeg jo fjerne denne lokkingen på ett vis også, og da er jeg spent på hva som skjer…. Målet pr nå er å få til en økt om dagen med dette, og prøve å få trent på det i andre settinger enn bare her hjemme.

Som sagt så var vi på agility trening en liten tur. Etter en uke med lite action både på meg og hundene var det godt å komme seg litt ut blandt folk.  Selv er jeg ikke så veldig bevegelig av meg, og noe løping blir det fint lite av, men noe kan man trene på likevell. Og med Ia så var det slalom trening vi hadde fokus på igår.  Hun har liksom alltid hatt en tendens til å hoppe ut en pinne for tidlig på slalomen når jeg er på venstre side av henne. Ikke om jeg er nært slalomen, eller om vi skal rett frem. Men visst jeg derimot øker distansen fra henne, eller hun ser at jeg begynner å bevege meg i en annen retning så kommer hun alltid ut en pinne for tidlig.

Så dette var noe jeg hadde lyst til å terpe litt mer på igår.  Løste det med å ha ekstern belønning i enden av slalomen,  og ikke en gang feilet hun. Uansett hvor langt ifra jeg var, så fullførte hun hele slalomen.  Neste gang skal jeg prøve å utfordre henne enda mer, så kanskje det sitter etterhvert 🙂

Emil fikk seg også ett par økter, og det er stor fare for at han kommer til å bli veldig selvstendig på banen etter dette svangerskapet…. Skal bli morsomt å se hva som skjer når jeg plutselig skal begynne å løpe sammen med han igjen! 😉

Blei ellers en del slalom og felt trening på han, og han var veldig happy for å få trent litt 🙂 Fornøyde hunder gir fornøyd eier 😀

 

 

 

Mål og planer 2012

Publisert 04.02.12 av Christine

Så var det vel i grunn på tide å se litt på mål og planer for sesongen 2012, i utgangspunktet hadde jeg vel sett for meg 2012 litt annerledes enn hva det nå blir.

At 2011 var en brak sesong for vår del er vel ingen hemmelighet, iallefall ikke om man ser tilbake på resultater vi fikk.

Kort oppsumert ble resultatene etter sesongen 2011 sånn :

Emil:

4 cert i agility

2 cert i hopp, derav 1 NKK cert

Hoppchampionat

1.premie klasse 2, med opprykk til klassse 3 lydighet.

Så i bunn og grunn syns jeg vi fikk god uttelling av sesongen. Nå hadde jeg også håpet på debut i bruks og kanskje en blodspor prøve, men måtte bare innse at vi ikke hadde nok timer i døgnet til å gjennomføre det også. Utstilling med Emil ble ikke prioritert i 2011, da utstilling ikke er det vi velger å bruke tid og penger på. Han er nuch, og har to cacib i Norge, så ser ikke helt vitsen i å stille han mer. Kunne selvsagt tatt han med til utlandet, men som sagt tid og penger 🙂 Nå er han veteran om litt over ett år, så da åpner det seg nok en liten mulighet for at han entrer ringen igjen.

Ia:

3×0 feil i klasse 1 agility, opprykk til klasse 2

1×0 feil klasse 2 agility

5x0feil klasse 2 hopp, opprykk til hopp 3

3x cert i hopp

4.plass Norwegian Open 2011

1xcert og BIR

1xres cert,2btk, NKK

Som resultatene gjenspeiler var nok fokusen med Ia mest på agility fronten i 2011. Hun ble også stilt ut to ganger med bra resultat, men vi får jakte videre på NKK certet og championatet 🙂 Det aller morsomste var nok plasseringa på NO, helt uventet og fantastisk herlig følelse! 😀

På høsten fikk vi tid til litt andre ting også, og vi fikk trent både lydighet og blodspor.

Men så var det målene for 2012 da, planene var mange. Ett av dem var å få Ia startklar til NM i juni, og for at det skulle være realistisk så må vi samle to napp til i agility. Men nå har det seg  jo sånn at jeg er gravid og har termin 8 juni, alså helgen etter NM går av stabelen.  Så det  å starte NM i år med henne lar seg vel vanskelig gjennomføre, ikke med meg som handler iallefall. I tillegg hadde jeg enda en stor plan med henne dette året, nok en ting som vi må avskrive. Heldigvis er Ia enda forholdsvis ung, så det kommer nok flere muligheter. Men iallefall så må agility planene våre for i år redigeres litt.

Nå gleder vi oss alle sammen her til å få baby i hus,trille turer og alt annet som hører med 🙂

Planene rundt agilityen er også mer eller mindre klare. Siden det ikke blir noen NM på Ia i år, så velger jeg å ikke starte henne i agility igjen før vi har fått sikrere felt på mønet og stigen. Så vi kommer til å bruke sommeren på mye felt trening, så satser vi på en ny debut igjen til midnattsolhoppet kanskje ? Hopp messig mangler hun storcertet, noe som heller ikke ser ut til at vi får muligheten til å prøve oss på før midnattsolhoppet.  Så det ligger vel litt i kortene at det ikke blir så mange stevner før sommeren, og at vi satser på en høstsesong i stedet.

Det vi derimot skal prøve å få til før sommeren er en lydighetsdebut, og premiering på en blodsporprøve eller to 🙂

Ser ut for at det kan bli en rolig agility sesong for Emil også, jeg tror sånn egentlig at han har gjort sin karriere på de større mesterskapene. Men det betyr ikke at vi gir slipp på agilitykarriera hans, på ingen måte. Vi har enda mange ting vi jakter på, og som jeg håper vi kan klare å få til 🙂 Håper vi kanskje finner noen stevner på svensk side til høsten som vi kan delta på, hadde vært gøy. Også har jeg veldig lyst å melde han på blodsporkonkurranser,han viste gode takter i sporet sist 🙂

MÅL  2012

Emil

  • Agilitychampionat, caciag
  • Cert i sverige, hopp/agility
  • 1.premie klasse 3 lp
  • 1.premie blodspor

Ia

  • Hoppchampionat
  • Opprykk til ag 3
  • Hoppcert i sverige
  • 1.premie klasse 1 lp
  • Premiering på blodsporprøve
  • Topp 10 plassering på NO 2012
  • Norsk utstillings champion

Vel,vel ambisjonene er mange, og målene relativt høye. Og med baby midt oppi alt dette, så er det slettes ikke sikkert at dette er noen realistiske mål. Men den som intet våger, intet vinner 🙂

Neeco sine mål er å fortsatt leve pensjonist tilværelsen fult ut, være med på tur og ta seg til rette der han måtte finne det ønskelig 🙂