Lydighet

All posts in the Lydighet category

Svangerskap og hund

Publisert 01.06.12 av Christine

Det kan by på enkelte utfordringer….men vi står for en støyt 🙂

Har nesten daglig gjennom svangerskapet fått spørsmål om både det ene og andre….så tenkte jeg skulle skrive en blogg om det å være gravid og hverdagen med tre aktive hunder.

Da graviditeten var realitet, bestemte jeg meg for at dette ikke skulle hindre meg i å være aktiv. Så fremst helsa tillot det så skulle hverdagen være mest mulig som normal.

Graviditeten skulle iallefall ikke bli noen unnskyldning for at man ikke kunne gjøre det ene og andre.

Formen var fin i første delen av svangerskapet, jeg var heldig å hadde ingen form for kvalme, men hadde en periode der jeg var enormt trøtt på ettermiddagene etter jobb. I den perioden fikk nok fellestreningene lide litt, fordi jeg rett og slett ikke klarte å holde meg våken etter middagen. Så det ble en periode med lite fellestrening, men mye tur. Ikke at jeg egentlig tror hundene hadde vondt av det, da dette var rett etter sesongslutt, og vi alle mer eller mindre bare hadde godt av ett lite avbrekk.

Så passerte vi halvveis i svangerskapet, og jeg ble ille rammet av bekkenløsning! Dette var skikkelig nedtur for meg, og jeg hadde dager der jeg rett og slett var på kanten til å bli deprimert!

Jeg så for meg ett fire mnd langt mareritt, med understimulerte hunder, og en eier som ikke fungerte til noen ting!  Vi måtte rett og slett ta en dag av gangen. Vi hadde dager jeg såvidt kom meg ut av senga,mens andre dager kunne vi gå tur og kose oss. Men jeg innså ganske raskt at det kom til å bli en stund før vi kunne løpe rundt på agilitybanen.  Heldigvis ble lydigheta redninga treningsmessig etterhvert,litt enklere å tilrette legge den for bekkenet 🙂 Genialt med små korte økter innendørs! Ia fikk bra utbytte av holde posisjon, og ikke gjøre alt i hundre hele tiden.

Vi er veldig prisgitt med beliggenheta av huset vårt, med fjæra og friområder som nærmeste nabo. Den har vært flittig brukt gjennom hele svangerskapet, hundene kan løpe løse og får ut mye energi der.

Etter uke 30 begynte ting å forandre seg igjen, snusket i magen la seg til rette med hodet, og bekkenet mitt ble mer stabilt. Har fortsatt en del dårlige dager, men så absolutt mye flere gode dager 🙂

At siste innspurt av svangerskapet skulle bli bedre enn resten hadde jeg virkelig ikke sett for meg . Selvfølgelig begynner ting å bli tungt, og tempoet kan jeg vel ikke akkurat skryte av. Men jeg har greit med energi, og ett bekken som holder bedre følge.

At jeg skulle klare å delta på agility trening når det gjensto to uker til termin,ja det hadde jeg aldri gjettet for noen uker tilbake.

Men dog er det andre ting som har fått lide, og blitt bort prioritert til fordel for hund og trening. Husmora blandt annet har glimtet med sitt fravær for å si det sånn, men shit au!Har en samboer som har vært gull verdt denne perioden, og han har virkelig stått på og vært forståelsesfull. Og ikke minst mamma som har stilt opp og vært behjelpelig med mye! 🙂

Må også si at hundene har vært fantastiske, de er utrolig tilpasningsdyktige. Imponert over hvor greit de har taklet overgangen fra å være super aktive, til ett mer «normalt» hundeliv. Har selvsagt hatt enkelte perioder der jeg har merket at de har vært litt understimulerte. Men innendørs merker jeg knapt noe til dem, og ikke maser de noe spesielt heller. Fineste voffsene!

Den siste tiden har vi også luftet en del sammen med andre hundevenner, noe både Emil og Ia har satt stor pris på.

Idag har jeg nøyaktig en uke igjen til terminen, og ett nytt kapittel står for tur….spennende tider vi har foran oss, med nye utfordringer 🙂

Så tross noen humper på veien, så syns jeg det har gått bedre enn jeg  kanskje forventet. Syns nesten det er litt uvirkelig at det allerede har gått 9 mnd! Nå er det selvsagt mange som lurer på hvordan jeg skal få tid til tre hunder og en liten baby.  Enn så lenge er jeg veldig positivt innstilt, og har ikke tenkt til å ta noen «sorger» på forskudd.  Vi får bare ta en dag av gangen, også får vi se hvordan det går. Heldigvis er vi to om dette, og  besteforeldre som allerede står på trappa og vil delta 🙂 I tillegg vet jeg at jeg ikke er den eneste i verden som har hund som livsstil, og som i tillegg har klart å ta seg av barn 🙂

Fikk oss en god tur i skogen i formiddag, etterfulgt av litt lydighetstrening med Emil og Ia.

Prøver å få pirket litt på klasse 3 øvelsene med han, og mye av det begynner å bli bra. Så nå gjenstår det bare å ta fatt på neseprøven skikkelig, samt å få kjedet det hele i hop. Idag ble det sitt under marsj, innkalling med dekk, apportøvelser, og  fvf med forflyttninger.

Sitt under marsj er jeg kjempe fornøyd med! Kjapt moment! Innkallinga har vi slitt litt med, men nå ser det ut til at Emil har fått mer forståelse for øvelsen. Han kom i god fart, og hadde kjapp ned dekk 🙂 Både metall og tre apport gikk kjempe fint idag, og pene opptak hadde han også….selv om det nok dessverre ikke er noen selvfølgelighet hver gang. Fvf var pen, og forflyttningene begynner å komme seg uten frustrasjon fra Emil som tror at jeg korrigerer han.

Har fortsatt en plan om å debutere med Ia i løpet av høsten. Det som er lengst fra debuteringsklart er vel den der hersens fellesdekken…blæh! Kan ikke noe for det, men jeg er ikke noe tilhenger av den øvelsen.

Hun fikk kjørt igjennom dekk fra holdt, innkalling,stå under marsj, fvf, og avstand idag. Dekk fra holdt nærmer seg ferdig,mangler avslutninga. Stå under marsj er blitt ett flott moment, men også her mangler vi avslutninga. Fvf er pen den, men må nok finpusses litt mer, deriblandt øve på å holde holdt posisjonen sin lenger enn hun greier pr nå. Avstanden synes jeg hun har hatt fremgang på siden sist. Nå kan jeg stå ett godt stykke fra henne å kommandere sitt, og hun setter seg fint opp. Sitt til dekk er mye enklere synes Ia, og her kan jeg ha enda lenger avstand uten problem.

Innkallinga var det igrunn ingenting å utsette på…bortsett fra at jeg må passe meg litt for at hun ikke begynner å tjuvstarte…for det kan hun fort finne på å gjøre den lille musa. Godt fornøyd med dagens lille lp trening! 🙂

image

Emil synes det er gøy å apportere !

image

Lydighet i solskinn !

Publisert 13.05.12 av Christine

Snakk om å ikke bli klok på været om dagen. Igår var jeg blåfrosen etter å ha vært ute en liten stund. Mens idag kunne vi sitte å kose oss i sola i mange timer! Og hadde igrunn alt for mye klær på meg i forhold til det jeg hadde trengt.

Lykkelig blir man iallefall når været var som idag. Hadde sånn egentlig planlagt dagens trening alt for dårlig, så føler kanskje ikke at det ble helt det store ubytte av den. Mest litt sånn på sparken trening, og  for å aktivisere hundene litt,samt kose seg ute i sola 🙂

Føler at Ia hadde kjempe fremgang den treningshelga vi hadde i april, men nå har vi liksom stangnert litt. Må rett og slett legge en slagplan om vi skal komme noen vei. Og ikke minst begynne å kjede øvelser om vi skal være startklare til høsten,som er planen. Andre ting som vi sliter litt med, og som vi igrunn har slitt litt med hele veien er hennes store trang for at det må skje noe hele tiden. Og da bygger hun kjapt opp frustrasjonen sin, som blir til lyd også koker det litt i toppen.

Ellers fikk hun trent på de fleste øvelsene i klasse 1 programmet, samt at vi gjorde ett lite forsøk på rute trening. For å si det sånn, så er den hunden veldig fokusert på kjegler…og hun skjønner virkelig ikke hvorfor hun ikke får belønning for å løpe til dem…..?? spent på om hun vil skjønne opplegget med å springe inn i ruta, og at hun ikke skal til kjeglene….merker at enkelte ting ikke nødvendigvis trenger å være så enkelt når det kommer til hund og trening :p

Tannvisning og fellesdekk er vel også noe som vi strengt tatt er nødt til å få i boks før vi kan melde oss på en konkurranse eller to… 😉 Stakkars dommeren som skal ta tannvisning på lille Ia…kan hun ikke heller bare smile til dommeren, hadde jo vært så mye enklere…..Hopp over hinder med sitt pusket vi også med, og den er nesten fiks ferdig den  🙂

Emil starta treninga si med å løpe bort å forsyne seg av boksen med jordbær…jaja…han mente vel at han fortjente litt han også. Forsåvidt var han faktisk ganske flink første økta, så jordbæra gjorde kanskje susen? 😉

Fikk til noen kjempe fine runder med ruta, god fart, flott plassering og ingen lyd!! 🙂 Hopp over hinder med både metall apport og treapport. Opptakene hans er virkelig ikke noe å skryte av…men jeg vet ærlig talt ikke hvor mye jeg gidder å terpe på det….han har trossalt holdt på sånn i noen år nå, uten at jeg har tatt skikkelig tak i det. Så er litt redd for at gammel vane blir vond å vende….Noe NM eller landslag skal vi ikke være med på, og for ett eventuelt lp championat tror jeg ikke det vil være opptaket på apporten som er avgjørende faktor.

Tok en fellesdekk sammen med Sunnan…der Emil var i skikkelig lekemodus, og ikke på nært fokusert. Så det resulterte i at han reiste seg og kom løpende etter meg. Gikk tilbake, la han ned på nytt, og denne gangen lå han uten tull og vas. Vi er dessverre rykket tilbake noen hakk siden i høst,så det er fellesdekk med synlig fører som blir trent på om dagen. Kjedelig å rykke tilbake til start, men føler ikke at vi har noe annet valg sånn ting er om dagen….. Det lille jeg kunne glede meg over idag på fellesdekken var at Emil ble liggende helt i ro når den andre hunden plutselig fant ut at hun skulle reise seg og forlate plassen sin. Han valgte å bli liggende selv om ekvipasjen ved siden av skapte uro for han. Kunne godt se at han kom med noen dempende signaler, men at han likevell valgte å bli liggende! 🙂

Helt til sist på dagens trening ble det en liten kjede med Emil. Valgte apport av metall, sitt under marsj, og hopp over hinder med treapport. Metallapporten gikk kjempe fint, sitt under marsj også supert, men da vi kom til hopp over hinder så kom lyden i det jeg sendte han avgårde. Typisk kjedereaksjon av Emil når belønninga uteblir og frustrasjonen bygger seg opp. Men bortsett fra lyden på den siste,så  jobber han effektiv og bra, og øvelsene er fine. Må bare bli flinkere til å jobbe masse med kjeder, ha kommandør og trene på at  belønninga kommer,bare ikke etter hver enkelt øvelse 🙂  Og at han forstår at det ikke nødvendigvis betyr at han gjør feil selv om han ikke får lek eller godis etter en øvelse.

image

Litt fellesdekk 🙂

image

Nam! Ida hadde med jordbær til oss! De forsvant kjapt! 🙂

image

Sunnan kose sæ med litt saftis 🙂

image

Så sliten blir man etter å ha vært ute i sola i mange timer 🙂

Agility i haggelbyger!

Publisert 12.05.12 av Christine

Etter å stortsett ha sløvet bort hele lørdagen, så fikk jeg plutselig en trang til å gjøre noe fornuftig!

Når jeg kledde på meg og gikk ut var det riktig nok opphold og solgløtt….men jeg endte opp med å være både våt og kald før vi gikk inn igjen.

Himmelen bestemte seg nemlig for å servere oss både haggel, og noen våte store filler mens vi trente litt.Det satte riktig nok ingen demper på treninga,og Ia var helt i hundre!

Ingen tvil om at hun har savnet å trene agility den siste tida, og må vel innrømme at handleren også savner det.

Jeg blir helt grønn av misunnelse når jeg sitter på dataen å ser alle filmene av de som løper rundt på agilitybanen. Ser stadig vekk på banetegninger, og drømmer om å kunne løpe de om ikke så alt for lenge! 🙂

Det fantastiske er jo at de siste ukene så har bekkenet mitt stabilisert seg til det bedre, og det er ikke fult så ubehagelig å bevege seg rundt. Jeg blir riktig nok fortere sliten av andre årsaker, og har fått litt vann i bena. Men med tanke på smertene bekkenet serverte meg en lang periode, så klager jeg absolutt ikke nå! 🙂

Vi har ett lite område utenfor garasjen som er akkurat passelig stort til å sette opp noen hopp, og eventuelt slalom. Og det er faktisk ganske mye man kan få trent med bare ett par hoppehinder og en 4-8 pinnersslalom.

Ikke minst ganske mye man kan trene på uten at handleren trenger å løpe fort 🙂

Idag blei det en del fokus på å runde hinder fra baksiden, serpentiner, vanskelige slalominnganger, samt bakombytter på slalomen.

Ia overrasket meg faktisk på den positive siden, innbilte meg at slalominngangene hennes var dårligere enn de faktisk er.

Det ble iallefall en god treningsøkt for oss begge, og godt fornøyd med resultatet! 🙂 Viktig at agilityformen ikke forsvinner totalt, har jo ett håp om at vi skal klare hoppchampionatet i år…… I tillegg er jo planen NO i oktober….. Merker at Emil sine agilityplaner ikke er de helt store…..har jo selvsagt lyst på agilitychampionatet, pluss at det hadde vært morsomt å få til ett cert i sverige også. Men samtidig frister det faktisk mer å få til lydighetsbiten med han….tja…den som lever får se… 😉 Uansett er Emil en del røffere og bøllete på agilitybanen, så det er liksom litt mer «slitsomt» å trene han akkurat nå, lydighet derimot går fint 🙂

Satser på at vi får til litt lydighetstrening med gjengen fremover nå, den siste tiden har det liksom vært noe hver dag som har gjort at vi ikke har hatt tid eller overskudd til å trene.  Better days are coming 😉

image

image

image

Helgemodus

Publisert 11.05.12 av Christine

Flott start på helga, sol og fin temperatur 🙂

Vi har vært en morgentur i fjæra, også tror jeg det blir en tur i skogen litt seinere idag 🙂

Har vært forferdelig dårlig til å oppdatere bloggen i det siste, men dagene er fylt opp med alt mulig.

Og når kvelden kommer, så er det ikke bloggoppdatering som frister mest. Ser jo at jeg fremdeles ikke har klart å blogge om treningssamlinga vi hadde i april….! Får se om jeg kanskje tar ett skippertak i helga og blogger om litt gammelt nytt 😉

Kos dere med litt bilder fra fjæra idag så lenge 🙂

image

Fineste kortpelsene jeg vet om!

image

Ia tar livet med ro, mens Neeco har funnet noe spennende

image

Herlig med langfjære å løpe rundt på!

image

image

image

Tang er visst snadder, og Neeco fant en stor stein han ville ha med seg opp fra vannet!

Perfekt avslutning :)

Publisert 13.04.12 av Christine

Yey, endelig en påskeaktivitet som jeg kunne hive meg med på 🙂

1. og 2. påskedag våknet vi opp til skyfrihimmel og strålende sol! 🙂 Og begge dagene ble viet til lp trening, og trivelig selskap i mange timer!

Lydighet er litt enklere å få til å trene om dagen enn agility for min del. Har vel begynt å innse at det blir dårlig med agility treninger frem mot juni, da må det isåfall være at noen andre trener hundene mine mens jeg står på sidelinja.

Men uansett så trives vi godt med å trene lydighet også. Og jeg har jo ett håp om å debutere med Ia i år, og få Emil startklar til klasse 3 🙂 Noe stevner blir det riktig nok ikke før til høsten,  men  mye skjer før den tid, så det er bare å henge i å trene.

Og planen er at Emil skal ha litt elite øvelser inne også, og Ia helst det samme. Så det ikke blir så lenge til de kan gå til neste klasse å konkurrere.

Søndagen ble  mest brukt til å tørke litt støv av begge to, litt rusten alle tre vil jeg vel påstå.  Men det ble noen gode økter, og mye morsomt. Og når det er påske så er det viktig å kose seg litt ekstra i pausene. Boller,kakao,appelsin og kvikklunsj hører med :)Så selv om vi bare var to stk, og tre hunder så ble det mange timer ute i det herlige været 🙂

Kakao kos 🙂

Mandagen hadde vi litt større planer, og det ble litt mer futt og fart over selve treninga. I tillegg var Therese og Mariell også med den dagen, jo flere jo bedre 🙂

Begynte sånn smått å kjøre hele øvelser med Ia, ikke bare moment trening. Og det begynner å bli noen øvelser som nærmer seg akseptabelt ferdige. Litt finpuss igjen, men morsomt å se at det går fremover med treninga, og at man ser at hun ikke like fort blir utålmodig lenger. Tydelig at treningen vi har gjort i vinter innendørs har gitt utteling 🙂  Apporten jobber vi iherdig videre med, og vi nærmer oss stadig målet.  Fra at hun til å begynne med stakk av med den, til at hun nå kommer helt inn til meg å leverer.  Så får vi se hvordan vi skal gå frem for å komme helt i mål med øvelsen.

Gøy når man begynner å kunne gå hele øvelser, og ikke bare terpe momenter hele tiden. Hun er iallefall helt herlig å jobbe med!:)

På Emil ble det mye kjede trening på mandagen, og det trenger vi masse masse trening på. Kjørte på det meste 4 øvelser etterhverandre uten å belønne. Jeg ser antydninger til at han kan bli frustrert, og at han kan bli litt usikker når belønninga uteblir etter en øvelse. Virker som at han tenker at han ikke har gjort det jeg ønsket, og blir frustrert av det rett og slett. Så her må jeg finne på noe lurt, sånn at han ikke får følelse av at jeg feiler han på ett vis. Men satser også litt på at med mer kjede trening, så vil han også bli tryggere på at det han gjør er riktig, og at belønninga kommer plutselig 🙂

Vi fikk også innviet den nye rosa ruta som jeg bestilte for en stund siden, og den var jo bare helt super mot den hvite snøen på bakken.

Vi har vel ikke trent ruta sia tidlig i høst, bortsett fra pittelitt på kurset i januar. Så den var skikkelig rusten kan man vel trygt si. Men gleden var stor da vi fikk til noen flotte runder, og helt uten lyd 🙂  Også fikk vi startet litt med å tilnærme oss klasse 3 lik øvelse, og kan vel si at jeg ble ganske fornøyd med resultatet! 😉 Morro å trene lydighet igjen, og to dager på rad til og med!

Sol og mildvær gjorde også at Emil fikk trent metallapport, ikke det han liker best å hente, men han gjør det uten protester. Kan vel ikke si at han holder så godt grep rundt den, men aldri at han slipper før han får beskjed.

Super avslutning på påsken for vår del! 😀

Årets hund og klubbmestere

Publisert 11.03.12 av Christine

Forrige uke var det årsmøte i hundeklubben vår 🙂 Årsmøte er en veldig grei oppsummering av året som har gått, samt at de som har oppnått div ting får både heder og ære 🙂

Siden jeg sitter i styreverv, så vet jeg jo det meste på forhånd.Men jeg kan likevel ikke gå offentlig ut med det før årsmøte, så det gjelder å ha tunga rett i munnen 😉

Kan vel trygt si at vi grabbet til oss en del den kvelden, men så har også 2011 vært et kanon år resultat messig for vår del.

Klubbmesterskapet i lydighet og agility ble arrangert i forbindelse med rallarutstillinga, og der deltok Emil i lp/ag/hopp, mens Ia gikk ag/hopp.

Resultatet etter klubbmesterskapet for vår del ble sånn:

Ia klubbmester hopp liten 3

Emil klubbmester hopp stor 3

Emil klubbmester lydighet klasse 2

Begge to disket i agility, Emil fordi han tjuvet på felt og jeg ikke syns det var greit, Ia fordi hun tjuvstartet på starten, hoppet første hinder og jeg valgte å ta henne tilbake å starte på nytt. Shit happens, men lover og regler er til for å følge 🙂

 

 

Hvert år blir det også kåret årets hunder i Jakt,Agility,Lydighet,Bruks og utstilling.

Og for første gang i historien var klubben nødt til å dele prisen for årets agility hund, dette fordi to hunder hadde nøyaktige like gode resultater! Agility gruppa har hatt ett fantastisk år, så det er jo strengt tatt bare kjempe gøy at noe sånt skjer 🙂

I 2011 ble det alså Emil og Bianca som delte prisen årets agility hund ! 😀 Kjempe stolt over prestasjonene hans! 🙂

I tillegg stakk Emil av med prisen for Årets lydighets hund 2011 også!! 😀

Nå har Emil fulgt godt opp i sporene til Neeco. Neeco har vel vært årets ag hund to ganger mener jeg, og årets lp hund ett år 🙂 Morsomt å tenke tilbake på Neeco sine glansdager, mye morro hadde vi sammen! 🙂

 

 

 

 

 

Terapi hunder

Publisert 05.03.12 av Christine

Helga har vært rimelig rolig for vår del. Lørdagen var jeg en liten tur innom agility gjengen som hadde treningsamling. Mest bare for å være sosial, og skravle litt. Etterpå ble det en liten tur med Emil og Ia så de fikk løpt av seg litt overskuddsenergi. På kvelden ble jeg med agility gjengen ut å spiste, kjempe koselig som alltid! 🙂

Egentlig hadde jeg tenkt å hive meg med å trene litt agility på søndagen, men formen var ikke tipp topp så det ble dårlig med trening.

Fikk oss en liten tur i fjæra, i nydelig solskinn! Og sola er faktisk begynt å varme litt også! Riktig så deilig var det å kjenne solstrålene som varmet på kroppen! 🙂

Fikk lurt inn noen økter med lydighet i løpet av søndagen med både Emil og Ia.

Ia fikk terpe mer på stå under marsj, med variert resultat. Helt tydelig at forståelsen for kommandoen ikke er 100% enda. Men innimellom glimter hun til, og får til noen perfekte stopper! 🙂

Innkalling trente vi også på, der jeg varierte på å belønne fart,innkomster og bli sittende igjen. Får meg innimellom noen aha opplevelser, det er helt klart at ingen hunder er like når det kommer til å trene dem, selv ikke mine tre kan jeg trene likt.

Også ble det en god del terping på fvf, der var det mye rart å spore…..til tider gikk hun knallbra, flott posisjon og kontakt…mens så plutselig var hun absolutt ikke der hun skulle være. Mulig det har en sammenheng med at vi trener stå under marsj, og at hun dermed blir litt usikker. Men hun har kjappe fine holdter, og riktig plassert på dem 🙂

Avstandskommandering trente vi innendørs, da hun ikke er alt for happy med å bli liggende på is eller snø. Den begynner å komme seg, og hun har kjappe fine skifter. Kan stå ganske langt unna henne å kommandere dekk fra sitt, men ikke fult så langt fra dekk til sitt. Fra dekk til sitt er vi vel oppe i en meter tror jeg, så vi har enda litt igjen før vi er i mål 🙂

Emil fikk kjørt seg noen økter med stå/sitt/dekk under marsj. Og jeg blir så lykkelig når jeg ser at disse tingene ser ut til å ha falt på plass. En sjelden gang kan det komme noe annet enn det jeg ber om, men vil si at vi ligger på 90% riktig. Han er jo ingen robot, og så mye som vi har slitt med dette tidligere så er jeg absolutt fornøyd 🙂

Innkalling med dekk jobber vi iherdig med, men jeg er ikke sånn superfornøyd med kjappheta hans i dekken. Jeg vet med sikkerhet at den kan bli mye bedre. Så her har vi litt å jobbe med før jeg kan si at det begynner å bli bra.

Fvf var upåklagelig, fikk trent på vendinger på stedet også. Vendinger på stedet har tidligere vært preget at lyd og frustrasjon hos Emil, rett og slett fordi han mer eller mindre har tolket det som korrigering. Kan vel si at jeg var rimelig happy når det på denne økta ikke kom så mye som ett pip fra han! 🙂

Kjørte en innkalling med stå også, super fart og perfekt stopp! 🙂 Avstand med sitt og dekk gikk også smertefritt, og det med meg 10 meter unna,så var det bare at denne avstanden gjerne skulle inneholdt en stå også da….  Vi får se hva vi kan gjøre med det etterhvert.

Idag har det vært nok en dag med strålende solskinn, og herlig  temperatur. Vi har også passet Varro, som stadig vekk vokser seg større. En herlig liten kelpie gutt, som passer veldig fint inn i min lille flokk 🙂 Og med det flotte været som vi hadde i dag så kunne vi ikke sitte inne å se på det.

Neeco har vært i storveis form den siste tiden, så da tenkte jeg det kunne være på sin plass at han fikk være med på en litt lengre tur. Så da ble det tur med de tre kortpelsete idag. Skulle gjerne hatt Emil med også, men det kan fort bli litt mye å holde styr på, spesielt nå som jeg ikke er helt 100% selv. Og når vi i tillegg skulle bevege oss rundt på ett område der vi nok helt sikkert kunne møte på både hester, hunder og masse folk syns jeg det holdt greit med tre stk.Man skal jo helst ha kontroll på gjengen også.

Vi hadde en riktig så fin tur, der vi stoppet og spiste nistemat før vi gikk hjemover igjen,og vi møtte både på masse folk, hunder og hester. Varro syns nok hestene var litt store og skumle, mens Neeco og Ia ikke brydde seg spesielt om dem,

Dager som dette er gull verdt! Og det veier liksom opp for alle de andre dagene som ikke er like gode. Merker helt klart at magen begynner å bli stor, men jeg prøver å holde meg i aktivitet så godt det går 🙂

Sånn sett er jeg veldig glad for at jeg har hundene, de hjelper meg gjennom hverdagen. Uten dem hadde det nok fort blitt til at jeg bare hadde blitt sittende inne, eller holdt senga istedet for å stå opp. For meg er hundene ren terapi, og jeg har vanskelig å se for meg en hverdag uten dem 🙂

image

image

image

image

image

Bekkenløsning og aktivisering av hunder…

Publisert 23.02.12 av Christine

image

For to uker siden ble jeg akutt plaget av bekkenløsning, det kom kastet på meg over natta omtrent. Og for meg som ellers er rimelig aktiv til daglig, så er hverdagen ganske annerledes akkurat nå. Og med speilholke utenfor døra den første uka, så ble det ikke noe mindre komplisert å bevege seg rundt.  Noen dager kan jeg våkne opp å være i kjempe fin form, og smertene kommer ikke før på kvelden. Mens andre dager har jeg allerede vondt før jeg kommer meg ut av senga… 😦 Og en gang i blandt har jeg dager der jeg er i kjempe fin form 🙂

Så med andre ord så er det ganske vanskelig å planlegge dagene og ukene. Her får man bare ta utgangspunktet i hvordan formen er når man våkner,også får man legge opp dagen deretter.

De gode dagene prøver jeg å utnytte maksimalt ut av. Og jeg prøver alltid å få til en tur uansett om dagen er god eller ikke, da jeg har merket at jeg fort stivner til om jeg ikke får bevegd meg noe i løpet av dagen. Så en tur gjør stortsett alltid veldig godt, iallefall for hodet som får luftet seg 🙂

Idag har vært en fin dag, og vi har fått masse ut av den føler jeg 🙂 Startet den med å sette en bolledeig til heving, og i mens den sto til heving så tok jeg med meg Neeco og Ia ut på tur. Endelig har vi sparkeføre igjen, så for andre gang denne vinteren så ble det en tur med sparken. Neeco og Ia var elleville begge to, tydelig at det er morro å sparke tur!

Ikke til å legge skjul på at Neeco begynner å bli gammel mann, så jeg forlanger ingenting av han lenger. Men han drar godt fremdeles, og det var ikke mye jeg trengte å hjelpe til. Det går ikke like fort som det gjorde engang i tida, men det viktigste var at hundene virket fornøyde 🙂

Men det ble fort en times sparketur, herlig vær og temperatur 🙂

På tilbaketuren møtte vi ett eldre ektepar som stoppet oss, mannen syns Neeco var så flott og lurte på om det var en pointer. Måtte jo si som sant er at det var blanding av det ja, og mannen sa at det var ikke vanskelig å se 🙂 Og de ble imponert over hannes høye alder og at han fremdeles var så sprek. Fruen var litt mer opptatt av lille Ia som gjorde det hun kunne for å sjarmere, og syns hun var helt nydelig. Og hun ble veldig overrasket da jeg sa hun var fullvokst og at det var en liten gjeterhund.  Mannen derimot lot seg ikke imponere så mye av den lille brune, og konkluderte med at hun sikkert egnet seg dårlig på fjelltur…

Alt i alt var de begge enige om at jeg hadde to flotte hunder, og da kan jeg jo ikke gjøre annet enn å smile og være enig 🙂

Vel hjemme igjen ble det solboller på menyen, kjekt med litt snacks etter en flott tur.

Etter middag tok vi oss en tur på lydighetstrening, Ia fikk være litt sosial først. Men hun blir fort litt småsur på andre store hunder, iallefall om de blir for nærgående og bøllete.  Men så går det seg som regel til, å så lenge de ikke plager henne så er alt i orden 🙂 Lille frøet, noen ganger så trur jeg ikke hun vet hvor lett de egentlig bare kan spise henne om de ville :p

Fikk trent litt fvf med henne, og det gikk veldig bra. Også trente vi på å holde posisjonen sin på plass, og jeg merker at hun stadig klarer å sitte litt lenger for hver gang. Så noe fremgang er det helt klart å spore. Tenkte vi skulle øve på innkalling….men Ia syns det ble for kaldt å sitte så lenge på snøen…så da kom rompa litt opp fra bakken… Tenkte at jeg ikke gadd å terpe noe på det, så da lot vi det være å gjorde heller noe annet. Vil nok aldri gå noen lydighetskonkurranse med henne når det er snø på bakken og minus grader uansett.

Emil fikk komme ut etter at de andre var dratt, han er ikke akkurat så veldig flink til å gå i bånd. Og jeg klarer ikke så mye rykk og napp om dagen, så da er det enklest å la være å ha han i bånd. Hadde lyst til å prøve apportdirrigering med han, dette har vi ikke gjort siden Amokk kurset. Kan vel si det sånn at til å ha gjort dette en økt tidligere så hadde han ikke glemt hvordan det skulle gjøres. Han var kjempe flink og tok riktig hver gang! Så nå gjelder det å kvalitetssikre dette litt, og utfordre han litt mer for hver gang.  Også gjenstår det å se om vi får til hele øvelsen tilslutt….

Litt innkalling med dekk prøvde vi også…men var ikke sånn superfornøyd med det, han kan like gjerne tilby stå som dekk…. og man ser tydelig at han ikke er helt sikker på hva jeg mener når jeg kommer med dekk kommandoen. Så her er det vel bare å korte ned på avstanden, og se om vi finner ut av det 🙂

Sitt under marsj gikk strålende! Yey, endelig ser den ut til å fungere som den skal!

Kjørte også noen runder med fvf, ingen lyd og kjempe flott plassering! Når jeg tenker meg om så hadde han faktisk ikke noe lyd i det hele tatt på dagens trening! JIPPI! 🙂

Lydighet er faktisk ett veldig greit alternativ når jeg sliter med bekkenet, for det er så mye vi kan trene på mens jeg omtrent bare står i ro 🙂

 

Geniale greier!?

Publisert 09.02.12 av Christine

Ser til min store forskrekkelse at jeg enda ikke har blogget etter kurshelga med Siv, skal se om jeg kan få gjort noe med det om ikke så alt for lenge 🙂

Men en ting som jeg har brukt en del etter kurshelga med tips fra Siv, er omvendt lokking.

Har slitt en del med fremgangen hos Ia når det kommer til å holde posisjonen sin. Det blir veldig mange adferder på en gang hos den lille hunden, og hun blir kjempe frustrert når hun ikke forstår. Og da kommer det gjerne piping,pistring og ett hav av triks eller ting hun kan godt.  Ett eks er når vi trener ligg og bli. Når jeg da prøver å dra ut tiden litt, så kommer det gjerne lyd. Og om jeg da prøver å vente henne ut for å se om hun blir stille, ja så kommer alle triksene på rad og rekke…..Og sånn går det i en evig rund dans….  Har faktisk aldri vært borti en hund som har så dårlig tid og tålmodighet som lille frøken Ia. Nå har vi ikke akkurat vært flinkest i å trene på å holde posisjoner, og hun er jo mye grunntrent i at hun skal løse oppgaver selv. Noe hun prøver å oppfylle til de grader, så det er vel kanskje ikke uten grunn ting er som de er, og i utgangspunktet ikke hennes feil 🙂

Enkelte ting går derimot mye enklere. Sånn som innkalling med sitt,eller startene på agility. Da kan hun sitte i ro, og uten lyd….

Men nå har vi alså begynt å ta i bruk omvendt lokking i treninga, og  jeg syns faktisk at jeg kan spore fremgang. Så treninga om dagen går stortsett i å holde posisjoner, enten dekk eller sitt, og forholde seg rolig i holdt posisjonen.  Pga vær og føre utendørs den siste tida så har treninga begrenset seg til å bare skje inne.

Men i går benyttet jeg anledningen til å trene på dette i pausen på agility treninga. Masse forstyrrelser rundt henne,  og hunder som passerte rett bak henne mens hun skulle sitte eller ligge i ro. Noe hun taklet kjempe bra, så det kan se ut for at det går rette veien! 🙂 Men vi har enda en bit igjen før vi når målet, også gjenstår det å se om vi klarer å komme noen vei. Med tid og stunder så skal jeg jo fjerne denne lokkingen på ett vis også, og da er jeg spent på hva som skjer…. Målet pr nå er å få til en økt om dagen med dette, og prøve å få trent på det i andre settinger enn bare her hjemme.

Som sagt så var vi på agility trening en liten tur. Etter en uke med lite action både på meg og hundene var det godt å komme seg litt ut blandt folk.  Selv er jeg ikke så veldig bevegelig av meg, og noe løping blir det fint lite av, men noe kan man trene på likevell. Og med Ia så var det slalom trening vi hadde fokus på igår.  Hun har liksom alltid hatt en tendens til å hoppe ut en pinne for tidlig på slalomen når jeg er på venstre side av henne. Ikke om jeg er nært slalomen, eller om vi skal rett frem. Men visst jeg derimot øker distansen fra henne, eller hun ser at jeg begynner å bevege meg i en annen retning så kommer hun alltid ut en pinne for tidlig.

Så dette var noe jeg hadde lyst til å terpe litt mer på igår.  Løste det med å ha ekstern belønning i enden av slalomen,  og ikke en gang feilet hun. Uansett hvor langt ifra jeg var, så fullførte hun hele slalomen.  Neste gang skal jeg prøve å utfordre henne enda mer, så kanskje det sitter etterhvert 🙂

Emil fikk seg også ett par økter, og det er stor fare for at han kommer til å bli veldig selvstendig på banen etter dette svangerskapet…. Skal bli morsomt å se hva som skjer når jeg plutselig skal begynne å løpe sammen med han igjen! 😉

Blei ellers en del slalom og felt trening på han, og han var veldig happy for å få trent litt 🙂 Fornøyde hunder gir fornøyd eier 😀

 

 

 

Mål og planer 2012

Publisert 04.02.12 av Christine

Så var det vel i grunn på tide å se litt på mål og planer for sesongen 2012, i utgangspunktet hadde jeg vel sett for meg 2012 litt annerledes enn hva det nå blir.

At 2011 var en brak sesong for vår del er vel ingen hemmelighet, iallefall ikke om man ser tilbake på resultater vi fikk.

Kort oppsumert ble resultatene etter sesongen 2011 sånn :

Emil:

4 cert i agility

2 cert i hopp, derav 1 NKK cert

Hoppchampionat

1.premie klasse 2, med opprykk til klassse 3 lydighet.

Så i bunn og grunn syns jeg vi fikk god uttelling av sesongen. Nå hadde jeg også håpet på debut i bruks og kanskje en blodspor prøve, men måtte bare innse at vi ikke hadde nok timer i døgnet til å gjennomføre det også. Utstilling med Emil ble ikke prioritert i 2011, da utstilling ikke er det vi velger å bruke tid og penger på. Han er nuch, og har to cacib i Norge, så ser ikke helt vitsen i å stille han mer. Kunne selvsagt tatt han med til utlandet, men som sagt tid og penger 🙂 Nå er han veteran om litt over ett år, så da åpner det seg nok en liten mulighet for at han entrer ringen igjen.

Ia:

3×0 feil i klasse 1 agility, opprykk til klasse 2

1×0 feil klasse 2 agility

5x0feil klasse 2 hopp, opprykk til hopp 3

3x cert i hopp

4.plass Norwegian Open 2011

1xcert og BIR

1xres cert,2btk, NKK

Som resultatene gjenspeiler var nok fokusen med Ia mest på agility fronten i 2011. Hun ble også stilt ut to ganger med bra resultat, men vi får jakte videre på NKK certet og championatet 🙂 Det aller morsomste var nok plasseringa på NO, helt uventet og fantastisk herlig følelse! 😀

På høsten fikk vi tid til litt andre ting også, og vi fikk trent både lydighet og blodspor.

Men så var det målene for 2012 da, planene var mange. Ett av dem var å få Ia startklar til NM i juni, og for at det skulle være realistisk så må vi samle to napp til i agility. Men nå har det seg  jo sånn at jeg er gravid og har termin 8 juni, alså helgen etter NM går av stabelen.  Så det  å starte NM i år med henne lar seg vel vanskelig gjennomføre, ikke med meg som handler iallefall. I tillegg hadde jeg enda en stor plan med henne dette året, nok en ting som vi må avskrive. Heldigvis er Ia enda forholdsvis ung, så det kommer nok flere muligheter. Men iallefall så må agility planene våre for i år redigeres litt.

Nå gleder vi oss alle sammen her til å få baby i hus,trille turer og alt annet som hører med 🙂

Planene rundt agilityen er også mer eller mindre klare. Siden det ikke blir noen NM på Ia i år, så velger jeg å ikke starte henne i agility igjen før vi har fått sikrere felt på mønet og stigen. Så vi kommer til å bruke sommeren på mye felt trening, så satser vi på en ny debut igjen til midnattsolhoppet kanskje ? Hopp messig mangler hun storcertet, noe som heller ikke ser ut til at vi får muligheten til å prøve oss på før midnattsolhoppet.  Så det ligger vel litt i kortene at det ikke blir så mange stevner før sommeren, og at vi satser på en høstsesong i stedet.

Det vi derimot skal prøve å få til før sommeren er en lydighetsdebut, og premiering på en blodsporprøve eller to 🙂

Ser ut for at det kan bli en rolig agility sesong for Emil også, jeg tror sånn egentlig at han har gjort sin karriere på de større mesterskapene. Men det betyr ikke at vi gir slipp på agilitykarriera hans, på ingen måte. Vi har enda mange ting vi jakter på, og som jeg håper vi kan klare å få til 🙂 Håper vi kanskje finner noen stevner på svensk side til høsten som vi kan delta på, hadde vært gøy. Også har jeg veldig lyst å melde han på blodsporkonkurranser,han viste gode takter i sporet sist 🙂

MÅL  2012

Emil

  • Agilitychampionat, caciag
  • Cert i sverige, hopp/agility
  • 1.premie klasse 3 lp
  • 1.premie blodspor

Ia

  • Hoppchampionat
  • Opprykk til ag 3
  • Hoppcert i sverige
  • 1.premie klasse 1 lp
  • Premiering på blodsporprøve
  • Topp 10 plassering på NO 2012
  • Norsk utstillings champion

Vel,vel ambisjonene er mange, og målene relativt høye. Og med baby midt oppi alt dette, så er det slettes ikke sikkert at dette er noen realistiske mål. Men den som intet våger, intet vinner 🙂

Neeco sine mål er å fortsatt leve pensjonist tilværelsen fult ut, være med på tur og ta seg til rette der han måtte finne det ønskelig 🙂