Svangerskap og hund

Det kan by på enkelte utfordringer….men vi står for en støyt 🙂

Har nesten daglig gjennom svangerskapet fått spørsmål om både det ene og andre….så tenkte jeg skulle skrive en blogg om det å være gravid og hverdagen med tre aktive hunder.

Da graviditeten var realitet, bestemte jeg meg for at dette ikke skulle hindre meg i å være aktiv. Så fremst helsa tillot det så skulle hverdagen være mest mulig som normal.

Graviditeten skulle iallefall ikke bli noen unnskyldning for at man ikke kunne gjøre det ene og andre.

Formen var fin i første delen av svangerskapet, jeg var heldig å hadde ingen form for kvalme, men hadde en periode der jeg var enormt trøtt på ettermiddagene etter jobb. I den perioden fikk nok fellestreningene lide litt, fordi jeg rett og slett ikke klarte å holde meg våken etter middagen. Så det ble en periode med lite fellestrening, men mye tur. Ikke at jeg egentlig tror hundene hadde vondt av det, da dette var rett etter sesongslutt, og vi alle mer eller mindre bare hadde godt av ett lite avbrekk.

Så passerte vi halvveis i svangerskapet, og jeg ble ille rammet av bekkenløsning! Dette var skikkelig nedtur for meg, og jeg hadde dager der jeg rett og slett var på kanten til å bli deprimert!

Jeg så for meg ett fire mnd langt mareritt, med understimulerte hunder, og en eier som ikke fungerte til noen ting!  Vi måtte rett og slett ta en dag av gangen. Vi hadde dager jeg såvidt kom meg ut av senga,mens andre dager kunne vi gå tur og kose oss. Men jeg innså ganske raskt at det kom til å bli en stund før vi kunne løpe rundt på agilitybanen.  Heldigvis ble lydigheta redninga treningsmessig etterhvert,litt enklere å tilrette legge den for bekkenet 🙂 Genialt med små korte økter innendørs! Ia fikk bra utbytte av holde posisjon, og ikke gjøre alt i hundre hele tiden.

Vi er veldig prisgitt med beliggenheta av huset vårt, med fjæra og friområder som nærmeste nabo. Den har vært flittig brukt gjennom hele svangerskapet, hundene kan løpe løse og får ut mye energi der.

Etter uke 30 begynte ting å forandre seg igjen, snusket i magen la seg til rette med hodet, og bekkenet mitt ble mer stabilt. Har fortsatt en del dårlige dager, men så absolutt mye flere gode dager 🙂

At siste innspurt av svangerskapet skulle bli bedre enn resten hadde jeg virkelig ikke sett for meg . Selvfølgelig begynner ting å bli tungt, og tempoet kan jeg vel ikke akkurat skryte av. Men jeg har greit med energi, og ett bekken som holder bedre følge.

At jeg skulle klare å delta på agility trening når det gjensto to uker til termin,ja det hadde jeg aldri gjettet for noen uker tilbake.

Men dog er det andre ting som har fått lide, og blitt bort prioritert til fordel for hund og trening. Husmora blandt annet har glimtet med sitt fravær for å si det sånn, men shit au!Har en samboer som har vært gull verdt denne perioden, og han har virkelig stått på og vært forståelsesfull. Og ikke minst mamma som har stilt opp og vært behjelpelig med mye! 🙂

Må også si at hundene har vært fantastiske, de er utrolig tilpasningsdyktige. Imponert over hvor greit de har taklet overgangen fra å være super aktive, til ett mer «normalt» hundeliv. Har selvsagt hatt enkelte perioder der jeg har merket at de har vært litt understimulerte. Men innendørs merker jeg knapt noe til dem, og ikke maser de noe spesielt heller. Fineste voffsene!

Den siste tiden har vi også luftet en del sammen med andre hundevenner, noe både Emil og Ia har satt stor pris på.

Idag har jeg nøyaktig en uke igjen til terminen, og ett nytt kapittel står for tur….spennende tider vi har foran oss, med nye utfordringer 🙂

Så tross noen humper på veien, så syns jeg det har gått bedre enn jeg  kanskje forventet. Syns nesten det er litt uvirkelig at det allerede har gått 9 mnd! Nå er det selvsagt mange som lurer på hvordan jeg skal få tid til tre hunder og en liten baby.  Enn så lenge er jeg veldig positivt innstilt, og har ikke tenkt til å ta noen «sorger» på forskudd.  Vi får bare ta en dag av gangen, også får vi se hvordan det går. Heldigvis er vi to om dette, og  besteforeldre som allerede står på trappa og vil delta 🙂 I tillegg vet jeg at jeg ikke er den eneste i verden som har hund som livsstil, og som i tillegg har klart å ta seg av barn 🙂

Fikk oss en god tur i skogen i formiddag, etterfulgt av litt lydighetstrening med Emil og Ia.

Prøver å få pirket litt på klasse 3 øvelsene med han, og mye av det begynner å bli bra. Så nå gjenstår det bare å ta fatt på neseprøven skikkelig, samt å få kjedet det hele i hop. Idag ble det sitt under marsj, innkalling med dekk, apportøvelser, og  fvf med forflyttninger.

Sitt under marsj er jeg kjempe fornøyd med! Kjapt moment! Innkallinga har vi slitt litt med, men nå ser det ut til at Emil har fått mer forståelse for øvelsen. Han kom i god fart, og hadde kjapp ned dekk 🙂 Både metall og tre apport gikk kjempe fint idag, og pene opptak hadde han også….selv om det nok dessverre ikke er noen selvfølgelighet hver gang. Fvf var pen, og forflyttningene begynner å komme seg uten frustrasjon fra Emil som tror at jeg korrigerer han.

Har fortsatt en plan om å debutere med Ia i løpet av høsten. Det som er lengst fra debuteringsklart er vel den der hersens fellesdekken…blæh! Kan ikke noe for det, men jeg er ikke noe tilhenger av den øvelsen.

Hun fikk kjørt igjennom dekk fra holdt, innkalling,stå under marsj, fvf, og avstand idag. Dekk fra holdt nærmer seg ferdig,mangler avslutninga. Stå under marsj er blitt ett flott moment, men også her mangler vi avslutninga. Fvf er pen den, men må nok finpusses litt mer, deriblandt øve på å holde holdt posisjonen sin lenger enn hun greier pr nå. Avstanden synes jeg hun har hatt fremgang på siden sist. Nå kan jeg stå ett godt stykke fra henne å kommandere sitt, og hun setter seg fint opp. Sitt til dekk er mye enklere synes Ia, og her kan jeg ha enda lenger avstand uten problem.

Innkallinga var det igrunn ingenting å utsette på…bortsett fra at jeg må passe meg litt for at hun ikke begynner å tjuvstarte…for det kan hun fort finne på å gjøre den lille musa. Godt fornøyd med dagens lille lp trening! 🙂

Emil synes det er gøy å apportere !

Reklame

Utflukt i knallvær!

Da jeg sjekket langtidsvarslet i midten av forrige uke så var det ikke veldig oppløftende for uken fremover. Derfor var det ikke vanskelig å bestemme seg for at jeg skulle utnytte godværet når vi hadde det. Bestemte meg for at jeg skulle tilbringe hele dagen hjemmefra,  med alle tre hundene. Der vi skulle kose oss, gå tur og trene litt 🙂

Pakket bilen med div greier, alle tre hundene, meg selv og store magen.  Første stopp var butikken for noe forfriskende å spise og drikke i varmen 🙂

Jordbær!

Neeco og Ia er begge to veldig glade i både vannmelon og jordbær…Emil deler ikke helt den samme lysten, blåbær er han derimot veldig begeistret for.  Det gikk noen jordbær ned på høykant i løpet av den dagen for å si det sånn 🙂

Utflukten vår gikk til Rombak, klubbhytta. Det er faktisk ett ganske flott sted å oppholde seg på, skog,hav og ikke minst ett stort område som hundene kan løpe fritt å kose seg på.

Om ting ligger til rette for det, så blir det nok en del turer dit i løpet av sommeren om været blir bra. Så kan man kose seg på platten i solveggen, og trene litt hund samtidig:) Genialt i grunn!

Ia gjør aplegøyer!

 

Vi var en god stund i fjæra på bergene å surra, deilig frisk bris der. Var nemlig ganske så varmt oppe på banen, spesielt i solveggen. Neeco og Emil tok turen nedom havet, og fikk kjølt seg litt ned. Neeco vasset, mens Emil tok seg ett skikkelig bad.  Ia valgte å holde seg i nærheten av meg, så det ble dårlig med bading på henne siden jeg ikke bevegde meg helt ned til vannet.

Vassefanten;)

Våt og herlig….

Viktig å tørke seg godt etterpå! 🙂

En god del lek og herjing ble det på banen, Emil og Ia elsker å løpe etter hverandre!  Neeco gidder ikke det lenger, og surrer mest rundt på egenhånd. Innimellom viser han interesse for å leke litt, men da på sin egen måte. En liten luring er han, men en veldig søt luring 🙂

I nesten tre timer hadde vi plassen for oss selv, skikkelig herlig var det både for meg og hundene. Masse kos, jordbær,melon, frisk drikke og litt sjokolade kjeks til meg ! Etter at hundene hadde fått av seg litt overskuddsenergi ble det trening på dem.  Neeco fikk frisket opp noen gamle lydighetsøvelser, uten å pirke eller sette krav til noen tipp topp utførelse. Emil og Ia fikk begge noen økter med felt trening. Lenge siden de har trent felt, så det var absolutt på sin plass.

Emil er ganske stabil på feltene, grunn innlæringa der har virkelig satt sine spor! Denne gangen jobbet vi mest med at han skulle ha full fart over bommen og ned i posisjon selv om jeg var langt bak han. Han synes det er litt vanskelig, og farta er ikke helt tipp topp. Men dette er noe vi ikke jobbet med under innlæringa, så det er ikke godt nok trent inn. Har ikke vært noe stort problem under stevner, men kjekt å ha noe å trene på 🙂

Ia må nok ha en del oppfriskning på feltene denne sommeren, vi starter omtrent helt på nytt med bommen og mønet. Håper jo at hun også vil få selvstendige og sikre felt 🙂

Da klokken ble seks kom resten av agilitygjengen og skulle ha fellestrening, så da ble vi der noen timer og trente litt sammen med de. Ska blogge om det i ett annet innlegg:) Det ble iallefall en utflukt på godt over 5 timer den dagen, fornøyde hunder og sliten eier 🙂

 

Hurra meg rundt….!

Det tar på å feire 13 års dag, vi måtte nesten ha to fulle hviledager for å komme oss til hektene igjen, eller iallefall jeg trengte det 😉

Dagen ble riktig så fin, med sol og grei temperatur, grilling ble det også. Jeg var lenge i tvil om jeg skulle våge meg til å delta i årets borgertog, og hvem jeg eventuelt skulle ta med meg av hundene….Vel i siste liten bestemte jeg meg for å ta med meg Ia, og møte opp i toget . Litt vemodig må jeg innrømme at det var å ikke ha med Neeco, han som alltid har gått i tog sammen med meg. Selv om Neeco stortsett er grei å ha i toget, så kan han finne på å dra i båndet, og om jeg skulle ha sjans å holde ut en stund, så måtte det være helt uten andre anstrengelser enn å holde meg på beina. Så da ble valget å ta med bare Ia denne gangen, og vi gikk faktisk nesten hele ruta…hoppa over ei lita sløyfe der jeg tok en snarvei i stede 🙂

 

Emil følger med på matfar som heiser flagget

HURRA!

Tjohei!

 

Og jammen har vi endelig fått på plass flagg her hjemme også, er vel 6 år siden vi kjøpte huset…men flagg har vi alså ikke invistert i før i år 😉 Må nesten få noen voksenpoeng for at vi endelig har flagg i stanga vår ? Koselig var det iallefall å heise flagget, og fint ble det også! Men tror flaggstanga skal få seg ett strøk maling i løpet av sommeren, den bærer preg av å ikke ha vært i bruk på en stund for å si det sånn…plagdes en del før vi klarte å løsne den så vi kunne ta den i bruk…

Det ble mye snacks på alle hundene gjevnt utover hele dagen, men såpass må det være når man fyller hele 13 år! Mye godt til frokost,lunsj,middag og kvelds, fest hele dagen! 🙂

Hundenes favoritt for dagen, som også har blitt en tradisjon hvert år er helt klart softis! 😀 Like morsomt hvert år, og de bare elsker det!

Til kvelds ble det en god blanding av hummer og kanari! Det var litt av hvert i de skålene,men det forsvant på ett blunk alt sammen! 🙂

Nam

NAM! Softis!

Ia spiser softis…med stor innsats!

Emil nyter sofisen sin 🙂

Kveldsmaten 🙂

Håper dere der ute også hadde en fin feiring av dagen 🙂

Bursdag i huset, Neeco 13 år!

Kan ikke fatte og begripe at denne flotte gutten er blitt 13 år!

De ordene på bildet beskriver ganske godt hvordan det var å få Neeco hjem som 8 ukers gammel valp. Det første han gjorde var nemlig å springe rett i blomsterbeddet å tok knekken på alt av blomster….

Han har ikke ødelagt så mye i hus og hjem..bare tygd i stykker noen tepper/puter pluss litt div andre ting…selvforsyning av mat var/er han spesialist på… men han har også helt klart stjelt mitt hjerte!

Fineste gamle gutten, som vi alle er så ekstremt glade i!

Trygg og god, og samtidig så tøff på mange områder. Vanskelig, men likevell så enkel….Han vet nøyaktiv va han vil, og gir seg sjelden før han får det som han vil….

Full av fart, samtidig som han elsker å ligge med beina i været og ta livet med ro!

Noe kjempe gla i å bade har han aldri vært, det han derimot synes er gøy er å løpe i vannkanten, eller plukke stein opp fra bunnen!

Dette synes han er hysterisk festlig, og kan holde på leeeeenge før han blir i nærheten av lei.

Neeco har oppi gjennom årene vært ett forbilde for mange. Tror rett og slett han utstråler noe som hunder rundt han legger merke til. Han har liksom aldri hatt noen trang for å måtte markere seg. Selv om han innimellom godt kan vise hvem som er sjefen, og sier gjerne ifra om han føler seg urettferdig behandlet. Men stortsett synes jeg han er litt for snill, og finner seg kanskje i litt vel mye.

Uansett er han helt klart verdens beste Neeco!! En helt unik venn, som jeg setter utrolig stor pris på!

Evig takknemlig for at vi har fått så mange fine år sammen, gratulerer med 13 års dagen din! 😀

 

 

Helgemodus

Flott start på helga, sol og fin temperatur 🙂

Vi har vært en morgentur i fjæra, også tror jeg det blir en tur i skogen litt seinere idag 🙂

Har vært forferdelig dårlig til å oppdatere bloggen i det siste, men dagene er fylt opp med alt mulig.

Og når kvelden kommer, så er det ikke bloggoppdatering som frister mest. Ser jo at jeg fremdeles ikke har klart å blogge om treningssamlinga vi hadde i april….! Får se om jeg kanskje tar ett skippertak i helga og blogger om litt gammelt nytt 😉

Kos dere med litt bilder fra fjæra idag så lenge 🙂

Fineste kortpelsene jeg vet om!

Ia tar livet med ro, mens Neeco har funnet noe spennende

Herlig med langfjære å løpe rundt på!

Tang er visst snadder, og Neeco fant en stor stein han ville ha med seg opp fra vannet!

Solskinnsdager

De siste ukene har det vært nok så mange solrike dager, og det gjør virkelig sitt med humøret 🙂

I tillegg har sola begynt å varme, så det begynner å bli skikkelig flott å oppholde seg utendørs. Snøfri hage har vi også, så om litt kommer det nok ut noen hoppehinder som vi kan leke oss litt med 🙂

Vi har ikke vært på agility trening siden midten av mars, av mye forskjellige årsaker. Kurs, møter og graviditeten er nok  mye av grunnen.

For min del har det egentlig gått greit å avstå fra treningen, vi har jo andre perioder hatt pauser på noen uker, og det kan være godt innimellom. Det jeg savner mest nå er er egentlig å kunne reise rundt å delta på stevner, det kjentes godt på kroppen forrige helg da mange av facebook statusene bestod av oppdatering av stevneresultater og filmer.

Men jeg vet det kommer en dag da vi er klare igjen, så jeg får bare holde ut til da 🙂

Ellers så begynner det å merkes på kroppen at det bare er 6 uker igjen til termin, jeg klarer ikke store aktiviteten før jeg blir sliten. Og det går igjen litt utover aktiviteten til hundene. Har hatt ett par dager der samvittigheten har gnegd  litt, fordi jeg vet at de ville satt pris på så mye mer.

Når det er sagt så er de ufattelig snille alle tre, og det er ikke noe mas fra dem! De dagene da vi ikke gjør så mye, så ligger de stortsett å sover.

Men jeg merker jo på enkelte områder at stimulien ikke er som den pleier, og at de får litt merkelige adferder her og der. Emil får ganske mye overskudds energi som han ikke helt vet hva han skal gjøre med, og den går litt utover Ia. Han blir rett og slett en smule overivrig i lek feks, og klarer ikke helt å styre seg. Noe som ellers aldri pleier å være noe tema til vanlig, så her må jeg inn å roe leken litt innimellom.

Bjeffing av forskjellige årsaker kommer også lettere når de ikke får sin daglige dose, tørr egentlig ikke tenke på hvordan de tre firbeinte egentlig hadde vært å hatt i hus om de ikke hadde blitt brukt til noe….. Skjønner veldig godt hvordan problemhunder oppstår, og hvorfor 😉

Nei gudskjelov for at dette bare er en overgangsperiode, og at jeg klarer å finne ting å aktivisere dem med så de ikke går helt ut av sitt gode skinn 🙂

Vi har vært mye ute på de dagene da sola har vært fremme, og da løper de løse og koser seg masse. De er sånn sett også veldig flinke til å aktivisere seg selv 😉

Fjæra er en kjær venn, og jeg er himla glad for at vi bor så fritt til som vi gjør og ikke midt i sentrum. I fjæra kan vi oppholde oss i mange timer, helt uforstyrret 🙂 Dog vil jeg nok tro at det vil være flere som vil finne området attraktivt nå som sommeren kommer etterhvert, men frem til da kan vi være eneherskere 🙂

Kos i solveggen har det også blitt, varmt og godt. Deilig når man bare kan sitte å nyte!  Emil,Ia og Neeco ser også ut til å sette pris på det litt varmere været som er kommet. Nå og da får de kose seg med hver sin snacks, og det blir tatt godt imot 🙂

Har vært ett par ganger inne på klubbhytta,må sjekke forholdene der inne nå og da. Og etter at banen ble brøyta så begynner det å bli ganske greit. Men det er enda noe bløtt, så håper det tørker kjapt nå når temperaturene begynner å bli litt bedre ute.

Er meldt både sol og regn en uke fremover….krysser fingrene for at det blir en bra kombinasjon….og at banen blir grei til stevnet i mai 🙂

Kjekt syns Emil og Ia det var å få springe av seg noe energi mens vi var der inne.  Også fikk vi testet ut pallen, og de var begge enige om at det var best å stå på toppen 😉

Igår hadde vi møte på klubbhytta, og etter møte fikk Emil og Ia løpe sammen med Yuki og Sunnan.

Ia er ikke sånn superbegeistret for Yuki, tror hun syns dem damen blir litt for bøllete.  Så hun var med å løp litt, for ellers å mest henge rundt oss tobeinte å tigge godbiter…..

Emil derimot var storveis fornøyd! Og han fikk skikkelig kjørt seg sammen med de to damene! Tre bøller, som løp rett frem samme hva de støtet på!

En sliten og skitten Emil, men veldig veldig happy 🙂

Hyttekos

Tradisjon tro blei det også i år noen dager på fjellet på hytta.  Toget var beste alternativ i år,kortere vei til hytta fra stasjonen,enn om vi skulle tatt bilen opp.  Ikke så mye snø på fjellet i år,så sporene var harde og det gikk kjempe fint å gå uten ski 🙂 Men må ærlig innrømme at det er ufattelig kjedelig at dette er andre påsken på rad jeg ikke får gått skiturer. Forrige påske skadet jeg kneet og humpet rundt på krykker til langt uti mai,og i år krangler bekkenet så det begrenser seg med aktivitet. Prøver å være oppfinnsom å tenke alternativt, men i lengden så kan det bli kjedelig. Var likevell veldig godt å komme seg til fjells en tur, og kose seg på hytta. Noen turer til fots i nærområdet ble det,og masse hyttekos.

Den ene natta kom det ganske mye snø, så Ia og Emil fikk virkelig brynt seg i all snøen på dagen.  Deilig med slitne og fornøyde hunder, så man kan kose seg med god samvittighet på kvelden. Det som er så kjekt når man er på hytta er jo at hundene går løse hele dagen 🙂

Påskebesøk fikk vi også, av Monica og lille Helle som akkurat er blitt 4 mnd.  Herlig med litt babykos på fjellet, kjenner jeg gleder meg veldig til det er vår tur. Ia  var kjempe nysgjerrig på den lille søte, og ville veldig gjerne være i nærheten. Tror hun kommer til å bli en super «storesøster» 🙂

Neste påske vil jo vårt snusk være ca 9 mnd, så da blir det sikkert litt skiturer med pulk og div 🙂 Satser på at påsken 2013 blir uten knall og fall, og med ett bekken som er tipp topp 😀

Ett av høydepunktene under årets påske ble jo helt klart for min del rypemiddagen!  Det er virkelig noe eget over den middagen på fjellet hver påske.  Selvskutte ryper, og en middag som tilberedes fra man omtrent står opp og til vi spiser på kvelden. Og når man etterhvert utover kvelden kommer seg til hektene etter å ha spist seg trillrund, så venter det kortspill og annen hyttekos ❤  På det meste har vi vel vært 12 stk til bords der oppe,  stemninga blir ganske høy utover kvelden da 🙂

I år var vi 6 stk(+ magen), svigers med sønner og kjærester 🙂 Det ble vel spist 8-9 ryper med tilbehør, så matlysta var det ingenting i veien med:)  I år ble tradisjonen «en kort og en lang» byttet ut med «presidenten».  Morsomt med nye kortspill, og nybegynner flaksen var med meg, så ett par seiere ble det 🙂

Emil er nok litt skuffet over at han nok en gang ble snytt for de lange morsomme skiturene som han elsker, men en liten runde med matfar ble det og det var helt tydelig midt i blinken. Ia var med på en litt lengre  skitur sammen med sambo og svigerfar, mens Emil holdt meg med selskap på hytta.  Neeco har forresten vært igjen i byen sammen med mamma, og han har storkost seg der.

Enda noen dager igjen av påsken, håper på noen flere godværsdager.  Tar en dag av gangen, så får vi se om vi finner på noe spennende 🙂

Borte bra,men hjemme best. Så det blir nok dagsturer rundt omkring i såfall, litt hyttebesøk her og der kanskje 😉

Emil og Ia på toget på vei opp på hytta.

Herlige forhold!

Fangkos 🙂

Emil gleder seg til hyttetur

Fremme nå?

Etter skitur er det godt å slappe av i dunjakka

Faktisk så deilig at man sovner der 🙂

Helle 4 mnd

Ia er glad i nærkontakt og varme

På vei ned fra fjellet igjen, snille hunda på toget 🙂

Bursdagsblogg :)

Syns det er helt ufattelig at aussiegutten vår blir 7 år allerede!  Syns ikke det er lenge siden jeg var nede hos oppdretter å kiket på de som valper!  Men det er alså 7 år siden nå i april,det har vært 7 fine innholdsrike år 🙂

De har bare gått ubegripelig fort, og du verden så mye morro man har hatt.

Emil er og blir en skøyer, og en skikkelig Emil i rette forstand. Han finner alltid på sprell, og er glad som dagen er lang.  Han gjør stortsett alt i beste mening, selv om det kanskje ikke alltid virker sånn.

Innimellom tror jeg ikke Emil vet hvor stor han er, eller så bryr han seg ikke om det. Han tror nemlig han får plass overalt, og ender stadig vekk opp med å velte ting overende. Men vi som er rundt han hver dag er mer enn klar over det, så vi blir liksom ikke overrasket, og vi vet å ta forhåndsregler på enkelte ting 🙂

Han er igrunn ikke så ulik Tigergutt i hundremeterskogen der han spretter rundt……

Også er han verdens største kosegutt når han bare har tid til det, kan sitte leeenge å kose 🙂

Stumpen og Emil, da vi var på besøk hos oppdretteren i Sandefjord 2008

Idag har det ikke vært så veldig mye action på bursdagsbarnet, da matmor har hatt tusen andre ting å gjøre. Trøster meg med at han fikk seg en god trening med agility igår 🙂

En liten tur i dagens grisevær har det blitt, også har de fått mye snacks i løpet av dagen, og ett aldri så lite festmåltid til kvelds!

Da jeg var i bokhandelen for en ukes tid siden kom jeg nemlig over denne boken:

Og den var så billig at jeg kunne ikke unngå å kjøpe den. Det står masse morsomme oppskrifter ,alt fra hundekjeks til store gourmet/festmåltider. Og det passet jo perfekt å prøve seg på en av fest oppskriftene nettopp idag.

Mange av oppskriftene inneholder ganske mange ingridienser, så det er ganske spennende.  Valgte en som ikke var fult så krevende idag, og var spent på om den ville falle i smak.

Emil og Neeco spiser stortsett alt de får servert, men var vel mest spent på Ia.  Hun er som regel ikke noe kresen i matveien hun heller, men innimellom kan hun synes at biter blir for store eller at hun ikke vil ha.

Men dette falt helt klart i smak hos dem alle tre, og skålene ble grundig rengjort når de var tomme. Neeco hadde det rimelig travelt med å få godsakene i seg…noe som resulterte i at det ble mye gris utenfor skåla…. undertegnede måtte frem med vaskekosten etterpå….men så lenge de koser seg så overlever jeg en kjapp gulvvask . Og såvidt jeg vet så er det vel sånn det er når man har bursdagsfeiring i hus! 😉

Nå lader vi opp til en ny dag i morgen, og håper på litt mer sprell på hundefronten enn det har vært idag 🙂

e

Årets hund og klubbmestere

Forrige uke var det årsmøte i hundeklubben vår 🙂 Årsmøte er en veldig grei oppsummering av året som har gått, samt at de som har oppnått div ting får både heder og ære 🙂

Siden jeg sitter i styreverv, så vet jeg jo det meste på forhånd.Men jeg kan likevel ikke gå offentlig ut med det før årsmøte, så det gjelder å ha tunga rett i munnen 😉

Kan vel trygt si at vi grabbet til oss en del den kvelden, men så har også 2011 vært et kanon år resultat messig for vår del.

Klubbmesterskapet i lydighet og agility ble arrangert i forbindelse med rallarutstillinga, og der deltok Emil i lp/ag/hopp, mens Ia gikk ag/hopp.

Resultatet etter klubbmesterskapet for vår del ble sånn:

Ia klubbmester hopp liten 3

Emil klubbmester hopp stor 3

Emil klubbmester lydighet klasse 2

Begge to disket i agility, Emil fordi han tjuvet på felt og jeg ikke syns det var greit, Ia fordi hun tjuvstartet på starten, hoppet første hinder og jeg valgte å ta henne tilbake å starte på nytt. Shit happens, men lover og regler er til for å følge 🙂

 

 

Hvert år blir det også kåret årets hunder i Jakt,Agility,Lydighet,Bruks og utstilling.

Og for første gang i historien var klubben nødt til å dele prisen for årets agility hund, dette fordi to hunder hadde nøyaktige like gode resultater! Agility gruppa har hatt ett fantastisk år, så det er jo strengt tatt bare kjempe gøy at noe sånt skjer 🙂

I 2011 ble det alså Emil og Bianca som delte prisen årets agility hund ! 😀 Kjempe stolt over prestasjonene hans! 🙂

I tillegg stakk Emil av med prisen for Årets lydighets hund 2011 også!! 😀

Nå har Emil fulgt godt opp i sporene til Neeco. Neeco har vel vært årets ag hund to ganger mener jeg, og årets lp hund ett år 🙂 Morsomt å tenke tilbake på Neeco sine glansdager, mye morro hadde vi sammen! 🙂

 

 

 

 

 

Terapi hunder

Helga har vært rimelig rolig for vår del. Lørdagen var jeg en liten tur innom agility gjengen som hadde treningsamling. Mest bare for å være sosial, og skravle litt. Etterpå ble det en liten tur med Emil og Ia så de fikk løpt av seg litt overskuddsenergi. På kvelden ble jeg med agility gjengen ut å spiste, kjempe koselig som alltid! 🙂

Egentlig hadde jeg tenkt å hive meg med å trene litt agility på søndagen, men formen var ikke tipp topp så det ble dårlig med trening.

Fikk oss en liten tur i fjæra, i nydelig solskinn! Og sola er faktisk begynt å varme litt også! Riktig så deilig var det å kjenne solstrålene som varmet på kroppen! 🙂

Fikk lurt inn noen økter med lydighet i løpet av søndagen med både Emil og Ia.

Ia fikk terpe mer på stå under marsj, med variert resultat. Helt tydelig at forståelsen for kommandoen ikke er 100% enda. Men innimellom glimter hun til, og får til noen perfekte stopper! 🙂

Innkalling trente vi også på, der jeg varierte på å belønne fart,innkomster og bli sittende igjen. Får meg innimellom noen aha opplevelser, det er helt klart at ingen hunder er like når det kommer til å trene dem, selv ikke mine tre kan jeg trene likt.

Også ble det en god del terping på fvf, der var det mye rart å spore…..til tider gikk hun knallbra, flott posisjon og kontakt…mens så plutselig var hun absolutt ikke der hun skulle være. Mulig det har en sammenheng med at vi trener stå under marsj, og at hun dermed blir litt usikker. Men hun har kjappe fine holdter, og riktig plassert på dem 🙂

Avstandskommandering trente vi innendørs, da hun ikke er alt for happy med å bli liggende på is eller snø. Den begynner å komme seg, og hun har kjappe fine skifter. Kan stå ganske langt unna henne å kommandere dekk fra sitt, men ikke fult så langt fra dekk til sitt. Fra dekk til sitt er vi vel oppe i en meter tror jeg, så vi har enda litt igjen før vi er i mål 🙂

Emil fikk kjørt seg noen økter med stå/sitt/dekk under marsj. Og jeg blir så lykkelig når jeg ser at disse tingene ser ut til å ha falt på plass. En sjelden gang kan det komme noe annet enn det jeg ber om, men vil si at vi ligger på 90% riktig. Han er jo ingen robot, og så mye som vi har slitt med dette tidligere så er jeg absolutt fornøyd 🙂

Innkalling med dekk jobber vi iherdig med, men jeg er ikke sånn superfornøyd med kjappheta hans i dekken. Jeg vet med sikkerhet at den kan bli mye bedre. Så her har vi litt å jobbe med før jeg kan si at det begynner å bli bra.

Fvf var upåklagelig, fikk trent på vendinger på stedet også. Vendinger på stedet har tidligere vært preget at lyd og frustrasjon hos Emil, rett og slett fordi han mer eller mindre har tolket det som korrigering. Kan vel si at jeg var rimelig happy når det på denne økta ikke kom så mye som ett pip fra han! 🙂

Kjørte en innkalling med stå også, super fart og perfekt stopp! 🙂 Avstand med sitt og dekk gikk også smertefritt, og det med meg 10 meter unna,så var det bare at denne avstanden gjerne skulle inneholdt en stå også da….  Vi får se hva vi kan gjøre med det etterhvert.

Idag har det vært nok en dag med strålende solskinn, og herlig  temperatur. Vi har også passet Varro, som stadig vekk vokser seg større. En herlig liten kelpie gutt, som passer veldig fint inn i min lille flokk 🙂 Og med det flotte været som vi hadde i dag så kunne vi ikke sitte inne å se på det.

Neeco har vært i storveis form den siste tiden, så da tenkte jeg det kunne være på sin plass at han fikk være med på en litt lengre tur. Så da ble det tur med de tre kortpelsete idag. Skulle gjerne hatt Emil med også, men det kan fort bli litt mye å holde styr på, spesielt nå som jeg ikke er helt 100% selv. Og når vi i tillegg skulle bevege oss rundt på ett område der vi nok helt sikkert kunne møte på både hester, hunder og masse folk syns jeg det holdt greit med tre stk.Man skal jo helst ha kontroll på gjengen også.

Vi hadde en riktig så fin tur, der vi stoppet og spiste nistemat før vi gikk hjemover igjen,og vi møtte både på masse folk, hunder og hester. Varro syns nok hestene var litt store og skumle, mens Neeco og Ia ikke brydde seg spesielt om dem,

Dager som dette er gull verdt! Og det veier liksom opp for alle de andre dagene som ikke er like gode. Merker helt klart at magen begynner å bli stor, men jeg prøver å holde meg i aktivitet så godt det går 🙂

Sånn sett er jeg veldig glad for at jeg har hundene, de hjelper meg gjennom hverdagen. Uten dem hadde det nok fort blitt til at jeg bare hadde blitt sittende inne, eller holdt senga istedet for å stå opp. For meg er hundene ren terapi, og jeg har vanskelig å se for meg en hverdag uten dem 🙂