Lydighet

All posts in the Lydighet category

Svangerskap og hund

Publisert 01.06.12 av Christine

Det kan by på enkelte utfordringer….men vi står for en støyt 🙂

Har nesten daglig gjennom svangerskapet fått spørsmål om både det ene og andre….så tenkte jeg skulle skrive en blogg om det å være gravid og hverdagen med tre aktive hunder.

Da graviditeten var realitet, bestemte jeg meg for at dette ikke skulle hindre meg i å være aktiv. Så fremst helsa tillot det så skulle hverdagen være mest mulig som normal.

Graviditeten skulle iallefall ikke bli noen unnskyldning for at man ikke kunne gjøre det ene og andre.

Formen var fin i første delen av svangerskapet, jeg var heldig å hadde ingen form for kvalme, men hadde en periode der jeg var enormt trøtt på ettermiddagene etter jobb. I den perioden fikk nok fellestreningene lide litt, fordi jeg rett og slett ikke klarte å holde meg våken etter middagen. Så det ble en periode med lite fellestrening, men mye tur. Ikke at jeg egentlig tror hundene hadde vondt av det, da dette var rett etter sesongslutt, og vi alle mer eller mindre bare hadde godt av ett lite avbrekk.

Så passerte vi halvveis i svangerskapet, og jeg ble ille rammet av bekkenløsning! Dette var skikkelig nedtur for meg, og jeg hadde dager der jeg rett og slett var på kanten til å bli deprimert!

Jeg så for meg ett fire mnd langt mareritt, med understimulerte hunder, og en eier som ikke fungerte til noen ting!  Vi måtte rett og slett ta en dag av gangen. Vi hadde dager jeg såvidt kom meg ut av senga,mens andre dager kunne vi gå tur og kose oss. Men jeg innså ganske raskt at det kom til å bli en stund før vi kunne løpe rundt på agilitybanen.  Heldigvis ble lydigheta redninga treningsmessig etterhvert,litt enklere å tilrette legge den for bekkenet 🙂 Genialt med små korte økter innendørs! Ia fikk bra utbytte av holde posisjon, og ikke gjøre alt i hundre hele tiden.

Vi er veldig prisgitt med beliggenheta av huset vårt, med fjæra og friområder som nærmeste nabo. Den har vært flittig brukt gjennom hele svangerskapet, hundene kan løpe løse og får ut mye energi der.

Etter uke 30 begynte ting å forandre seg igjen, snusket i magen la seg til rette med hodet, og bekkenet mitt ble mer stabilt. Har fortsatt en del dårlige dager, men så absolutt mye flere gode dager 🙂

At siste innspurt av svangerskapet skulle bli bedre enn resten hadde jeg virkelig ikke sett for meg . Selvfølgelig begynner ting å bli tungt, og tempoet kan jeg vel ikke akkurat skryte av. Men jeg har greit med energi, og ett bekken som holder bedre følge.

At jeg skulle klare å delta på agility trening når det gjensto to uker til termin,ja det hadde jeg aldri gjettet for noen uker tilbake.

Men dog er det andre ting som har fått lide, og blitt bort prioritert til fordel for hund og trening. Husmora blandt annet har glimtet med sitt fravær for å si det sånn, men shit au!Har en samboer som har vært gull verdt denne perioden, og han har virkelig stått på og vært forståelsesfull. Og ikke minst mamma som har stilt opp og vært behjelpelig med mye! 🙂

Må også si at hundene har vært fantastiske, de er utrolig tilpasningsdyktige. Imponert over hvor greit de har taklet overgangen fra å være super aktive, til ett mer «normalt» hundeliv. Har selvsagt hatt enkelte perioder der jeg har merket at de har vært litt understimulerte. Men innendørs merker jeg knapt noe til dem, og ikke maser de noe spesielt heller. Fineste voffsene!

Den siste tiden har vi også luftet en del sammen med andre hundevenner, noe både Emil og Ia har satt stor pris på.

Idag har jeg nøyaktig en uke igjen til terminen, og ett nytt kapittel står for tur….spennende tider vi har foran oss, med nye utfordringer 🙂

Så tross noen humper på veien, så syns jeg det har gått bedre enn jeg  kanskje forventet. Syns nesten det er litt uvirkelig at det allerede har gått 9 mnd! Nå er det selvsagt mange som lurer på hvordan jeg skal få tid til tre hunder og en liten baby.  Enn så lenge er jeg veldig positivt innstilt, og har ikke tenkt til å ta noen «sorger» på forskudd.  Vi får bare ta en dag av gangen, også får vi se hvordan det går. Heldigvis er vi to om dette, og  besteforeldre som allerede står på trappa og vil delta 🙂 I tillegg vet jeg at jeg ikke er den eneste i verden som har hund som livsstil, og som i tillegg har klart å ta seg av barn 🙂

Fikk oss en god tur i skogen i formiddag, etterfulgt av litt lydighetstrening med Emil og Ia.

Prøver å få pirket litt på klasse 3 øvelsene med han, og mye av det begynner å bli bra. Så nå gjenstår det bare å ta fatt på neseprøven skikkelig, samt å få kjedet det hele i hop. Idag ble det sitt under marsj, innkalling med dekk, apportøvelser, og  fvf med forflyttninger.

Sitt under marsj er jeg kjempe fornøyd med! Kjapt moment! Innkallinga har vi slitt litt med, men nå ser det ut til at Emil har fått mer forståelse for øvelsen. Han kom i god fart, og hadde kjapp ned dekk 🙂 Både metall og tre apport gikk kjempe fint idag, og pene opptak hadde han også….selv om det nok dessverre ikke er noen selvfølgelighet hver gang. Fvf var pen, og forflyttningene begynner å komme seg uten frustrasjon fra Emil som tror at jeg korrigerer han.

Har fortsatt en plan om å debutere med Ia i løpet av høsten. Det som er lengst fra debuteringsklart er vel den der hersens fellesdekken…blæh! Kan ikke noe for det, men jeg er ikke noe tilhenger av den øvelsen.

Hun fikk kjørt igjennom dekk fra holdt, innkalling,stå under marsj, fvf, og avstand idag. Dekk fra holdt nærmer seg ferdig,mangler avslutninga. Stå under marsj er blitt ett flott moment, men også her mangler vi avslutninga. Fvf er pen den, men må nok finpusses litt mer, deriblandt øve på å holde holdt posisjonen sin lenger enn hun greier pr nå. Avstanden synes jeg hun har hatt fremgang på siden sist. Nå kan jeg stå ett godt stykke fra henne å kommandere sitt, og hun setter seg fint opp. Sitt til dekk er mye enklere synes Ia, og her kan jeg ha enda lenger avstand uten problem.

Innkallinga var det igrunn ingenting å utsette på…bortsett fra at jeg må passe meg litt for at hun ikke begynner å tjuvstarte…for det kan hun fort finne på å gjøre den lille musa. Godt fornøyd med dagens lille lp trening! 🙂

image

Emil synes det er gøy å apportere !

image

Reklamer

Lydighet i solskinn !

Publisert 13.05.12 av Christine

Snakk om å ikke bli klok på været om dagen. Igår var jeg blåfrosen etter å ha vært ute en liten stund. Mens idag kunne vi sitte å kose oss i sola i mange timer! Og hadde igrunn alt for mye klær på meg i forhold til det jeg hadde trengt.

Lykkelig blir man iallefall når været var som idag. Hadde sånn egentlig planlagt dagens trening alt for dårlig, så føler kanskje ikke at det ble helt det store ubytte av den. Mest litt sånn på sparken trening, og  for å aktivisere hundene litt,samt kose seg ute i sola 🙂

Føler at Ia hadde kjempe fremgang den treningshelga vi hadde i april, men nå har vi liksom stangnert litt. Må rett og slett legge en slagplan om vi skal komme noen vei. Og ikke minst begynne å kjede øvelser om vi skal være startklare til høsten,som er planen. Andre ting som vi sliter litt med, og som vi igrunn har slitt litt med hele veien er hennes store trang for at det må skje noe hele tiden. Og da bygger hun kjapt opp frustrasjonen sin, som blir til lyd også koker det litt i toppen.

Ellers fikk hun trent på de fleste øvelsene i klasse 1 programmet, samt at vi gjorde ett lite forsøk på rute trening. For å si det sånn, så er den hunden veldig fokusert på kjegler…og hun skjønner virkelig ikke hvorfor hun ikke får belønning for å løpe til dem…..?? spent på om hun vil skjønne opplegget med å springe inn i ruta, og at hun ikke skal til kjeglene….merker at enkelte ting ikke nødvendigvis trenger å være så enkelt når det kommer til hund og trening :p

Tannvisning og fellesdekk er vel også noe som vi strengt tatt er nødt til å få i boks før vi kan melde oss på en konkurranse eller to… 😉 Stakkars dommeren som skal ta tannvisning på lille Ia…kan hun ikke heller bare smile til dommeren, hadde jo vært så mye enklere…..Hopp over hinder med sitt pusket vi også med, og den er nesten fiks ferdig den  🙂

Emil starta treninga si med å løpe bort å forsyne seg av boksen med jordbær…jaja…han mente vel at han fortjente litt han også. Forsåvidt var han faktisk ganske flink første økta, så jordbæra gjorde kanskje susen? 😉

Fikk til noen kjempe fine runder med ruta, god fart, flott plassering og ingen lyd!! 🙂 Hopp over hinder med både metall apport og treapport. Opptakene hans er virkelig ikke noe å skryte av…men jeg vet ærlig talt ikke hvor mye jeg gidder å terpe på det….han har trossalt holdt på sånn i noen år nå, uten at jeg har tatt skikkelig tak i det. Så er litt redd for at gammel vane blir vond å vende….Noe NM eller landslag skal vi ikke være med på, og for ett eventuelt lp championat tror jeg ikke det vil være opptaket på apporten som er avgjørende faktor.

Tok en fellesdekk sammen med Sunnan…der Emil var i skikkelig lekemodus, og ikke på nært fokusert. Så det resulterte i at han reiste seg og kom løpende etter meg. Gikk tilbake, la han ned på nytt, og denne gangen lå han uten tull og vas. Vi er dessverre rykket tilbake noen hakk siden i høst,så det er fellesdekk med synlig fører som blir trent på om dagen. Kjedelig å rykke tilbake til start, men føler ikke at vi har noe annet valg sånn ting er om dagen….. Det lille jeg kunne glede meg over idag på fellesdekken var at Emil ble liggende helt i ro når den andre hunden plutselig fant ut at hun skulle reise seg og forlate plassen sin. Han valgte å bli liggende selv om ekvipasjen ved siden av skapte uro for han. Kunne godt se at han kom med noen dempende signaler, men at han likevell valgte å bli liggende! 🙂

Helt til sist på dagens trening ble det en liten kjede med Emil. Valgte apport av metall, sitt under marsj, og hopp over hinder med treapport. Metallapporten gikk kjempe fint, sitt under marsj også supert, men da vi kom til hopp over hinder så kom lyden i det jeg sendte han avgårde. Typisk kjedereaksjon av Emil når belønninga uteblir og frustrasjonen bygger seg opp. Men bortsett fra lyden på den siste,så  jobber han effektiv og bra, og øvelsene er fine. Må bare bli flinkere til å jobbe masse med kjeder, ha kommandør og trene på at  belønninga kommer,bare ikke etter hver enkelt øvelse 🙂  Og at han forstår at det ikke nødvendigvis betyr at han gjør feil selv om han ikke får lek eller godis etter en øvelse.

image

Litt fellesdekk 🙂

image

Nam! Ida hadde med jordbær til oss! De forsvant kjapt! 🙂

image

Sunnan kose sæ med litt saftis 🙂

image

Så sliten blir man etter å ha vært ute i sola i mange timer 🙂

Agility i haggelbyger!

Publisert 12.05.12 av Christine

Etter å stortsett ha sløvet bort hele lørdagen, så fikk jeg plutselig en trang til å gjøre noe fornuftig!

Når jeg kledde på meg og gikk ut var det riktig nok opphold og solgløtt….men jeg endte opp med å være både våt og kald før vi gikk inn igjen.

Himmelen bestemte seg nemlig for å servere oss både haggel, og noen våte store filler mens vi trente litt.Det satte riktig nok ingen demper på treninga,og Ia var helt i hundre!

Ingen tvil om at hun har savnet å trene agility den siste tida, og må vel innrømme at handleren også savner det.

Jeg blir helt grønn av misunnelse når jeg sitter på dataen å ser alle filmene av de som løper rundt på agilitybanen. Ser stadig vekk på banetegninger, og drømmer om å kunne løpe de om ikke så alt for lenge! 🙂

Det fantastiske er jo at de siste ukene så har bekkenet mitt stabilisert seg til det bedre, og det er ikke fult så ubehagelig å bevege seg rundt. Jeg blir riktig nok fortere sliten av andre årsaker, og har fått litt vann i bena. Men med tanke på smertene bekkenet serverte meg en lang periode, så klager jeg absolutt ikke nå! 🙂

Vi har ett lite område utenfor garasjen som er akkurat passelig stort til å sette opp noen hopp, og eventuelt slalom. Og det er faktisk ganske mye man kan få trent med bare ett par hoppehinder og en 4-8 pinnersslalom.

Ikke minst ganske mye man kan trene på uten at handleren trenger å løpe fort 🙂

Idag blei det en del fokus på å runde hinder fra baksiden, serpentiner, vanskelige slalominnganger, samt bakombytter på slalomen.

Ia overrasket meg faktisk på den positive siden, innbilte meg at slalominngangene hennes var dårligere enn de faktisk er.

Det ble iallefall en god treningsøkt for oss begge, og godt fornøyd med resultatet! 🙂 Viktig at agilityformen ikke forsvinner totalt, har jo ett håp om at vi skal klare hoppchampionatet i år…… I tillegg er jo planen NO i oktober….. Merker at Emil sine agilityplaner ikke er de helt store…..har jo selvsagt lyst på agilitychampionatet, pluss at det hadde vært morsomt å få til ett cert i sverige også. Men samtidig frister det faktisk mer å få til lydighetsbiten med han….tja…den som lever får se… 😉 Uansett er Emil en del røffere og bøllete på agilitybanen, så det er liksom litt mer «slitsomt» å trene han akkurat nå, lydighet derimot går fint 🙂

Satser på at vi får til litt lydighetstrening med gjengen fremover nå, den siste tiden har det liksom vært noe hver dag som har gjort at vi ikke har hatt tid eller overskudd til å trene.  Better days are coming 😉

image

image

image

Helgemodus

Publisert 11.05.12 av Christine

Flott start på helga, sol og fin temperatur 🙂

Vi har vært en morgentur i fjæra, også tror jeg det blir en tur i skogen litt seinere idag 🙂

Har vært forferdelig dårlig til å oppdatere bloggen i det siste, men dagene er fylt opp med alt mulig.

Og når kvelden kommer, så er det ikke bloggoppdatering som frister mest. Ser jo at jeg fremdeles ikke har klart å blogge om treningssamlinga vi hadde i april….! Får se om jeg kanskje tar ett skippertak i helga og blogger om litt gammelt nytt 😉

Kos dere med litt bilder fra fjæra idag så lenge 🙂

image

Fineste kortpelsene jeg vet om!

image

Ia tar livet med ro, mens Neeco har funnet noe spennende

image

Herlig med langfjære å løpe rundt på!

image

image

image

Tang er visst snadder, og Neeco fant en stor stein han ville ha med seg opp fra vannet!

Perfekt avslutning :)

Publisert 13.04.12 av Christine

Yey, endelig en påskeaktivitet som jeg kunne hive meg med på 🙂

1. og 2. påskedag våknet vi opp til skyfrihimmel og strålende sol! 🙂 Og begge dagene ble viet til lp trening, og trivelig selskap i mange timer!

Lydighet er litt enklere å få til å trene om dagen enn agility for min del. Har vel begynt å innse at det blir dårlig med agility treninger frem mot juni, da må det isåfall være at noen andre trener hundene mine mens jeg står på sidelinja.

Men uansett så trives vi godt med å trene lydighet også. Og jeg har jo ett håp om å debutere med Ia i år, og få Emil startklar til klasse 3 🙂 Noe stevner blir det riktig nok ikke før til høsten,  men  mye skjer før den tid, så det er bare å henge i å trene.

Og planen er at Emil skal ha litt elite øvelser inne også, og Ia helst det samme. Så det ikke blir så lenge til de kan gå til neste klasse å konkurrere.

Søndagen ble  mest brukt til å tørke litt støv av begge to, litt rusten alle tre vil jeg vel påstå.  Men det ble noen gode økter, og mye morsomt. Og når det er påske så er det viktig å kose seg litt ekstra i pausene. Boller,kakao,appelsin og kvikklunsj hører med :)Så selv om vi bare var to stk, og tre hunder så ble det mange timer ute i det herlige været 🙂

Kakao kos 🙂

Mandagen hadde vi litt større planer, og det ble litt mer futt og fart over selve treninga. I tillegg var Therese og Mariell også med den dagen, jo flere jo bedre 🙂

Begynte sånn smått å kjøre hele øvelser med Ia, ikke bare moment trening. Og det begynner å bli noen øvelser som nærmer seg akseptabelt ferdige. Litt finpuss igjen, men morsomt å se at det går fremover med treninga, og at man ser at hun ikke like fort blir utålmodig lenger. Tydelig at treningen vi har gjort i vinter innendørs har gitt utteling 🙂  Apporten jobber vi iherdig videre med, og vi nærmer oss stadig målet.  Fra at hun til å begynne med stakk av med den, til at hun nå kommer helt inn til meg å leverer.  Så får vi se hvordan vi skal gå frem for å komme helt i mål med øvelsen.

Gøy når man begynner å kunne gå hele øvelser, og ikke bare terpe momenter hele tiden. Hun er iallefall helt herlig å jobbe med!:)

På Emil ble det mye kjede trening på mandagen, og det trenger vi masse masse trening på. Kjørte på det meste 4 øvelser etterhverandre uten å belønne. Jeg ser antydninger til at han kan bli frustrert, og at han kan bli litt usikker når belønninga uteblir etter en øvelse. Virker som at han tenker at han ikke har gjort det jeg ønsket, og blir frustrert av det rett og slett. Så her må jeg finne på noe lurt, sånn at han ikke får følelse av at jeg feiler han på ett vis. Men satser også litt på at med mer kjede trening, så vil han også bli tryggere på at det han gjør er riktig, og at belønninga kommer plutselig 🙂

Vi fikk også innviet den nye rosa ruta som jeg bestilte for en stund siden, og den var jo bare helt super mot den hvite snøen på bakken.

Vi har vel ikke trent ruta sia tidlig i høst, bortsett fra pittelitt på kurset i januar. Så den var skikkelig rusten kan man vel trygt si. Men gleden var stor da vi fikk til noen flotte runder, og helt uten lyd 🙂  Også fikk vi startet litt med å tilnærme oss klasse 3 lik øvelse, og kan vel si at jeg ble ganske fornøyd med resultatet! 😉 Morro å trene lydighet igjen, og to dager på rad til og med!

Sol og mildvær gjorde også at Emil fikk trent metallapport, ikke det han liker best å hente, men han gjør det uten protester. Kan vel ikke si at han holder så godt grep rundt den, men aldri at han slipper før han får beskjed.

Super avslutning på påsken for vår del! 😀

Årets hund og klubbmestere

Publisert 11.03.12 av Christine

Forrige uke var det årsmøte i hundeklubben vår 🙂 Årsmøte er en veldig grei oppsummering av året som har gått, samt at de som har oppnått div ting får både heder og ære 🙂

Siden jeg sitter i styreverv, så vet jeg jo det meste på forhånd.Men jeg kan likevel ikke gå offentlig ut med det før årsmøte, så det gjelder å ha tunga rett i munnen 😉

Kan vel trygt si at vi grabbet til oss en del den kvelden, men så har også 2011 vært et kanon år resultat messig for vår del.

Klubbmesterskapet i lydighet og agility ble arrangert i forbindelse med rallarutstillinga, og der deltok Emil i lp/ag/hopp, mens Ia gikk ag/hopp.

Resultatet etter klubbmesterskapet for vår del ble sånn:

Ia klubbmester hopp liten 3

Emil klubbmester hopp stor 3

Emil klubbmester lydighet klasse 2

Begge to disket i agility, Emil fordi han tjuvet på felt og jeg ikke syns det var greit, Ia fordi hun tjuvstartet på starten, hoppet første hinder og jeg valgte å ta henne tilbake å starte på nytt. Shit happens, men lover og regler er til for å følge 🙂

 

 

Hvert år blir det også kåret årets hunder i Jakt,Agility,Lydighet,Bruks og utstilling.

Og for første gang i historien var klubben nødt til å dele prisen for årets agility hund, dette fordi to hunder hadde nøyaktige like gode resultater! Agility gruppa har hatt ett fantastisk år, så det er jo strengt tatt bare kjempe gøy at noe sånt skjer 🙂

I 2011 ble det alså Emil og Bianca som delte prisen årets agility hund ! 😀 Kjempe stolt over prestasjonene hans! 🙂

I tillegg stakk Emil av med prisen for Årets lydighets hund 2011 også!! 😀

Nå har Emil fulgt godt opp i sporene til Neeco. Neeco har vel vært årets ag hund to ganger mener jeg, og årets lp hund ett år 🙂 Morsomt å tenke tilbake på Neeco sine glansdager, mye morro hadde vi sammen! 🙂

 

 

 

 

 

Terapi hunder

Publisert 05.03.12 av Christine

Helga har vært rimelig rolig for vår del. Lørdagen var jeg en liten tur innom agility gjengen som hadde treningsamling. Mest bare for å være sosial, og skravle litt. Etterpå ble det en liten tur med Emil og Ia så de fikk løpt av seg litt overskuddsenergi. På kvelden ble jeg med agility gjengen ut å spiste, kjempe koselig som alltid! 🙂

Egentlig hadde jeg tenkt å hive meg med å trene litt agility på søndagen, men formen var ikke tipp topp så det ble dårlig med trening.

Fikk oss en liten tur i fjæra, i nydelig solskinn! Og sola er faktisk begynt å varme litt også! Riktig så deilig var det å kjenne solstrålene som varmet på kroppen! 🙂

Fikk lurt inn noen økter med lydighet i løpet av søndagen med både Emil og Ia.

Ia fikk terpe mer på stå under marsj, med variert resultat. Helt tydelig at forståelsen for kommandoen ikke er 100% enda. Men innimellom glimter hun til, og får til noen perfekte stopper! 🙂

Innkalling trente vi også på, der jeg varierte på å belønne fart,innkomster og bli sittende igjen. Får meg innimellom noen aha opplevelser, det er helt klart at ingen hunder er like når det kommer til å trene dem, selv ikke mine tre kan jeg trene likt.

Også ble det en god del terping på fvf, der var det mye rart å spore…..til tider gikk hun knallbra, flott posisjon og kontakt…mens så plutselig var hun absolutt ikke der hun skulle være. Mulig det har en sammenheng med at vi trener stå under marsj, og at hun dermed blir litt usikker. Men hun har kjappe fine holdter, og riktig plassert på dem 🙂

Avstandskommandering trente vi innendørs, da hun ikke er alt for happy med å bli liggende på is eller snø. Den begynner å komme seg, og hun har kjappe fine skifter. Kan stå ganske langt unna henne å kommandere dekk fra sitt, men ikke fult så langt fra dekk til sitt. Fra dekk til sitt er vi vel oppe i en meter tror jeg, så vi har enda litt igjen før vi er i mål 🙂

Emil fikk kjørt seg noen økter med stå/sitt/dekk under marsj. Og jeg blir så lykkelig når jeg ser at disse tingene ser ut til å ha falt på plass. En sjelden gang kan det komme noe annet enn det jeg ber om, men vil si at vi ligger på 90% riktig. Han er jo ingen robot, og så mye som vi har slitt med dette tidligere så er jeg absolutt fornøyd 🙂

Innkalling med dekk jobber vi iherdig med, men jeg er ikke sånn superfornøyd med kjappheta hans i dekken. Jeg vet med sikkerhet at den kan bli mye bedre. Så her har vi litt å jobbe med før jeg kan si at det begynner å bli bra.

Fvf var upåklagelig, fikk trent på vendinger på stedet også. Vendinger på stedet har tidligere vært preget at lyd og frustrasjon hos Emil, rett og slett fordi han mer eller mindre har tolket det som korrigering. Kan vel si at jeg var rimelig happy når det på denne økta ikke kom så mye som ett pip fra han! 🙂

Kjørte en innkalling med stå også, super fart og perfekt stopp! 🙂 Avstand med sitt og dekk gikk også smertefritt, og det med meg 10 meter unna,så var det bare at denne avstanden gjerne skulle inneholdt en stå også da….  Vi får se hva vi kan gjøre med det etterhvert.

Idag har det vært nok en dag med strålende solskinn, og herlig  temperatur. Vi har også passet Varro, som stadig vekk vokser seg større. En herlig liten kelpie gutt, som passer veldig fint inn i min lille flokk 🙂 Og med det flotte været som vi hadde i dag så kunne vi ikke sitte inne å se på det.

Neeco har vært i storveis form den siste tiden, så da tenkte jeg det kunne være på sin plass at han fikk være med på en litt lengre tur. Så da ble det tur med de tre kortpelsete idag. Skulle gjerne hatt Emil med også, men det kan fort bli litt mye å holde styr på, spesielt nå som jeg ikke er helt 100% selv. Og når vi i tillegg skulle bevege oss rundt på ett område der vi nok helt sikkert kunne møte på både hester, hunder og masse folk syns jeg det holdt greit med tre stk.Man skal jo helst ha kontroll på gjengen også.

Vi hadde en riktig så fin tur, der vi stoppet og spiste nistemat før vi gikk hjemover igjen,og vi møtte både på masse folk, hunder og hester. Varro syns nok hestene var litt store og skumle, mens Neeco og Ia ikke brydde seg spesielt om dem,

Dager som dette er gull verdt! Og det veier liksom opp for alle de andre dagene som ikke er like gode. Merker helt klart at magen begynner å bli stor, men jeg prøver å holde meg i aktivitet så godt det går 🙂

Sånn sett er jeg veldig glad for at jeg har hundene, de hjelper meg gjennom hverdagen. Uten dem hadde det nok fort blitt til at jeg bare hadde blitt sittende inne, eller holdt senga istedet for å stå opp. For meg er hundene ren terapi, og jeg har vanskelig å se for meg en hverdag uten dem 🙂

image

image

image

image

image