Ia

All posts in the Ia category

Geniale greier!?

Publisert 09.02.12 av Christine

Ser til min store forskrekkelse at jeg enda ikke har blogget etter kurshelga med Siv, skal se om jeg kan få gjort noe med det om ikke så alt for lenge 🙂

Men en ting som jeg har brukt en del etter kurshelga med tips fra Siv, er omvendt lokking.

Har slitt en del med fremgangen hos Ia når det kommer til å holde posisjonen sin. Det blir veldig mange adferder på en gang hos den lille hunden, og hun blir kjempe frustrert når hun ikke forstår. Og da kommer det gjerne piping,pistring og ett hav av triks eller ting hun kan godt.  Ett eks er når vi trener ligg og bli. Når jeg da prøver å dra ut tiden litt, så kommer det gjerne lyd. Og om jeg da prøver å vente henne ut for å se om hun blir stille, ja så kommer alle triksene på rad og rekke…..Og sånn går det i en evig rund dans….  Har faktisk aldri vært borti en hund som har så dårlig tid og tålmodighet som lille frøken Ia. Nå har vi ikke akkurat vært flinkest i å trene på å holde posisjoner, og hun er jo mye grunntrent i at hun skal løse oppgaver selv. Noe hun prøver å oppfylle til de grader, så det er vel kanskje ikke uten grunn ting er som de er, og i utgangspunktet ikke hennes feil 🙂

Enkelte ting går derimot mye enklere. Sånn som innkalling med sitt,eller startene på agility. Da kan hun sitte i ro, og uten lyd….

Men nå har vi alså begynt å ta i bruk omvendt lokking i treninga, og  jeg syns faktisk at jeg kan spore fremgang. Så treninga om dagen går stortsett i å holde posisjoner, enten dekk eller sitt, og forholde seg rolig i holdt posisjonen.  Pga vær og føre utendørs den siste tida så har treninga begrenset seg til å bare skje inne.

Men i går benyttet jeg anledningen til å trene på dette i pausen på agility treninga. Masse forstyrrelser rundt henne,  og hunder som passerte rett bak henne mens hun skulle sitte eller ligge i ro. Noe hun taklet kjempe bra, så det kan se ut for at det går rette veien! 🙂 Men vi har enda en bit igjen før vi når målet, også gjenstår det å se om vi klarer å komme noen vei. Med tid og stunder så skal jeg jo fjerne denne lokkingen på ett vis også, og da er jeg spent på hva som skjer…. Målet pr nå er å få til en økt om dagen med dette, og prøve å få trent på det i andre settinger enn bare her hjemme.

Som sagt så var vi på agility trening en liten tur. Etter en uke med lite action både på meg og hundene var det godt å komme seg litt ut blandt folk.  Selv er jeg ikke så veldig bevegelig av meg, og noe løping blir det fint lite av, men noe kan man trene på likevell. Og med Ia så var det slalom trening vi hadde fokus på igår.  Hun har liksom alltid hatt en tendens til å hoppe ut en pinne for tidlig på slalomen når jeg er på venstre side av henne. Ikke om jeg er nært slalomen, eller om vi skal rett frem. Men visst jeg derimot øker distansen fra henne, eller hun ser at jeg begynner å bevege meg i en annen retning så kommer hun alltid ut en pinne for tidlig.

Så dette var noe jeg hadde lyst til å terpe litt mer på igår.  Løste det med å ha ekstern belønning i enden av slalomen,  og ikke en gang feilet hun. Uansett hvor langt ifra jeg var, så fullførte hun hele slalomen.  Neste gang skal jeg prøve å utfordre henne enda mer, så kanskje det sitter etterhvert 🙂

Emil fikk seg også ett par økter, og det er stor fare for at han kommer til å bli veldig selvstendig på banen etter dette svangerskapet…. Skal bli morsomt å se hva som skjer når jeg plutselig skal begynne å løpe sammen med han igjen! 😉

Blei ellers en del slalom og felt trening på han, og han var veldig happy for å få trent litt 🙂 Fornøyde hunder gir fornøyd eier 😀

 

 

 

Mål og planer 2012

Publisert 04.02.12 av Christine

Så var det vel i grunn på tide å se litt på mål og planer for sesongen 2012, i utgangspunktet hadde jeg vel sett for meg 2012 litt annerledes enn hva det nå blir.

At 2011 var en brak sesong for vår del er vel ingen hemmelighet, iallefall ikke om man ser tilbake på resultater vi fikk.

Kort oppsumert ble resultatene etter sesongen 2011 sånn :

Emil:

4 cert i agility

2 cert i hopp, derav 1 NKK cert

Hoppchampionat

1.premie klasse 2, med opprykk til klassse 3 lydighet.

Så i bunn og grunn syns jeg vi fikk god uttelling av sesongen. Nå hadde jeg også håpet på debut i bruks og kanskje en blodspor prøve, men måtte bare innse at vi ikke hadde nok timer i døgnet til å gjennomføre det også. Utstilling med Emil ble ikke prioritert i 2011, da utstilling ikke er det vi velger å bruke tid og penger på. Han er nuch, og har to cacib i Norge, så ser ikke helt vitsen i å stille han mer. Kunne selvsagt tatt han med til utlandet, men som sagt tid og penger 🙂 Nå er han veteran om litt over ett år, så da åpner det seg nok en liten mulighet for at han entrer ringen igjen.

Ia:

3×0 feil i klasse 1 agility, opprykk til klasse 2

1×0 feil klasse 2 agility

5x0feil klasse 2 hopp, opprykk til hopp 3

3x cert i hopp

4.plass Norwegian Open 2011

1xcert og BIR

1xres cert,2btk, NKK

Som resultatene gjenspeiler var nok fokusen med Ia mest på agility fronten i 2011. Hun ble også stilt ut to ganger med bra resultat, men vi får jakte videre på NKK certet og championatet 🙂 Det aller morsomste var nok plasseringa på NO, helt uventet og fantastisk herlig følelse! 😀

På høsten fikk vi tid til litt andre ting også, og vi fikk trent både lydighet og blodspor.

Men så var det målene for 2012 da, planene var mange. Ett av dem var å få Ia startklar til NM i juni, og for at det skulle være realistisk så må vi samle to napp til i agility. Men nå har det seg  jo sånn at jeg er gravid og har termin 8 juni, alså helgen etter NM går av stabelen.  Så det  å starte NM i år med henne lar seg vel vanskelig gjennomføre, ikke med meg som handler iallefall. I tillegg hadde jeg enda en stor plan med henne dette året, nok en ting som vi må avskrive. Heldigvis er Ia enda forholdsvis ung, så det kommer nok flere muligheter. Men iallefall så må agility planene våre for i år redigeres litt.

Nå gleder vi oss alle sammen her til å få baby i hus,trille turer og alt annet som hører med 🙂

Planene rundt agilityen er også mer eller mindre klare. Siden det ikke blir noen NM på Ia i år, så velger jeg å ikke starte henne i agility igjen før vi har fått sikrere felt på mønet og stigen. Så vi kommer til å bruke sommeren på mye felt trening, så satser vi på en ny debut igjen til midnattsolhoppet kanskje ? Hopp messig mangler hun storcertet, noe som heller ikke ser ut til at vi får muligheten til å prøve oss på før midnattsolhoppet.  Så det ligger vel litt i kortene at det ikke blir så mange stevner før sommeren, og at vi satser på en høstsesong i stedet.

Det vi derimot skal prøve å få til før sommeren er en lydighetsdebut, og premiering på en blodsporprøve eller to 🙂

Ser ut for at det kan bli en rolig agility sesong for Emil også, jeg tror sånn egentlig at han har gjort sin karriere på de større mesterskapene. Men det betyr ikke at vi gir slipp på agilitykarriera hans, på ingen måte. Vi har enda mange ting vi jakter på, og som jeg håper vi kan klare å få til 🙂 Håper vi kanskje finner noen stevner på svensk side til høsten som vi kan delta på, hadde vært gøy. Også har jeg veldig lyst å melde han på blodsporkonkurranser,han viste gode takter i sporet sist 🙂

MÅL  2012

Emil

  • Agilitychampionat, caciag
  • Cert i sverige, hopp/agility
  • 1.premie klasse 3 lp
  • 1.premie blodspor

Ia

  • Hoppchampionat
  • Opprykk til ag 3
  • Hoppcert i sverige
  • 1.premie klasse 1 lp
  • Premiering på blodsporprøve
  • Topp 10 plassering på NO 2012
  • Norsk utstillings champion

Vel,vel ambisjonene er mange, og målene relativt høye. Og med baby midt oppi alt dette, så er det slettes ikke sikkert at dette er noen realistiske mål. Men den som intet våger, intet vinner 🙂

Neeco sine mål er å fortsatt leve pensjonist tilværelsen fult ut, være med på tur og ta seg til rette der han måtte finne det ønskelig 🙂

Hundegodis

Publisert 28.01.12 av Christine

image

Så langt har vi hatt en stabil men relativt håpløs vinter. Når det er vinter skal det være snø og kaldt. Ikke kaldt og is! :-{   Det er nesten umulig å finne steder uten holke,så noen gode treningsforhold utendørs er det ikke akkurat. Heldigvis har vi hall å trene agility i to ganger i uka! Vet ikke hva vi skulle gjort uten?!?  Får så være at det til tider kan bli en kald opplevelse å tilbringe 3-4 timer der.  Vurderer sterkt å leie hallen på privat praksis i noen timer for å få trent lydighet også 😉

Men når føret er så håpløst, så får man finne på andre ting å fylle dagene med. Idag har vi trent noen småøkter med lydighet inne, og det er til tider en tålmodighetsprøve med Ia…» Frøken gjøre ti tusen ting i sekundet! »  Spent på om vi får noe fremgang, akkurat nå er jeg ikke helt overbevist. Men håper noen økter om dagen kan gi resultater…. Genialt er det med liten hund når man må trene inne, Emil og Neeco krever litt mer plass.  Men noe kan man trene med dem også 🙂

Men bortsett fra noen små lp økter så fikk jeg endelig ånden over meg til å sette i gang med litt laging av hundegodis. Kjøpte 1 kg lever før jul, som har ligget i fryseren frem til nå.

Heidi som satte meg på ideen om hjemmelaget godis i høst, og det er jo strengt tatt ikke så vanskelig. Også kan man bestemme helt selv hva de skal inneholde, og ikke minst vet man hva man putter i hundene sine.

Dagens oppskrift :

1 kg lever

400g kjøttdeig

4 egg

3 båter hvitløk

passelig med mel

 

Alt dette kjører man i maskin så det blir en herlig røre av det hele! Så smører man det utover på bakepapir i ett tynt lag . Steker det i ovnen på 180 grader i ca 20 min 🙂

Det var iallefall tre stykker her som ble veldig begeistret over resultatet 🙂 Har fryst ned 4 poser, og lagt en i kjøleskapet til morgen dagens agility trening 🙂

Ett fantastisk 2011

Publisert 24.01.12 av Christine

Når jeg tenker tilbake på året som har gått, så bringer det med seg veldig mange gode minner! 🙂

2011 har inneholdt mange store ting, nesten litt skummelt å tenke på hvor mye som kan skje i løpet av ett år! 🙂

I mars var vi på en utrolig flott ferietur til Thailand sammen med svigerfamilien! 3 uker med masse opplevelser,sol og varme! Heldig var jeg som hadde familie og venner her hjemme som stilte opp å passet hundene!

Håper jeg en gang kan få muligheten til å reise tilbake til dette fantastiske landet ! 🙂

Agility sesongen startet i april, og den startet vel med ett brak.  Hadde ikke vært hjemme en uke fra ferie før det var tid for stevne. Emil hadde fått trent litt agility mens jeg var borte, mens Ia hadde hatt nesten 4 uker uten trening. Men Ia sanket sine første hopp 2 napp, og Emil fikk sitt første cert i agility den mnd. Bra start på sesongen!

Påsken ble dessverre ikke helt sånn man hadde tenkt. Meninga var å tilbringe den på hytta, med familie, skiturer og god mat. Istedet ble den ett reint smertehelvette! Kort fortalt skadet jeg kneet mitt under ett fall på ski, og måtte ta det med ro i mange uker etterpå! Skikkelig strek i regninga med tanke på at sesongen akkurat var i gang! Noe løping med krykker var ikke akkurat mulig, og bilkjøring klarte jeg ikke gjøre på noen uker. Men sta er jeg , og så fort jeg klarte å kjøre bil selv så var vi i gang. Det finnes faktisk mye man kan trene på uten å løpe.  Jeg kjøpte meg også en BOT knestøtte som gjorde underverker for kneet, og mer stabilt å gå på det. I slutten av april hadde jeg meldt Ia på karaktertest, og etter godkjenning fra dommerne fikk jeg lovt å humpe rundt i skogen på krykker. Kanskje ikke helt det ideele, men vi fikk det da til. Og Ia bestod karaktertesten med glans! 🙂

I midten av mai prøvde jeg meg på ett agility stevne med Emil og Ia, uten videre suksess da jeg ikke klarte å løpe noe særlig.  En handler som ikke klarer å gjøre jobben sin 100% er ikke noen god handler. Men sta som jeg er så må jeg jo bare prøve…. Vi dro også en helgetur til Lofoten, idyllisk og flott som alltid! Hundene storkoser seg der ute, masse flott natur!

6 uker etter kneskaden begynte kneet sånn smått å bedre seg, og vi dro på stevne tur til Tromsø.

Fort første gang på nesten to mnd klarte jeg å løpe mer eller mindre normalt! Det ga også resultater på agility banen, og vi gjorde skikkelig comeback, Emil fikk sitt agility cert nr 2, og Ia tok med seg to napp i hopp! 🙂 Kan ikke klage på det resultatet!

Og så må jeg jo ikke glemme at verdens herligste Neeco ble 12 år! Flott alder på den gutten! 🙂

I juni bestemte jeg meg for å satse på å reise ned til NO i oktober,  booket både hytte og flybilletter. Reisefølget vårt  skulle være Ruth og Gunn, samt Aywa og Bianca. Noen mnd fremover med venting og sommerfugler i magen! 🙂

Pinse stevnet med storcert ble avholdt i Skjomen, og det ble en meget varm opplevelse! Emil gjorde ingen storsuksess den helga, og nok en gang glapp storcert og championat. Ia går klokkereint, og henter hjem sine siste napp i hopp 2, og er dermed klar for hopp 3 etter den helga!

Siden Gunn var bortreist på ferie, så hadde jeg fått æra av å gå hopp med Aywa begge dagene.  Noe resultater å skryte av ble de ikke, men morsomt og lærerikt iallefall 🙂

I slutten av Juni to dager før vi skulle reise nedover NKK Trondheim, skadet Ia seg på en trening. Noe som resulterte i at hun måtte dopes ned og operere kloa. Kjempe kjipe greier, med trippelt stevne i Trondheim og debut i klasse 3 med henne. I tillegg måtte de fjerne hele kloa hennes,noe som økte infeksjonsfaren.

Men Trondheimstur ble det, ut på tur med hele familien. Og riktig så koselig ble det med camping i hagen hos Annica & co 🙂 Emil gikk mange gode løp,og plasserte seg høyt på resultatlistene. Dessverre ble det litt stang ut på NKK stevnet, så nært så nært storcert igjen. Ett filleriv på agilityen, og en feilplassering fra meg i hoppen. Men likevell godt fornøyd med Emil gutten og helga 🙂

Ble en aldri så liten agility ferie også dette året, tett etterfulgt av Trondheim satte vi kursen mot Piteå og internationalt agility stevne der. Og nå var Ia klar for agility igjen!Blei en fin hopp 3 debut med henne. 5 og 10. plass med over 30 startende, og veldig nært å få seg ett svenskt cert også! Emil ble det litt mer klabb og babb, men noen topp 10 plasseringer fikk han. Vi passet på å nyte ferien litt også mens vi var der, og campingliv med tre hunder gikk overraskende bra 🙂  Dessverre sluttet ikke sverigeturen like bra, med biltrøbbel og masse styr! Men vi kom oss heldigvis trygt hjem på ett vis, og med god hjelp!

Midnatsolhoppet kan vi jo ikke unngå å få med oss, og denne gangen fikk vi selskap av Martine og Kenya!  Kjempe koselig som alltid!

Emil gikk noen flotte feilfrie løp, flere ganger! På baner jeg faktisk ikke hadde trodd vi skulle klare det på.  Ganske herlig følelse og veldig morro! Ia debuterte i agility, og fikk til noen fine løp. Marginene er små og små fille ting gjorde at nappene uteble. Men det viktigste syns jeg var at feltforståelsen var der, og at hun var trygg på felthindrene 🙂 Som seriøse atleter ble det tid til litt fyll og fanteri også! Martine,Jan Tore og jeg dro ut å gjorde Tromsø by utrygg! Sjelden har jeg vært så bakfull på ett agility stevne noen gang….og det enda vi begynte klokka fire på ettermiddagen…. men morro var det…. Heller ikke denne gangen kunne jeg reise hjem med nybakt champion, men skam den som gir seg. Og jeg så jo helt klart at vi ligger godt an til å få det til 🙂

Siste helga i juli pakket vi i bilen og dro på lp samling på Senja! Ei kjempe helg, med masse nyttig trening med både Emil og Ia. Kunne se masse fremgang på de begge to! Gullverdt, og masse fellesdekk trening med Emil!

August var også en aktiv mnd, og allerede første helga var det utstilling,lp og agility stevne.  Rorbu helg, og litt ferie i lofoten i tillegg til hundehelg. Ia ble stilt ut, og full fart på agility banen. Emil skulle konkurrere i lydighet og gå agility.

Ia fikk cert og BIR på utstillinga, og Emil gjorde det ikke så allerverst på lydigheta, aller mest fornøyd med at han fikk 10 på fellesdekken! Men opprykk ble det ikke.

Agilitymessig ble helgen veldig bra, Emil fikk cert i både hopp og agility,og Ia fikk seg ett hoppcert ! 🙂

NKK Tromsø og årets siste mulighet for storcert for vår del. I tillegg skulle Ia i utstillingsringen å prøve seg på storcert der. Emil hadde en topp helg, med to feilfrie løp på lørdagen, en 2.plass i hopp,1.plass og cert i agility. Ia gikk feilfritt agility, 1.plass og napp!  Søndagen ble en våt fornøyelse, men Ia viste seg til 2btk og res.cert i utstillingsringen. Hun går også feilfritt agility løp og får napp nr 2. Emil sklir på det sleipe underlaget under agility løpet, får med seg fem feil og der glapp agility championatet!

Men Emil satser det han er god for i hoppen, nemlig gull! Og det blir feilfritt hopp løp, 1.plass cert og CHAMPIONAT!

September kom, og vi skulle igjen prøve oss på lydighet, ikke noe supert resultat, og ikke lå han på fellesdekken.  Ia gikk ett kjempe flott hopp løp, og fikk seg nok ett hopp cert! 🙂 Emil gikk også feilfritt hopp, og vant klassen sin!

Sortland tur hadde vi også i september, med dobbelt stevne i agility, og lydighet en dag med Emil.

Ia gikk mange fine løp, og ble belønnet med hoppcert i ett av dem.  Emil fikk endelig det etterlengtete opprykket til klasse 3 lydighet, og vant klassen.

I slutten av september var vi en dagstur i Tromsø, siste innspurt før NO. Ia klarte siste nappet i ag 1, og fikk opprykk til 2. Emil gikk noen fine løp, men uten de store resultatene.

 

.

Så var oktober her, og årets store begivenhet NO sto for tur. Det ble virkelig en opplevelse for livet!  Kort fortalt ble resultatet av helga mye mer enn jeg hadde turt å håpe på. Emil gikk mange fine løp, blandt annet fikk han seg 4.plass i ag 3, og 7 plass i hopp 3. Noen fine løp i NO ble det også, og vi havnet godt opp på lista av over 100 startende.  Ia var bare helt suveren! Hun plasserte seg godt på listene i de offisielle løpene, og fikk blandt annet 1.plass i ag 2, og napp til klasse 3.  Likevell var vel kanskje plasseringen i selve NO det som vi kommer til å huske best. Lille Ia løp nemlig inn til en fantastisk 4. plass!! Her konkurrerte vi mot mange av norges beste ekvipasjer, samt noen svenske! Du verden for en herlig opplevelse! Så stolt over va vi har klart å få til sammen på kort tid! 🙂

En kjempe flott avslutning på ett fantastisk konkurranse år! !

Resten av året har vi brukt til trening,turer og masse kos! 🙂 Vi lader opp til ett nytt år, med nye muligheter!

Skal bli spennende å se hva 2012 kan bringe med seg 🙂 Vi er klare for nye utfordringer !

Nyttårsaften

Publisert 03.01.12 av Christine

Klarvær og sprengkulde var det vi våknet opp til på selve nyttårsaften, igrunn veldig greit nyttårsvær.  Herlig er det også at dagene begynner å bli merkbart lenger, om jeg ikke tar helt feil har vi økt dagslyset med en time 🙂 Godt å tenke på at vi går lysere tider i møte!

Er alltid like spent på hvordan nyttårsaften blir, med tanke på raketter og hundene. Neeco er 12 år, og har til dags dato aldri bryd seg om raketter,skudd eller lignende. Så han har jo alltid vært en drøm, og aldri trengt å bekymre meg. Da vi fikk Yatzy som valp var det veldig trygt å vite at Neeco ville påvirke henne positivt, og jeg var veldig bevisst på å benytte meg av hans trygghet. Vi var heldige å få enda en hund som ikke var redd for verken fyrverkeri eller var skuddberørt.  Emil hadde jeg selv ingen mulighet til å pårvirke som valp, da han var 17 mnd allerede da han kom til oss. Men tilbakemeldingen fra tidligere eier var at det hadde gått fint tidligere år, og han hadde bestått K-test uten problem. Nå har Emil alltid vært en sånn hund som ikke egentlig bryr seg så mye om hva de andre hundene rundt han foretar seg,  men føler mer på hvordan matmor forholder seg.  Og oftest så senser han meg, og om jeg gir uttrykk for at ting går bra, så senker han skuldrene og forholder seg rolig han også.

Ia sin første nyttårsaften feiret hun heller ikke sammen med oss, men hun har også vist seg å være en trygg hund når det kommer til smell. I vår tok hun K-Test og der var det ingenting som vippet henne av pinnen, og under skuddene leet hun ikke på ett øre en gang. Alt i alt har jeg med andre ord vært veldig heldig med mine hunder, misunner virkelig ikke de som har hunder som ikke har det like greit.

På formiddagen benyttet vi oss av lyset, og det ble en fin tur med Emil og Ia. Som ventet var det noen som bare måtte skyte opp raketter,  men hundene koste seg og brydde seg ikke noe om det. Var godt å komme inn i varmen igjen etter turen, var en rimelig frisk temperatur.

På ettermiddagen ble det nok en liten tur, denne gangen gatelangs med Neeco og Ia. Nå var det blitt mørkt ute ,og jeg hadde faktisk ventet meg smell både her og der. Men det var faktisk ingen som fyrte av noe mens vi var ute denne gangen, ikke før en stund etter at vi var kommet hjem igjen kunne vi høre smell innmellom.  Men da lå alle tre hundene og sov søtt, og viste ingen tegn på å bry seg noe med det.

Håper våre lesere har hatt en fin start på det nye året, og at det 2012 vil bli ett godt hundeår, med spennende utfordringer og mye glede 🙂

 

Romjuls kos <3

Publisert 31.12.11 av Christine

Så er året på hell, og vi har hatt ei kjempe flott romjul.  Har hatt fri fra jobb hele romjula, og det har resulterte i lange sovemorninger, turer, besøk her og der, samt mye god mat og kos 🙂

Vi har gått masse flotte turer, både mens vi har hatt lys, og med hodelykter på, på kveldstid 🙂

2.juledag kom snøen som vi har ventet så lenge på, og da bar turen til fjells ved midnatt. Hele skogen og fjellet for oss selv,Emil og Ia sprang som noen gale i all den herlige snøen.  Med refleksvester på hunder og hodelykter på oss var det greit å orientere seg 🙂

Igår var vi en tur på hytta hos pappa og Line, Ia var heldig å fikk være med. Lillesøster Ina og Ia er gjevngamle, Ia er født i september og Ina i oktober samme året.  Ia elsker små barn, og ikke minst det at de omtrent er like utrettelig på energi som hun er. De fant tonen fort, og hadde mye morro sammen hele kvelden.  Pappa og dem har en katt som er større enn Ia, men de bryr seg ikke så alt for mye om hverandre. Matcho holdt seg mest på hemsen mens han var inne, og Ia lot han være de gangene han kom ned.  Til våren får pappa og de seg en labrador valp, gleder meg til det. Skal bli godt å kose litt med valp igjen 🙂

Hadde meg årets første og siste sparketur forleden dag  med Emil. Han hadde ikke glemt hva en spark er for å si det sånn. Emil har veldig lett for å gire seg opp, og lav terskel for å lage lyd, og alt av trekk og fart er noe som Emil elsker, og med glede og iver kommer det lyd. Så det tok si tid før vi i det hele tatt kom oss av flekken. Har nemlig bestemt meg for at jeg skal prøve å få vekk den bjeffinga. Det vil kreve en hel del stor porsjon med tålmodighet hos meg, men håper det på ett tidspunkt kan synke inn hos Emil. Og at han faktisk klarer å forstå at det er bjeffinga som er grunnen til at det ikke skjer noe.  Noe klarte han å få med seg i løpet av de timene vi var ute, for vi fikk oss en fin sparketur, uten lyd 🙂

 

 

I romjulsgave kjøpte matfar seg ett fjernstyrt helikopter. Da ble det liv i stua skal jeg si! Ia hadde veldig lyst å fange det, noe hun også gjorde ved ett par anledninger. Neeco lurte fælt på hva det var for noe rare greier, mens Emil egentlig ikke brydde seg spesielt.

En annen kveld i romjula prøvde jeg meg på noe nytt . Blandet sammen oppblautet tørrfor,en stor boks leverpostei,ostebiter og pølsebiter. Har fylt ett par konger, og noen bokser og lagt det i fryseren,tanken er at hundene skal få dette å kose seg med i kveld 🙂 Er spent på resultatet 🙂

 

 

 

Julestria

Publisert 29.12.11 av Christine

I år som så mange andre år, så hang  jeg litt etter med arbeidsoppgavene….Sier hvert år at dette året skal jeg være tidlig ferdig,men det blir liksom aldri helt sånn. Jeg liker virkelig ikke å stresse, og hater å gå i butikker….iallefall når det er folk hvor en man snur seg, og køer i lange baner. Så egentlig så burde jeg absolutt vært flinkere til å handle julegaver før den verste julerushen slår til.

To ganger gjorde jeg ett tappert forsøk på å få unnagjort gavene…men ikke på langt nær at jeg kom i mål…kom vel opp i tre stykker, og det er ikke halvveis engang, og selvsagt de vanskeligste som var igjen.

Turer og trening er ett kjært avbrekk fra alt annet 🙂 Koser oss med det så ofte vi kan, jul blir det nok uansett ikke sant?

Lillejulaften hadde vi huset fult av folk, noe som ikke akkurat er vanlig kost her til gårds. Dette mye pga at jeg som regel sjelden og aldri her hjemme så vi kan ha besøk…… Ia trodde hun var kommet til himmelen, og at alle folkene var kommet hit for å underholde henne. Det gikk en liten stund før hun ramlet ned på jorden, og la seg ned å slappet av.

Neeco var tidvis sjalu, og utdypet dette høyt og tydelig opptil flere ganger. Det er forsåvidt noe han har startet med i senere tid, han har liksom aldri vært av den sjalue typen. Men nå krever også han å få oppmerksomhet, og gir seg ikke før det skjer tydeligvis! Emil beholdt egentlig roen, og syns det ble litt mye styr med alle disse folka. Han tok gladelig imot den kosen han fikk, men holdt seg stortsett i gangen, der temperaturen var mer levbar for hans del.

Julaften hadde jeg egentlig tenkt å tilbringe i sengen,se tre nøtter til askepott og reisen til julestjernen før jeg sto opp. Men siden man enda ikke var kommet i havn med alle julegavene, så var det bare å komme seg opp og avgårde. Og dette i beste sendetid…. Men du verden så effektiv jeg var! På  1,5 time hadde jeg shoppet meg ferdig, pluss levert fra meg noen av pakkene…jobber best under press,uten stress….. og det beste var jo at sentrene ikke var stappfulle,man slapp å stå i meterlange køer, og parkeringsplasser var heller ikke noe problem…. 😉

Men jeg må si som ifjor, neste år da skal jeg være ferdig med gavene før desember…. 😮

Tipp Topp Ostepopp

Publisert 11.12.11 av Christine

Selv om julegavehandelen fortsatt uteblir. Og  jeg bare ender opp med å komme hjem med ting til meg selv, så er det andre ting som fungerer veldig fint 🙂

Vi har gått mye fine turer, og innimellom har vi hatt litt snø 🙂 Fortsatt ikke alt for mye å skryte av, men det gjør underverker for lyset ute. Litt små trening på lydighetsfronten får vi også til, og Emil har vært veldig flink der.  Sitt under marsj begynner å ta form, og han setter seg kjapt 🙂 Innkalling med dekk har vi også begynt med, han var litt treg i starten, men begynner å gå bedre. Morsomt når man kan se litt fremgang.

Har ett håp om å starte klasse 1 med Ia i mars, men da må vi legge inn en del trening før den tid. Noe er på plass, mens andre ting krever noe finpuss…og ikke minst tøye tiden på enkelte øvelser. Har vel aldri hatt en hund før som har det såååå travelt ….! Tolmodighet er en dyd…men det har ikke Ia hørt noe om… Blir morsomt å se om vi kan klare det, med regelmessig trening burde det ikke være helt utenkelig 🙂

Agility driver vi også med 🙂

Forrige helg hadde vi juleshow på 4h gården der vi trener.  Litt gøy med publikum, masse aplaus og latter! Satte opp en fartsbane, og hundene storkoste seg.  Ia gjør jo alltid det hun blir bedt om, klokkereint løp uten noe tull. Emil derimot måtte selvsagt lage litt show for gjestene., han tar nemlig underholdningsbransjen seriøst 😉 Han sørget blandt annet for at slalompinner fløy hit og dit….!

Fått mye skryt i ettertid, kjekt at vi får vist litt agility i nisseform også 🙂

Treninga på søndagen ble ikke det helt store for Ia, siden hun fortsatt hadde litt vondt i foten sin. Hun har antagelig kuttet seg på noe på onsdagens kveldstur.  Men en ukes hvile ser ut til å ha leget det, ingen tegn til blod eller smerter lenger. Så idag fikk hun trene, og det gikk helt fint.

Vi satte opp banen nede til venstre på tegningen.

https://i0.wp.com/www.lotis.se/res/Banor/traningskombinationgotl.gif

3,6 &12=Ia,Emil & Neeco

Publisert 05.12.11 av Christine

Litt morsomt at man kan doble alle tre i alder.  Ingen av alderne er vel spesielt planlagt. Da Neeco var seks følte jeg at det var på tide å få ett nytt medlem i flokken,dette var fordi Neeco hadde ryggplager, og jeg ikke helt visste hvor lenge vi ville ha gleden av han. Det var med andre ord ikke pga alderen hans. Når det gjelder Ia så  var heller ikke hun helt planlagt, og jeg hadde kanskje ventet ett år eller to til før vi hadde utvidet flokken om ikke hun plutselig hadde ramlet inn i livet vårt 🙂

 

 

 

Emil kom til oss som omplasseringsgutt 17 mnd gammel,  da hadde vi for kort tid siden mistet aussietispen vår pga sykdom. Emil var ett friskt tilskudd i flokken, og er alltid klar for nye utfordringer :)Han ble den konkurranse hunden jeg alltid hadde drømt om, som elsker å arbeide!  Og han tar det meste på strak arm!

Så var det lille prinsessa da,eller  lille frøken bestemt 🙂  Nok en omplasseringshund som fant veien til vårt hjem. Også henne hadde jeg hatt ett godt øye til siden hun ble født. Hadde lekt med tanken på liten hund en stund, men ikke helt funnet tid og sted for det. Men da jeg fikk sjansen til å overta henne, så kunne jeg rett og slett ikke la sjansen løpe fra meg. Hun ble 1 år den helgen jeg hentet henne, og hun har ikke skuffet ett sekund 🙂 Stor hund i liten kropp er ganske grei beskrivelse av henne.

Selv om man har tre flotte eksemplarer, så betyr ikke det at valpesuget ikke er tilstede. Tar meg stadig vekk i å sitte å kike rundt på nettet.  Finnes utrolig mange flotte valper rundt omkring! Pr nå er jeg ikke helt sikker på hvilken rase som kommer i hus ved neste anledning, heeler,aussie eller noe annet spennende 😉  Tiden får vise, men det blir nok enda ett par år til. Emil har (forhåpentligvis) enda mange aktive år igjen, og Ia er jo bare såvidt startet karrieren sin.  Men om 2-3 år er det nok ikke så usannsynlig at vi får ett nytt tilskudd i flokken.  En ting som jeg har bestemt meg for er at det ikke blir flere omplasseringshunder med det første, nå er det tid for valp igjen, og all moroa som hører med der 🙂

 

 

Just love it!!

Publisert 21.11.11 av Christine

BAH!! hadde akkurat skrevet ett langt blogginnlegg om forrige ukes onsdagstrening, som forøvrig var veldig bra. Hadde utdypet ting vi trente på, og ting vi må trene mer på…..

Men i det jeg trykker publiser så forsvinner hele greia, bare elsker når det skjer! og av en eller annen grunn hadde ikke noe annet enn første linja blitt lagret, yey!

Så sorry, gidder ikke skrive det på nytt….. kan jo nevne i korthet at det var en kjempe effektiv trening, der begge hundene mine fikk 6 økter hver , på to timer 🙂  Mulig vi prøver oss på ett sånt opplegg på onsdager, det fungerte veldig bra nå iallefall 🙂

Gårdagens trening ble også veldig bra 🙂

Vi satte opp denne banen:

Ble tre forskjellige baner, mye morsomt å trene på her. Emil var i knallform, og satte noen fine runder! Følelsen når ting klaffer med han er bare så herlig, just love it når man får det til 🙂

Vi har hatt noen nedturer en periode på treningene, så det var godt å få ett par treninger nå der ting fungerer 😀

Ia er og blir en lek å gå med, sjelden hun finner på noe tull. Utfordinga mi der blir nok å ikke glemme å faktisk belønne henne…har litt lett for at man går baner og glemmer å belønne momenter. Var obs på dette igår, og jeg så at med hyppigere belønninger kom også farta opp. I grunn en klassiker, så litt teit av meg å gå i den fella. Bare å notere seg, og ta det til etterretning 🙂

Godt fornøyd med super hundene mine ❤