Konkurranse

All posts in the Konkurranse category

Lydighet i solskinn !

Publisert 13.05.12 av Christine

Snakk om å ikke bli klok på været om dagen. Igår var jeg blåfrosen etter å ha vært ute en liten stund. Mens idag kunne vi sitte å kose oss i sola i mange timer! Og hadde igrunn alt for mye klær på meg i forhold til det jeg hadde trengt.

Lykkelig blir man iallefall når været var som idag. Hadde sånn egentlig planlagt dagens trening alt for dårlig, så føler kanskje ikke at det ble helt det store ubytte av den. Mest litt sånn på sparken trening, og  for å aktivisere hundene litt,samt kose seg ute i sola 🙂

Føler at Ia hadde kjempe fremgang den treningshelga vi hadde i april, men nå har vi liksom stangnert litt. Må rett og slett legge en slagplan om vi skal komme noen vei. Og ikke minst begynne å kjede øvelser om vi skal være startklare til høsten,som er planen. Andre ting som vi sliter litt med, og som vi igrunn har slitt litt med hele veien er hennes store trang for at det må skje noe hele tiden. Og da bygger hun kjapt opp frustrasjonen sin, som blir til lyd også koker det litt i toppen.

Ellers fikk hun trent på de fleste øvelsene i klasse 1 programmet, samt at vi gjorde ett lite forsøk på rute trening. For å si det sånn, så er den hunden veldig fokusert på kjegler…og hun skjønner virkelig ikke hvorfor hun ikke får belønning for å løpe til dem…..?? spent på om hun vil skjønne opplegget med å springe inn i ruta, og at hun ikke skal til kjeglene….merker at enkelte ting ikke nødvendigvis trenger å være så enkelt når det kommer til hund og trening :p

Tannvisning og fellesdekk er vel også noe som vi strengt tatt er nødt til å få i boks før vi kan melde oss på en konkurranse eller to… 😉 Stakkars dommeren som skal ta tannvisning på lille Ia…kan hun ikke heller bare smile til dommeren, hadde jo vært så mye enklere…..Hopp over hinder med sitt pusket vi også med, og den er nesten fiks ferdig den  🙂

Emil starta treninga si med å løpe bort å forsyne seg av boksen med jordbær…jaja…han mente vel at han fortjente litt han også. Forsåvidt var han faktisk ganske flink første økta, så jordbæra gjorde kanskje susen? 😉

Fikk til noen kjempe fine runder med ruta, god fart, flott plassering og ingen lyd!! 🙂 Hopp over hinder med både metall apport og treapport. Opptakene hans er virkelig ikke noe å skryte av…men jeg vet ærlig talt ikke hvor mye jeg gidder å terpe på det….han har trossalt holdt på sånn i noen år nå, uten at jeg har tatt skikkelig tak i det. Så er litt redd for at gammel vane blir vond å vende….Noe NM eller landslag skal vi ikke være med på, og for ett eventuelt lp championat tror jeg ikke det vil være opptaket på apporten som er avgjørende faktor.

Tok en fellesdekk sammen med Sunnan…der Emil var i skikkelig lekemodus, og ikke på nært fokusert. Så det resulterte i at han reiste seg og kom løpende etter meg. Gikk tilbake, la han ned på nytt, og denne gangen lå han uten tull og vas. Vi er dessverre rykket tilbake noen hakk siden i høst,så det er fellesdekk med synlig fører som blir trent på om dagen. Kjedelig å rykke tilbake til start, men føler ikke at vi har noe annet valg sånn ting er om dagen….. Det lille jeg kunne glede meg over idag på fellesdekken var at Emil ble liggende helt i ro når den andre hunden plutselig fant ut at hun skulle reise seg og forlate plassen sin. Han valgte å bli liggende selv om ekvipasjen ved siden av skapte uro for han. Kunne godt se at han kom med noen dempende signaler, men at han likevell valgte å bli liggende! 🙂

Helt til sist på dagens trening ble det en liten kjede med Emil. Valgte apport av metall, sitt under marsj, og hopp over hinder med treapport. Metallapporten gikk kjempe fint, sitt under marsj også supert, men da vi kom til hopp over hinder så kom lyden i det jeg sendte han avgårde. Typisk kjedereaksjon av Emil når belønninga uteblir og frustrasjonen bygger seg opp. Men bortsett fra lyden på den siste,så  jobber han effektiv og bra, og øvelsene er fine. Må bare bli flinkere til å jobbe masse med kjeder, ha kommandør og trene på at  belønninga kommer,bare ikke etter hver enkelt øvelse 🙂  Og at han forstår at det ikke nødvendigvis betyr at han gjør feil selv om han ikke får lek eller godis etter en øvelse.

image

Litt fellesdekk 🙂

image

Nam! Ida hadde med jordbær til oss! De forsvant kjapt! 🙂

image

Sunnan kose sæ med litt saftis 🙂

image

Så sliten blir man etter å ha vært ute i sola i mange timer 🙂

Perfekt avslutning :)

Publisert 13.04.12 av Christine

Yey, endelig en påskeaktivitet som jeg kunne hive meg med på 🙂

1. og 2. påskedag våknet vi opp til skyfrihimmel og strålende sol! 🙂 Og begge dagene ble viet til lp trening, og trivelig selskap i mange timer!

Lydighet er litt enklere å få til å trene om dagen enn agility for min del. Har vel begynt å innse at det blir dårlig med agility treninger frem mot juni, da må det isåfall være at noen andre trener hundene mine mens jeg står på sidelinja.

Men uansett så trives vi godt med å trene lydighet også. Og jeg har jo ett håp om å debutere med Ia i år, og få Emil startklar til klasse 3 🙂 Noe stevner blir det riktig nok ikke før til høsten,  men  mye skjer før den tid, så det er bare å henge i å trene.

Og planen er at Emil skal ha litt elite øvelser inne også, og Ia helst det samme. Så det ikke blir så lenge til de kan gå til neste klasse å konkurrere.

Søndagen ble  mest brukt til å tørke litt støv av begge to, litt rusten alle tre vil jeg vel påstå.  Men det ble noen gode økter, og mye morsomt. Og når det er påske så er det viktig å kose seg litt ekstra i pausene. Boller,kakao,appelsin og kvikklunsj hører med :)Så selv om vi bare var to stk, og tre hunder så ble det mange timer ute i det herlige været 🙂

Kakao kos 🙂

Mandagen hadde vi litt større planer, og det ble litt mer futt og fart over selve treninga. I tillegg var Therese og Mariell også med den dagen, jo flere jo bedre 🙂

Begynte sånn smått å kjøre hele øvelser med Ia, ikke bare moment trening. Og det begynner å bli noen øvelser som nærmer seg akseptabelt ferdige. Litt finpuss igjen, men morsomt å se at det går fremover med treninga, og at man ser at hun ikke like fort blir utålmodig lenger. Tydelig at treningen vi har gjort i vinter innendørs har gitt utteling 🙂  Apporten jobber vi iherdig videre med, og vi nærmer oss stadig målet.  Fra at hun til å begynne med stakk av med den, til at hun nå kommer helt inn til meg å leverer.  Så får vi se hvordan vi skal gå frem for å komme helt i mål med øvelsen.

Gøy når man begynner å kunne gå hele øvelser, og ikke bare terpe momenter hele tiden. Hun er iallefall helt herlig å jobbe med!:)

På Emil ble det mye kjede trening på mandagen, og det trenger vi masse masse trening på. Kjørte på det meste 4 øvelser etterhverandre uten å belønne. Jeg ser antydninger til at han kan bli frustrert, og at han kan bli litt usikker når belønninga uteblir etter en øvelse. Virker som at han tenker at han ikke har gjort det jeg ønsket, og blir frustrert av det rett og slett. Så her må jeg finne på noe lurt, sånn at han ikke får følelse av at jeg feiler han på ett vis. Men satser også litt på at med mer kjede trening, så vil han også bli tryggere på at det han gjør er riktig, og at belønninga kommer plutselig 🙂

Vi fikk også innviet den nye rosa ruta som jeg bestilte for en stund siden, og den var jo bare helt super mot den hvite snøen på bakken.

Vi har vel ikke trent ruta sia tidlig i høst, bortsett fra pittelitt på kurset i januar. Så den var skikkelig rusten kan man vel trygt si. Men gleden var stor da vi fikk til noen flotte runder, og helt uten lyd 🙂  Også fikk vi startet litt med å tilnærme oss klasse 3 lik øvelse, og kan vel si at jeg ble ganske fornøyd med resultatet! 😉 Morro å trene lydighet igjen, og to dager på rad til og med!

Sol og mildvær gjorde også at Emil fikk trent metallapport, ikke det han liker best å hente, men han gjør det uten protester. Kan vel ikke si at han holder så godt grep rundt den, men aldri at han slipper før han får beskjed.

Super avslutning på påsken for vår del! 😀

Norsk Utstillings Champion!

Publisert 21.03.12 av Christine

I helga var vi en svipptur i Harstad, NKK utstilling sto på tapeten. Årets første sjanse til å prøve å få nkk cert og championat.

På fredagen fikk hun seg ett bad, også la vi inn siste finishen på stå treninga. Så da hadde vi egentlig gjort det vi kunne, resten er opp til tilfeldigheter og dommerens smak og behag.

Etter herlige to timers søvn natt til lørdag, så var det kanskje ikke så rart at man klarte å forsove seg litt. Heldigvis var det ikke mer enn 30 min, men akkurat nok til at det ble litt stress likevell.

Neeco skulle vi nemlig stoppe å slippe av hos mamma, så han skulle være der mens vi dro til Harstad. På vei til mamma ble vi stoppet i promille kontroll….klokken var da halv sju…. den årlige vinterfestuka gikk av stabelen hele forrige uka, så det var nok grunnen til at de var så tidlig ute. Vi hadde ingenting å bekymre oss for der, bortsett fra at vi strengt tatt ikke hadde tid til det…

Som om det ikke var nok, så ble vi stoppet nok en gang på samme sted da vi hadde avlevert Neeco. Men etter å ha stått litt i kø, oppdaget de at vi hadde jo nettopp vært der, så vi fikk kjøre videre uten å blåse denne gangen.

Heldigvis var det fint kjøre vær og fine veier, så turen til Harstad gikk veldig greit. Klokken var vel kvart over åtte da vi ankom utstillingsområde…og allerede var det begynt å bli kaos med parkeringa. Vi ble dirrigert langt borti ett skogholt, kjente bekkenet mitt vrei seg allerede! Fant fort ut at det smarteste var om jeg hoppet av å tok med meg Ia, så fikk Torgrim finne parkering å komme etter med utstyr og div.

Da hun hoppet ut av buret oppdaget jeg at hun var full av noe hvitt på hele det ene låret…..kunne ikke helt skjønne umiddelbart hva det kom av, men tenkte kanskje det var flass…?

Helt til det gikk ett lys opp for meg, og jeg koblet…..lim! Jepp, industrilim…..Torgrim hadde nemlig limt sammen en del på buret til Ia dagen før, og det hadde tydeligvis rent litt inn i buret.

Kjente panikken spredte seg, ca 30 min til vi skulle inn i ringen….Ia burde varmes opp og oppfriskes på ståen, i tillegg til at jeg måtte prøve å finne en måte å få vekk limet på.

Jeg hadde jo ingen redskaper med meg, hadde jo ikke regnet med at jeg trengte det. Verken børste,kluter eller lignende.  Gleden ble derfor stor da jeg omtrent gikk rett på Marthe og Yoshi da jeg kom inn i hallen. Hun hadde stellebord og stortsett alle de tingene jeg trengte! 🙂 Med børste og våtservietter så det ut til at vi skulle klare å få bort limet ,Og jeg kunne puste lettet ut igjen! 🙂

Dommeren virket veldig nøye av seg, og han sjekket hundene på de fleste punkter.  På de rasene som var inne før oss løftet og strekte han på labber, løftet på haler og var tydelig nøye med å sjekke tenner.  Det var 4 heelere påmeldt, men tilslutt var vi bare to som møtte opp. Ia skulle sist inn til bedømming, og jeg var veldig spent. Hun har jo særdeles lite bordtrening, så det var jeg egentlig mest spent på.

Tispen før oss ble bedømt med very good, hva ville lille Ia  få da? Selv om dommeren var streng og nøye på bedømminga, så var han en veldig hyggelig herremann.  Aller først måtte Ia opp på bordet, noe som gikk veldig greit. Hun sto pent og dommeren kjente og kiket på henne. Dog likte jeg ikke måten han håndterte henne når han skulle se på tenner……Hun har ikke verdens størte snute, og store mannehender kommer ikke enklest til inni der. Som sagt var han nøye,og skulle se hele tannrekka hennes på begge sider, litt vel røff behandling syns jeg hun fikk lille prinsessa. Hormonell som jeg er var det like før jeg tok henne med meg og gikk ut av ringen…..

Men Ia så heldigvis ut til at hun glemte det like fort som det skjedde, for halen og humøret steg igjen ganske fort.

Dommeren beordret oss til å ta en liten runde i ringen,  og påpekte to ganger liten før vi fikk gå….haha vet ikke om han var redd for at jeg skulle komme i fødsel om jeg måtte gå for mye? 😉

Og når vi skulle gå frem og tilbake var det heller ikke lange strekka vi fikk bevege oss på, helt i orden for meg og bekkenet det. Ia var litt utålmodig når vi skulle stille opp foran dommeren…men alt i alt sto hun ikke så verst 🙂

Dommeren likte den lille brune, og ville gi  henne både ck,cert og cacib. Dessverre er ikke heelern fci godkjent, så noe cacib ble det ikke på oss 😦   Siden det ikke var noen hannhunder som stilte, så ble det ingen å gå bir og bim mot, og Ia ble  Best i rasen! 🙂 Og da ringsekretæren ønsket oss lykke til i gruppa måtte jeg dessverre bare fortelle henne at der fikk vi heller ikke lovt å delta…!  Fra 2012 får ikke heeleren stille i gruppa på NKK utstillinger, kun på små utstillinger.  En annen ting jeg også oppdaget når jeg skulle leite i katalogen, for å finne ut hvilke heelere som stilte sammen med oss var at de har kastet oss ut av gruppe 1, og laget en egen side for ikke fci godkjente raser….. Skjønte ikke helt vitsen med det. Så om dere ikke finner heeleren i programmet, så er det bare å leite bakerst i katalogen…

Kritikken til Ia : Meget god type. Korrekt prop. Feminint bra hode og uttrykk. Utmerket hals. Litt ustabil i fronten, bra steglengde.

Og resultatet ble ck,cert,BIR og NUCH !! 🙂

Igrunn veldig deilig å tenke på at vi er ferdig med å jakte på storcertet, en ting mindre å «bekymre» seg om 🙂 Nå kan vi bruke tida vår på det vi faktisk synes er gøy 🙂  Både Ia og Emil står for championat i hver sin gren i agility,Ia i hopp og Emil i agility.  Vi er stadig ute å jakter på nye titler 😉

Vi ble igjen for å se på når aussiene skulle bedømmes, og jeg kjente at det var litt kjipt å ikke stille Emil. Men samtidig er det liksom ingen vits med han, det koster masse penger og man får ikke noe igjen for det. Akkurat nå har jeg ingen mulighet til å stille han uansett, krever litt mer fart og mer av meg som handler enn når jeg stiller Ia.

Men til neste år kan faktisk Emil stilles som veteran, og det gleder jeg meg masse til. Da skal jeg børste støv av gutten, og stille han på noen utstillinger tenkte jeg 🙂

Da aussiene var ferdig å bedømmes var også jeg rimelig ferdig, så da var det bare å hente premier og begynne på hjemturen. Hadde egentlig lyst å se på  lydigheta, men det var enda mange timer igjen til den begynte, og det hadde nok ikke kroppen satt pris på.

Vi stoppet på veggfjellet på vei hjem, der fikk Ia og Emil løpt seg en tur i skogen .Også ble det tatt bilder av den nybakte championen 🙂 Syns det er litt ekstra stas at Ia har fått championatet sitt, da jeg vet det var mange, blandt annet meg selv som tvilte litt på om vi ville klare å få det. Ia er jo ikke noen utpreget utstillings heeler, med sine lange ben. Men tross dette så har hun faktisk gjort det veldig bra når hun har blitt stilt.  Første gangen hun ble stilt var på en uoffisiell utstilling i sverige, der ble hun  BIR. Første offisielle utstilling i Norge fikk hun cert og ble Bir begge dagene, og plasserte seg som 4 BIG på søndagen. Deretter hadde vi en liten downperiode med ei slett rød, og to blåe etter hverandre. Så gikk det ett halvt år før vi stilte ut igjen, og da ble resultatet cert og BIR, og 2 btk med rescert på NKK’en i Tromsø.

Og nå alså denne helgen i Harstad da det ble storcert,bir og championat ! 😀 Totalt har hun vært stilt ut 9 ganger. 5 bir,4 cert, 1 res.cert, en 4big, en slett rød og 2 blå 🙂 Nesten som den «stygge lille andungen» som vokste opp og ble en pen og flott svane! 🙂  Uansett har hun alltid vært verdens fineste i mine øyne, men nå har vi det også svart på hvitt at hun er pen 😉

Nå gir vi oss mens vi er på topp, men muligheten for comeback ligger der.Kanskje man må ut å jakte cacib visst vi er heldige å får dem fci godkjent?

Det kan også hende at hun blir stilt på en eller to utstillinger i utlandet( sverige,Finland,Danmark) om man tar turen dit, på ferie eller stevne 🙂


Årets hund og klubbmestere

Publisert 11.03.12 av Christine

Forrige uke var det årsmøte i hundeklubben vår 🙂 Årsmøte er en veldig grei oppsummering av året som har gått, samt at de som har oppnått div ting får både heder og ære 🙂

Siden jeg sitter i styreverv, så vet jeg jo det meste på forhånd.Men jeg kan likevel ikke gå offentlig ut med det før årsmøte, så det gjelder å ha tunga rett i munnen 😉

Kan vel trygt si at vi grabbet til oss en del den kvelden, men så har også 2011 vært et kanon år resultat messig for vår del.

Klubbmesterskapet i lydighet og agility ble arrangert i forbindelse med rallarutstillinga, og der deltok Emil i lp/ag/hopp, mens Ia gikk ag/hopp.

Resultatet etter klubbmesterskapet for vår del ble sånn:

Ia klubbmester hopp liten 3

Emil klubbmester hopp stor 3

Emil klubbmester lydighet klasse 2

Begge to disket i agility, Emil fordi han tjuvet på felt og jeg ikke syns det var greit, Ia fordi hun tjuvstartet på starten, hoppet første hinder og jeg valgte å ta henne tilbake å starte på nytt. Shit happens, men lover og regler er til for å følge 🙂

 

 

Hvert år blir det også kåret årets hunder i Jakt,Agility,Lydighet,Bruks og utstilling.

Og for første gang i historien var klubben nødt til å dele prisen for årets agility hund, dette fordi to hunder hadde nøyaktige like gode resultater! Agility gruppa har hatt ett fantastisk år, så det er jo strengt tatt bare kjempe gøy at noe sånt skjer 🙂

I 2011 ble det alså Emil og Bianca som delte prisen årets agility hund ! 😀 Kjempe stolt over prestasjonene hans! 🙂

I tillegg stakk Emil av med prisen for Årets lydighets hund 2011 også!! 😀

Nå har Emil fulgt godt opp i sporene til Neeco. Neeco har vel vært årets ag hund to ganger mener jeg, og årets lp hund ett år 🙂 Morsomt å tenke tilbake på Neeco sine glansdager, mye morro hadde vi sammen! 🙂

 

 

 

 

 

Årets Arbeidende Heeler 2011

Publisert 27.02.12 av Christine

Litt gammelt nytt, men har helt glemt å gjøre ære på den lille brune her i bloggen!

Heeler klubben ønsket at de som hadde konkurrert med heelerne sine i 2011 skulle sende inn resultater til klubben.

Ia hadde en lang meritt liste på agilityen, samt en karaktertest vi kunne sende inn som resultat.

Og det skulle vise seg at Ia knuste alle konkurrentene sine, og var overlegen poengmessig!

Dermed ble Ia årets arbeidende Heeler 2011, i Norsk Lancashire Heeler Klubb 🙂 Flinkeste lille Ia! 😀

For 2012 er jeg veldig spent på hva vi klarer å prestere, har jo planer om litt av hvert….. 😉

Er dessverre ikke medlem i aussieklubben, så der får vi ikke være med å konkurrere om diverse ting 😦 Blir fort dyrt når man skal være medlem i både det ene og det andre…. ulempen ved å ha forskjellige raser….

 

 

 

Mål og planer 2012

Publisert 04.02.12 av Christine

Så var det vel i grunn på tide å se litt på mål og planer for sesongen 2012, i utgangspunktet hadde jeg vel sett for meg 2012 litt annerledes enn hva det nå blir.

At 2011 var en brak sesong for vår del er vel ingen hemmelighet, iallefall ikke om man ser tilbake på resultater vi fikk.

Kort oppsumert ble resultatene etter sesongen 2011 sånn :

Emil:

4 cert i agility

2 cert i hopp, derav 1 NKK cert

Hoppchampionat

1.premie klasse 2, med opprykk til klassse 3 lydighet.

Så i bunn og grunn syns jeg vi fikk god uttelling av sesongen. Nå hadde jeg også håpet på debut i bruks og kanskje en blodspor prøve, men måtte bare innse at vi ikke hadde nok timer i døgnet til å gjennomføre det også. Utstilling med Emil ble ikke prioritert i 2011, da utstilling ikke er det vi velger å bruke tid og penger på. Han er nuch, og har to cacib i Norge, så ser ikke helt vitsen i å stille han mer. Kunne selvsagt tatt han med til utlandet, men som sagt tid og penger 🙂 Nå er han veteran om litt over ett år, så da åpner det seg nok en liten mulighet for at han entrer ringen igjen.

Ia:

3×0 feil i klasse 1 agility, opprykk til klasse 2

1×0 feil klasse 2 agility

5x0feil klasse 2 hopp, opprykk til hopp 3

3x cert i hopp

4.plass Norwegian Open 2011

1xcert og BIR

1xres cert,2btk, NKK

Som resultatene gjenspeiler var nok fokusen med Ia mest på agility fronten i 2011. Hun ble også stilt ut to ganger med bra resultat, men vi får jakte videre på NKK certet og championatet 🙂 Det aller morsomste var nok plasseringa på NO, helt uventet og fantastisk herlig følelse! 😀

På høsten fikk vi tid til litt andre ting også, og vi fikk trent både lydighet og blodspor.

Men så var det målene for 2012 da, planene var mange. Ett av dem var å få Ia startklar til NM i juni, og for at det skulle være realistisk så må vi samle to napp til i agility. Men nå har det seg  jo sånn at jeg er gravid og har termin 8 juni, alså helgen etter NM går av stabelen.  Så det  å starte NM i år med henne lar seg vel vanskelig gjennomføre, ikke med meg som handler iallefall. I tillegg hadde jeg enda en stor plan med henne dette året, nok en ting som vi må avskrive. Heldigvis er Ia enda forholdsvis ung, så det kommer nok flere muligheter. Men iallefall så må agility planene våre for i år redigeres litt.

Nå gleder vi oss alle sammen her til å få baby i hus,trille turer og alt annet som hører med 🙂

Planene rundt agilityen er også mer eller mindre klare. Siden det ikke blir noen NM på Ia i år, så velger jeg å ikke starte henne i agility igjen før vi har fått sikrere felt på mønet og stigen. Så vi kommer til å bruke sommeren på mye felt trening, så satser vi på en ny debut igjen til midnattsolhoppet kanskje ? Hopp messig mangler hun storcertet, noe som heller ikke ser ut til at vi får muligheten til å prøve oss på før midnattsolhoppet.  Så det ligger vel litt i kortene at det ikke blir så mange stevner før sommeren, og at vi satser på en høstsesong i stedet.

Det vi derimot skal prøve å få til før sommeren er en lydighetsdebut, og premiering på en blodsporprøve eller to 🙂

Ser ut for at det kan bli en rolig agility sesong for Emil også, jeg tror sånn egentlig at han har gjort sin karriere på de større mesterskapene. Men det betyr ikke at vi gir slipp på agilitykarriera hans, på ingen måte. Vi har enda mange ting vi jakter på, og som jeg håper vi kan klare å få til 🙂 Håper vi kanskje finner noen stevner på svensk side til høsten som vi kan delta på, hadde vært gøy. Også har jeg veldig lyst å melde han på blodsporkonkurranser,han viste gode takter i sporet sist 🙂

MÅL  2012

Emil

  • Agilitychampionat, caciag
  • Cert i sverige, hopp/agility
  • 1.premie klasse 3 lp
  • 1.premie blodspor

Ia

  • Hoppchampionat
  • Opprykk til ag 3
  • Hoppcert i sverige
  • 1.premie klasse 1 lp
  • Premiering på blodsporprøve
  • Topp 10 plassering på NO 2012
  • Norsk utstillings champion

Vel,vel ambisjonene er mange, og målene relativt høye. Og med baby midt oppi alt dette, så er det slettes ikke sikkert at dette er noen realistiske mål. Men den som intet våger, intet vinner 🙂

Neeco sine mål er å fortsatt leve pensjonist tilværelsen fult ut, være med på tur og ta seg til rette der han måtte finne det ønskelig 🙂

Ett fantastisk 2011

Publisert 24.01.12 av Christine

Når jeg tenker tilbake på året som har gått, så bringer det med seg veldig mange gode minner! 🙂

2011 har inneholdt mange store ting, nesten litt skummelt å tenke på hvor mye som kan skje i løpet av ett år! 🙂

I mars var vi på en utrolig flott ferietur til Thailand sammen med svigerfamilien! 3 uker med masse opplevelser,sol og varme! Heldig var jeg som hadde familie og venner her hjemme som stilte opp å passet hundene!

Håper jeg en gang kan få muligheten til å reise tilbake til dette fantastiske landet ! 🙂

Agility sesongen startet i april, og den startet vel med ett brak.  Hadde ikke vært hjemme en uke fra ferie før det var tid for stevne. Emil hadde fått trent litt agility mens jeg var borte, mens Ia hadde hatt nesten 4 uker uten trening. Men Ia sanket sine første hopp 2 napp, og Emil fikk sitt første cert i agility den mnd. Bra start på sesongen!

Påsken ble dessverre ikke helt sånn man hadde tenkt. Meninga var å tilbringe den på hytta, med familie, skiturer og god mat. Istedet ble den ett reint smertehelvette! Kort fortalt skadet jeg kneet mitt under ett fall på ski, og måtte ta det med ro i mange uker etterpå! Skikkelig strek i regninga med tanke på at sesongen akkurat var i gang! Noe løping med krykker var ikke akkurat mulig, og bilkjøring klarte jeg ikke gjøre på noen uker. Men sta er jeg , og så fort jeg klarte å kjøre bil selv så var vi i gang. Det finnes faktisk mye man kan trene på uten å løpe.  Jeg kjøpte meg også en BOT knestøtte som gjorde underverker for kneet, og mer stabilt å gå på det. I slutten av april hadde jeg meldt Ia på karaktertest, og etter godkjenning fra dommerne fikk jeg lovt å humpe rundt i skogen på krykker. Kanskje ikke helt det ideele, men vi fikk det da til. Og Ia bestod karaktertesten med glans! 🙂

I midten av mai prøvde jeg meg på ett agility stevne med Emil og Ia, uten videre suksess da jeg ikke klarte å løpe noe særlig.  En handler som ikke klarer å gjøre jobben sin 100% er ikke noen god handler. Men sta som jeg er så må jeg jo bare prøve…. Vi dro også en helgetur til Lofoten, idyllisk og flott som alltid! Hundene storkoser seg der ute, masse flott natur!

6 uker etter kneskaden begynte kneet sånn smått å bedre seg, og vi dro på stevne tur til Tromsø.

Fort første gang på nesten to mnd klarte jeg å løpe mer eller mindre normalt! Det ga også resultater på agility banen, og vi gjorde skikkelig comeback, Emil fikk sitt agility cert nr 2, og Ia tok med seg to napp i hopp! 🙂 Kan ikke klage på det resultatet!

Og så må jeg jo ikke glemme at verdens herligste Neeco ble 12 år! Flott alder på den gutten! 🙂

I juni bestemte jeg meg for å satse på å reise ned til NO i oktober,  booket både hytte og flybilletter. Reisefølget vårt  skulle være Ruth og Gunn, samt Aywa og Bianca. Noen mnd fremover med venting og sommerfugler i magen! 🙂

Pinse stevnet med storcert ble avholdt i Skjomen, og det ble en meget varm opplevelse! Emil gjorde ingen storsuksess den helga, og nok en gang glapp storcert og championat. Ia går klokkereint, og henter hjem sine siste napp i hopp 2, og er dermed klar for hopp 3 etter den helga!

Siden Gunn var bortreist på ferie, så hadde jeg fått æra av å gå hopp med Aywa begge dagene.  Noe resultater å skryte av ble de ikke, men morsomt og lærerikt iallefall 🙂

I slutten av Juni to dager før vi skulle reise nedover NKK Trondheim, skadet Ia seg på en trening. Noe som resulterte i at hun måtte dopes ned og operere kloa. Kjempe kjipe greier, med trippelt stevne i Trondheim og debut i klasse 3 med henne. I tillegg måtte de fjerne hele kloa hennes,noe som økte infeksjonsfaren.

Men Trondheimstur ble det, ut på tur med hele familien. Og riktig så koselig ble det med camping i hagen hos Annica & co 🙂 Emil gikk mange gode løp,og plasserte seg høyt på resultatlistene. Dessverre ble det litt stang ut på NKK stevnet, så nært så nært storcert igjen. Ett filleriv på agilityen, og en feilplassering fra meg i hoppen. Men likevell godt fornøyd med Emil gutten og helga 🙂

Ble en aldri så liten agility ferie også dette året, tett etterfulgt av Trondheim satte vi kursen mot Piteå og internationalt agility stevne der. Og nå var Ia klar for agility igjen!Blei en fin hopp 3 debut med henne. 5 og 10. plass med over 30 startende, og veldig nært å få seg ett svenskt cert også! Emil ble det litt mer klabb og babb, men noen topp 10 plasseringer fikk han. Vi passet på å nyte ferien litt også mens vi var der, og campingliv med tre hunder gikk overraskende bra 🙂  Dessverre sluttet ikke sverigeturen like bra, med biltrøbbel og masse styr! Men vi kom oss heldigvis trygt hjem på ett vis, og med god hjelp!

Midnatsolhoppet kan vi jo ikke unngå å få med oss, og denne gangen fikk vi selskap av Martine og Kenya!  Kjempe koselig som alltid!

Emil gikk noen flotte feilfrie løp, flere ganger! På baner jeg faktisk ikke hadde trodd vi skulle klare det på.  Ganske herlig følelse og veldig morro! Ia debuterte i agility, og fikk til noen fine løp. Marginene er små og små fille ting gjorde at nappene uteble. Men det viktigste syns jeg var at feltforståelsen var der, og at hun var trygg på felthindrene 🙂 Som seriøse atleter ble det tid til litt fyll og fanteri også! Martine,Jan Tore og jeg dro ut å gjorde Tromsø by utrygg! Sjelden har jeg vært så bakfull på ett agility stevne noen gang….og det enda vi begynte klokka fire på ettermiddagen…. men morro var det…. Heller ikke denne gangen kunne jeg reise hjem med nybakt champion, men skam den som gir seg. Og jeg så jo helt klart at vi ligger godt an til å få det til 🙂

Siste helga i juli pakket vi i bilen og dro på lp samling på Senja! Ei kjempe helg, med masse nyttig trening med både Emil og Ia. Kunne se masse fremgang på de begge to! Gullverdt, og masse fellesdekk trening med Emil!

August var også en aktiv mnd, og allerede første helga var det utstilling,lp og agility stevne.  Rorbu helg, og litt ferie i lofoten i tillegg til hundehelg. Ia ble stilt ut, og full fart på agility banen. Emil skulle konkurrere i lydighet og gå agility.

Ia fikk cert og BIR på utstillinga, og Emil gjorde det ikke så allerverst på lydigheta, aller mest fornøyd med at han fikk 10 på fellesdekken! Men opprykk ble det ikke.

Agilitymessig ble helgen veldig bra, Emil fikk cert i både hopp og agility,og Ia fikk seg ett hoppcert ! 🙂

NKK Tromsø og årets siste mulighet for storcert for vår del. I tillegg skulle Ia i utstillingsringen å prøve seg på storcert der. Emil hadde en topp helg, med to feilfrie løp på lørdagen, en 2.plass i hopp,1.plass og cert i agility. Ia gikk feilfritt agility, 1.plass og napp!  Søndagen ble en våt fornøyelse, men Ia viste seg til 2btk og res.cert i utstillingsringen. Hun går også feilfritt agility løp og får napp nr 2. Emil sklir på det sleipe underlaget under agility løpet, får med seg fem feil og der glapp agility championatet!

Men Emil satser det han er god for i hoppen, nemlig gull! Og det blir feilfritt hopp løp, 1.plass cert og CHAMPIONAT!

September kom, og vi skulle igjen prøve oss på lydighet, ikke noe supert resultat, og ikke lå han på fellesdekken.  Ia gikk ett kjempe flott hopp løp, og fikk seg nok ett hopp cert! 🙂 Emil gikk også feilfritt hopp, og vant klassen sin!

Sortland tur hadde vi også i september, med dobbelt stevne i agility, og lydighet en dag med Emil.

Ia gikk mange fine løp, og ble belønnet med hoppcert i ett av dem.  Emil fikk endelig det etterlengtete opprykket til klasse 3 lydighet, og vant klassen.

I slutten av september var vi en dagstur i Tromsø, siste innspurt før NO. Ia klarte siste nappet i ag 1, og fikk opprykk til 2. Emil gikk noen fine løp, men uten de store resultatene.

 

.

Så var oktober her, og årets store begivenhet NO sto for tur. Det ble virkelig en opplevelse for livet!  Kort fortalt ble resultatet av helga mye mer enn jeg hadde turt å håpe på. Emil gikk mange fine løp, blandt annet fikk han seg 4.plass i ag 3, og 7 plass i hopp 3. Noen fine løp i NO ble det også, og vi havnet godt opp på lista av over 100 startende.  Ia var bare helt suveren! Hun plasserte seg godt på listene i de offisielle løpene, og fikk blandt annet 1.plass i ag 2, og napp til klasse 3.  Likevell var vel kanskje plasseringen i selve NO det som vi kommer til å huske best. Lille Ia løp nemlig inn til en fantastisk 4. plass!! Her konkurrerte vi mot mange av norges beste ekvipasjer, samt noen svenske! Du verden for en herlig opplevelse! Så stolt over va vi har klart å få til sammen på kort tid! 🙂

En kjempe flott avslutning på ett fantastisk konkurranse år! !

Resten av året har vi brukt til trening,turer og masse kos! 🙂 Vi lader opp til ett nytt år, med nye muligheter!

Skal bli spennende å se hva 2012 kan bringe med seg 🙂 Vi er klare for nye utfordringer !

Agility action x 3

Publisert 15.11.11 av Christine

Vi har sånn smått kommet i gang med agility treninga etter en liten pause, men sliter fremdeles litt med riktig motivasjon. Sånn i bunn og grunn tror jeg egentlig det hadde vært helt supert med ett kurs. Der vi ble pushet litt, og fikk litt ny piff….. får se om jeg klarer å finne ut noe lurt der.

Kjedelig er det iallefall, mulig det kan hjelpe at jeg  lager meg en spesifikk plan på ting vi kan trene på. Sånn at treningene har en mening…. og jeg vet ganske sikkert at om jeg bare setter meg ned så kan jeg lage en lang liste med ting vi kan forbedre.

Ikke hjelper det helt at jeg tenker og vurderer hardt på hvor mye agility jeg skal trene med Emil fremover. Han er jo fremdeles i veldig god form, og igrunn ingenting i veien for at han skal kunne løpe agility på høyt nivå. Men vi har våre issues, og de har vært der lenge.  Og jeg blir lettere frustrert og oppgitt, noe som igjen går utover treningsgleden. Og det er virkelig ikke noe gøy, for det skal strengt tatt være gøy å trene hund.

Så derfor har jeg vurdert om Emil skal få konsentrere seg om andre ting, som lydighet spor etc. Og at agilityen blir en litt bi ting for hans del, som vi bare gjør innimellom.  For hans del tror jeg ikke det spiller noen rolle, han er glad bare han får jobbe uansett hva det er.

Ellers skal jeg passe meg litt for å trene for mye hele baner med Ia, det er veldig  lett å gjøre det fordi hun som regel går veldig bra.  Skal legge litt vekt på høy belønning fremover, og begynne å utfordre henne litt mer på enkelte punkt. Tror vi er tjent med det begge to, hun har absolutt anlegg for å bli mer selvstendig.

Hun er en morsom hund å trene med, og det begynner å bli på høy tid å utvikle henne litt mer. Dette året har vi kanskje kjørt litt safe, så nå er det tid for å endre tankegangen litt 😉

Opprykk til klasse 3, og hopp cert :)

Publisert 27.10.11 av Christine

Bare å ta seg selv i nakken, og få til ett lite blogg innlegg……! Helga 16-18 september var vi på Sortland, for å delta på blåbyutstillinga. I trivelig selskap av Veronica, Fokus og Athene. Hyttehelg i tillegg til konkurranse. Siden jeg hadde fri fredag, så ble det godt med tid til avslappning og litt andre ting enn bare hund 🙂

Lørdag var det agility på tapeten for vår del. Konkurranse trening med Emil, og ett håp om å få siste nappet i agility med Ia. Emil gikk ett knall løp i agility, på en noe uforsvarlig agility bane. Så ett par plasser i banen valgte jeg løsninger som nok ikke akkurat sparte tid, men sparte hunden min for å skade seg! Trist at man møter på sånne baner, iallefall når man har enn sånn type hund som Emil,som ikke tar hensyn til seg selv. Vi kom i mål feilfritt, vant klassen, men hadde dessverre tidsfeil så det ble ikke noe cert på den runden.

Ia var skikkelig klar når det var hennes tur, og alle feltene var kjempe fine. Bra fart og hun var skikkelig på nett! Men hva hjelper det når handleren ikke er på nett?!? For første gang i mitt liv klarte jeg å glemme banen på en konkurranse! Noe så flaut, var helt på bærtur, noe som endte i vegring og hinder feil vei. Ia gjorde bare som hun fikk beskjed om hun, også sprang vi i mål som normalt. Skikkelig irriterende når alt annet var så bra.

Ia gikk feilfritt hopp løp på en noe enkel hoppbane, og fikk seg nok ett hoppcert 🙂 Emil gikk også ett kjempe fint hoppløp, men med riv så ble det bare en andre plass.

Etter agility stevne ble vi igjen for å trene litt lydighet. Fikk kjørt ett par fellesdekker sammen med Qoralle, kelpien til Lisa. Emil har aldri vært sammen med henne før, så det var utmerket trening for hans del å ligge på samme dekk som henne. Første dekken var Emil tydelig berørt,selv om han lå urolig så lå han tiden ut.

Så trente vi litt andre øvelser før vi tok en fellesdekk til, denne gangen lå han mye roligere. Med andre ord følte han seg tryggere. Er ikke noe kult at han skal synes at de fellesdekkene er så ekle, håper så inderlig at vi kan klare å gjøre noe med det. Uansett ei bra trening, før søndagens konkurranse.

Vi var tidlig på plass i hallen, og strategien var klar: Emil skulle få av seg mest mulig energi før det var vår tur. Så det ble litt trening inne i hallen, noen runder med ballkasting på fotballbanen ute,og en del tisserunder rundt omkring.

Kan ikke si jeg var så høy i hatten i det vi skulle gå inn i ringen. Seks andre hunder på fellesdekken, der i blandt en schæfer og en terv…to av rasene Emil ikke er spesielt trygge på. Heldigvis lå de på andre enden, og Emil fikk ikke så mye nærhet av dem.

To minutter kan virkelig føles som en evighet!! Og med forrige konkurranse friskt i minne var jeg overhodet ikke trygg på at Emil ville ligge. Men Emil overrasker stadig, og kommer ut av fellesdekken med en 10’er fra dommeren! 😀 Så nå gjaldt det bare at resten fungerte som på trening…..

Fvf var vel helt klart den verste vi noen gang har prestert i konkurranse sammenheng. Masse lyd og til tider litt ute av posisjon. Helt greit å bare få 7, fortjente ikke noe mer.

Så var det dekk under marsj,som vi har nullet nesten alle de siste stevnene, men endelig funka den. Dommeren trakk for litt treg neddekk.

Innkalling med stå gikk forsåvidt greit, husker ikke nøyaktig  va vi fikk trekk for.

Stå under marsj, trekk for lyd igjen. Nå følte jeg at vi var igjennom nåløyet, halvveis, og sålangt ingen nuller 😉

Ruta har fungert på alle stevner, og den dagen ikke noe unntak. Kjempe fin øvelse, men Emil klarer ikke å la være å lage lyd. Ett poeng trekk for lyd også her!

Apport fikk vi trekk for opptakk, og delvis innsitten.

Så var vi skikkelig uheldige på hoppet, som vanligvis er en sikker 10’er. Emil omtrent tar sats fra holdt, og kommer borti hinderet på vei ut,aldri hendt før. I tillegg til at han lager lyd….så her falt karakteren drastisk. Siste øvelsen, og nå var Emil rimelig ferdig i følge han selv. Avstandskommandering, og en rimelig pøblete Emil…så en stund laaaangt etter opprykket. Men heldigvis skjerper han seg litt, og vi ror det i land. Men utrolig kjipt å få trekk i omtrent hver eneste øvelse pga lyd!! Det har aldri hendt før at han har hatt så mye lyd, og håper virkelig ikke det blir en vane fra hans side. Vi trenger konkurranse trening, ingen tvil om det! 🙂

Uansett, vi klarte det! Endelig opprykk til klasse 3, og klassevinner 🙂

Emil virka rimelig oppbrukt på agilityløpet, og det ble utrolig mye tull og vas. En skikkelig disk rett og slett. Ia var klar, hun hadde jo ikke gjort noen ting ennå. Var igrunn en morsom, men lang agility bane, pluss at dommeren valgte å kjøre alle hopp på maks høyde. Ia gikk knallbra helt til oppløpet, tror rett og slett hun ble sliten. Så hun feilberegner litt og river nest siste hinder. Surt, men sånn er det dessverre. Så ble det ingen opprykk den helgen, vi har hatt noen nesten løp i agility, så nært så nært. Vurderte litt å trekke Emil fra hoppen, siden det virket som om at han hadde brukt opp alt kruttet. Iallefall de smågrå i topplokket, fart i beina hadde han nok enda. Men Per-Eirik fikk overtalt meg, og plutselig stod vi på startstreken. Emil gikk ett kjempe fint løp,men riv på oppløpet. Bra til å være han igrunn, på en fartsbane, med makshøyde på hoppene.

Ia gikk ett kjempe fint løp hun også, men riv på siste hinder. Gjorde ikke så mye tenkte jeg, siden jeg trodde vi hadde ett riv helt i starten av banen også. Noe som viste seg at vi ikke hadde, da ble det straks litt surere med det rivet på slutten!  Hun hadde god tid, så vi var nært nok ett hoppcert. Likevell kjempe fornøyd med helga,hundene og resultater 🙂 Blåbyhallen er en flott plass å være, glimrende underlag for agility og lydighet 😀

Prinsesse Ia fylte også tre år samme helga, lille persille begynner å bli voksen dame ❤

Rallarutstillinga 2011

Publisert 15.09.11 av Christine

Høsten er her,og med den kommer også rallarutstillinga. Så lenge jeg kan huske, så har vi alltid deltatt på den. Utstilling,lp og/eller agility,og i år var intet unntak. Hadde meldt agility, pluss at Emil skulle prøve seg på lydighetsbanen.

Vi var tidlig på plass ved lydighetsringen, og Emil hadde god tid til å sondere terrenget. Vi går liksom ikke lp så ofte at jeg helt har fått kontroll på oppvarmingsritualer. I agilityen derimot vet jeg veldig godt hva vi skal og ikke skal gjøre i forkant av ett løp. Håper vel at vi med tid og stunder kanskje kan få litt kontroll på rutinene før vi skal inn i lp ringen,enn så lenge må vi bare prøve oss litt frem.

Det var åtte hunder påmeldt i klasse 2, så det ble to fellesdekker. Vi skulle være med på den første, og for å gjøre en lang historie kort så gikk det skikkelig shit! Emil hadde satt seg opp ikke lenge etter jeg hadde gått i fra, og kanskje 30 sek etterpå kom han løpende bak teltet til meg. Det ble rett og slett alt for mye forstyrrelser for Emil den dagen.

Selve lp programmet gikk egentlig helt greit, bortsett fra at Emil kavet seg en del opp. Og igjen nullet vi på dekk under marsj! 😦 Bortsett fra det hadde vi noen tiere og niere,men heller ikke denne gangen nok til opprykk!  Har analysert, og tenker at det er mye min feil at vi ikke får det til. Og at det helt sikkert er mye vi kan gjøre annerledes når det kommer til treningsopplegg.  Så har begynt å ta litt tak i det, og lagt opp treninga på en litt annen måte nå i det siste. Så vil det vise seg om det kanskje kan gi noen resultater etterhvert 😉

Så var det agilityen. Ia var veldig gira, og gjorde en elegant tjuvstart på første løpet. Vel, ingen kjære mor og rett tilbake til start. Siden hun hoppet første hinder før jeg fikk stoppet henne, så ble det selvsagt disk når vi startet om igjen. Men andre gangen satt hun i det minste i ro til hun fikk beskjed om noe annet. Sånn bortsett fra disken er jeg veldig fornøyd med farta i slalomen, stige og møne feltet på det løpet 🙂 Agility løpet til Emil ble bare rot!  Tull og vas, og jeg var skikkelig skuffet når jeg gikk i mål. Hadde ikke hodet med meg i det hele tatt, mest skuffet over meg selv egentlig. Emil gjør jo som regel bare det han får beskjed om, og når det ikke kommer noen beskjeder,ja så blir det iallefall bare rot! 😦

Hadde bestemt meg for å gi bånngass på hoppløpene! Løpe på, og ikke feige ut. Greit fornøyd med Ia sitt løp, eneste var at jeg skulle tatt ett foranbytte på slutten av løpet istedet for ett bakom. Feilfritt blei det, og tidsmessig holdt det også, klasse vinner og cert! Igrunn litt snodig at den lille hunden allerede har skaffet seg 2 cert i hopp! Er jo faktisk første året hun konkurrere skikkelig. Hun debuterte ifjor,men gikk kun fire hoppløp den sesongen. Men kjenner det er litt godt at konkurranse sesongen er på hell, har masse ting vi skal trene og pirke på igjennom vinteren 🙂

Emil var alt alt for høy når vi gikk til start i hoppen,og jeg bare tenkte at vi kom til å gå nok ett fiasko løp. Han bjeffet og var veldig ukonsentrert på starten. Ventet med å gå ifra til han klarte å være stille. Vil helst ikke ha sånt bråk på starten,så prøver at han ikke får noen løsning på den adferden.

Syns ellers at løpet fløyt veldig bra, selv om banen kanskje ikke var av den vanskeligste kaliber. Men likevell noen utfordringer. Fornøyd med slalominngangen, samt noen grunnsvinger og bakombytter med tighte svinger 🙂

Det ble feilfritt, med best tid og klassevinner! Men siden han helgen før ble champion, så ble det jo ikke noe cert! Merkelig følelse at vi liksom var best, men ikke ble belønnet med noe. Nesten litt kjipt å være champion :p

Og da slår tanken meg, at til neste år blir det nok ennå mere farting over til grensene. Emil mangler kun storcert i agility, og det er jo ikke så mange NKK stevner. Så da kan vi prioritere utlandet til fordel for de norske småstevnene. Ia mangler storcert i hopp hun også, og i agility kan vi like godt prøve å få noen pinner i sverige i klasse 2 🙂

Etter konkurransen dro vi opp på fjellet. Der hadde Narvik hundekjørerklubb høstsamling. Gikk en tur med hundene, fikk en god dose valpekos,grillet og bålkos med trivelig selskap 😀  Var en sliten gjeng som ramlet inn døra hjemme sent lørdagskveld! 🙂 Tror også Neeco var veldig fornøyd med å være tilskuer på konkurransen, hilse på noen søte tisper og leke litt med ett par valper! Fineste god gutten!