Snø……

I forrige uke var jeg inne på klubbområdet å sjekket forholdene, og fikk hentet litt utstyr som vi skulle bruke på lp samlinga.

Vel ble ikke veldig positiv når jeg kom dit, for der var det masse snø så langt øyet kunne se. To uker til vi skal ha trippelstevnet…..kan ikke si at det ser veldig lovende ut pr nå.

Vi får krysse fingrene for masse plussgrader og høy smeltefaktor!

Ida og Sunnan var også der inne og hjalp til med å hente utstyr. Emil har de siste årene blitt veldig usikker på andre hunder som han ikke kjenner eller stoler helt på, uansett om det er tisper eller hannhunder. De eneste hundene han liksom føler seg helt trygg med er Neeco og Ia.  Han oppfordrer eller oppsøker aldri bråk, men om han føler noen kommer for nært hans intim sone så kan han godt gi uttrykk for det. Emil har vel knapt hilst på Sunnan før, så var spent på om han ville synes det var en okey dame. Sunnan er jo veldig rett frem av seg, og var klar for lek med en gang. Jeg så at Emil ikke var helt komfortabel i starten, og at han jobbet veldig med seg selv om dette var noe som han synes var greit.

Men etter noen minutter så var han solgt, og heiv seg skikkelig med på leken. Godt å se at han kunne løsne litt opp, og få leke skikkelig. Han og Ia leker jo en del, men det blir liksom ikke helt det samme siden det er så stor størrelses forskjell på dem.

Emil og Sunnan lekte kjempe godt! Og Sunnan fikk til og med lovt å knø Emil, så det var flere ganger han lå godt ned i snøen under henne, og han syns det var greit 🙂

Skikkelig herlig å se at han kunne kose seg, og få lekt skikkelig med en annen hund på hans størrelse.Tror vi må få til flere dater med Ida og Sunnan. Selv om Ia syns det var mektig urettferdig til tider, og helst ville hatt Emil for seg selv, med andre ord ønsker også Ia seg en lekekamerat på sin egen størrelse 😉

 

Reklame

Perfekt avslutning :)

Yey, endelig en påskeaktivitet som jeg kunne hive meg med på 🙂

1. og 2. påskedag våknet vi opp til skyfrihimmel og strålende sol! 🙂 Og begge dagene ble viet til lp trening, og trivelig selskap i mange timer!

Lydighet er litt enklere å få til å trene om dagen enn agility for min del. Har vel begynt å innse at det blir dårlig med agility treninger frem mot juni, da må det isåfall være at noen andre trener hundene mine mens jeg står på sidelinja.

Men uansett så trives vi godt med å trene lydighet også. Og jeg har jo ett håp om å debutere med Ia i år, og få Emil startklar til klasse 3 🙂 Noe stevner blir det riktig nok ikke før til høsten,  men  mye skjer før den tid, så det er bare å henge i å trene.

Og planen er at Emil skal ha litt elite øvelser inne også, og Ia helst det samme. Så det ikke blir så lenge til de kan gå til neste klasse å konkurrere.

Søndagen ble  mest brukt til å tørke litt støv av begge to, litt rusten alle tre vil jeg vel påstå.  Men det ble noen gode økter, og mye morsomt. Og når det er påske så er det viktig å kose seg litt ekstra i pausene. Boller,kakao,appelsin og kvikklunsj hører med :)Så selv om vi bare var to stk, og tre hunder så ble det mange timer ute i det herlige været 🙂

Kakao kos 🙂

Mandagen hadde vi litt større planer, og det ble litt mer futt og fart over selve treninga. I tillegg var Therese og Mariell også med den dagen, jo flere jo bedre 🙂

Begynte sånn smått å kjøre hele øvelser med Ia, ikke bare moment trening. Og det begynner å bli noen øvelser som nærmer seg akseptabelt ferdige. Litt finpuss igjen, men morsomt å se at det går fremover med treninga, og at man ser at hun ikke like fort blir utålmodig lenger. Tydelig at treningen vi har gjort i vinter innendørs har gitt utteling 🙂  Apporten jobber vi iherdig videre med, og vi nærmer oss stadig målet.  Fra at hun til å begynne med stakk av med den, til at hun nå kommer helt inn til meg å leverer.  Så får vi se hvordan vi skal gå frem for å komme helt i mål med øvelsen.

Gøy når man begynner å kunne gå hele øvelser, og ikke bare terpe momenter hele tiden. Hun er iallefall helt herlig å jobbe med!:)

På Emil ble det mye kjede trening på mandagen, og det trenger vi masse masse trening på. Kjørte på det meste 4 øvelser etterhverandre uten å belønne. Jeg ser antydninger til at han kan bli frustrert, og at han kan bli litt usikker når belønninga uteblir etter en øvelse. Virker som at han tenker at han ikke har gjort det jeg ønsket, og blir frustrert av det rett og slett. Så her må jeg finne på noe lurt, sånn at han ikke får følelse av at jeg feiler han på ett vis. Men satser også litt på at med mer kjede trening, så vil han også bli tryggere på at det han gjør er riktig, og at belønninga kommer plutselig 🙂

Vi fikk også innviet den nye rosa ruta som jeg bestilte for en stund siden, og den var jo bare helt super mot den hvite snøen på bakken.

Vi har vel ikke trent ruta sia tidlig i høst, bortsett fra pittelitt på kurset i januar. Så den var skikkelig rusten kan man vel trygt si. Men gleden var stor da vi fikk til noen flotte runder, og helt uten lyd 🙂  Også fikk vi startet litt med å tilnærme oss klasse 3 lik øvelse, og kan vel si at jeg ble ganske fornøyd med resultatet! 😉 Morro å trene lydighet igjen, og to dager på rad til og med!

Sol og mildvær gjorde også at Emil fikk trent metallapport, ikke det han liker best å hente, men han gjør det uten protester. Kan vel ikke si at han holder så godt grep rundt den, men aldri at han slipper før han får beskjed.

Super avslutning på påsken for vår del! 😀

Hytte idyll :)

Riktig nok har vi ingen hytte som er helt vår egen, men det finnes mange flotte hytter innad i familien 🙂  Og påsken er jo en ypperlig tid å farte litt rundt, og samle familie både her og der.

Denne gangen gikk turen til Sørreisa, på bestefars hytte.  Planen var dagstur, sammen med lillebror,Ia og Emil. Lillebror kom og hentet oss, også dro vi sammen oppover. Koselig med roadtrip og hyttetur, og ikke minst sammen med lillebror.

På hytta var bestefar,onkel,tante og tre av våre søskenbarn. Dessverre er Jasmin litt skeptisk til store hunder, så hun og Emil er ikke noen god kombinasjon. Men Emil finner seg i det meste, og med turer og kos så synes han det er greit å legge seg i gangen å slappe av etterpå.  Ia derimot sjarmerer de fleste,  og hun og Jasmin ble veldig gode venner 🙂

Jordene rundt hytta er familieeid, så det ferdes sjelden fremmed folk rundt hytta. Noe som gjør at hundene også her kan løpe løse og mollkose seg når vi er ute. Masse plass å løpe på, det gir fornøyde hunder 🙂 Det siste døgnet var det kommet ganske mye snø, ekstra god trim å løpe rundt da.

Tida flyr når man har det gøy, og plutselig var det blitt ganske seint på kvelden. Og det frista egentlig veldig lite å sette seg i bilen å kjøre hjemover.  Var ikke veldig vanskelig å overtale  oss til å bli over en natt på hytta da bestefar sporte om det. Og av gammel vane så pakker jeg alltid med litt hundemat i bilen når vi drar på litt lengre turer, i tillfelle man skulle bli stående værfast, eller noe uforutsett skulle skje.  Så mat til hundene hadde jeg, og ellers finns det meste på hytta til oss tobeinte. Så da ble dagstur til overnatting, koselig det 🙂

Bestefar ordner og fikser, og hundene er veldig begeistret for den herremannen 🙂  Han er nok mye av grunnen til at hundeinteressen min ble så stor , og snillere mann skal man rett og slett lete lenge etter. Tror faktisk aldri at jeg har sett han bli sint noen gang!  Kanskje ikke så rart at vi trives på hytta hans! 🙂

På kvelden ble det grilling av pølser og mye annet påskegodt kom på bordet :)Var en noe trøtt gjeng som fant veien under dyna den kvelden.

Jammen var det kommet mer snø i løpet av natta, og med plussgrader og solgløtt var det ganske så flott ute når vi våknet. Bestefar disket opp med frokost, før det bar ut på tur 🙂

Vi ble til ett stykke utpå dagen før vi vente snutene hjemover. Hjemme var det også sol og fint, kan ikke klage når dagene blir som dette 😉

Hyttekos

Tradisjon tro blei det også i år noen dager på fjellet på hytta.  Toget var beste alternativ i år,kortere vei til hytta fra stasjonen,enn om vi skulle tatt bilen opp.  Ikke så mye snø på fjellet i år,så sporene var harde og det gikk kjempe fint å gå uten ski 🙂 Men må ærlig innrømme at det er ufattelig kjedelig at dette er andre påsken på rad jeg ikke får gått skiturer. Forrige påske skadet jeg kneet og humpet rundt på krykker til langt uti mai,og i år krangler bekkenet så det begrenser seg med aktivitet. Prøver å være oppfinnsom å tenke alternativt, men i lengden så kan det bli kjedelig. Var likevell veldig godt å komme seg til fjells en tur, og kose seg på hytta. Noen turer til fots i nærområdet ble det,og masse hyttekos.

Den ene natta kom det ganske mye snø, så Ia og Emil fikk virkelig brynt seg i all snøen på dagen.  Deilig med slitne og fornøyde hunder, så man kan kose seg med god samvittighet på kvelden. Det som er så kjekt når man er på hytta er jo at hundene går løse hele dagen 🙂

Påskebesøk fikk vi også, av Monica og lille Helle som akkurat er blitt 4 mnd.  Herlig med litt babykos på fjellet, kjenner jeg gleder meg veldig til det er vår tur. Ia  var kjempe nysgjerrig på den lille søte, og ville veldig gjerne være i nærheten. Tror hun kommer til å bli en super «storesøster» 🙂

Neste påske vil jo vårt snusk være ca 9 mnd, så da blir det sikkert litt skiturer med pulk og div 🙂 Satser på at påsken 2013 blir uten knall og fall, og med ett bekken som er tipp topp 😀

Ett av høydepunktene under årets påske ble jo helt klart for min del rypemiddagen!  Det er virkelig noe eget over den middagen på fjellet hver påske.  Selvskutte ryper, og en middag som tilberedes fra man omtrent står opp og til vi spiser på kvelden. Og når man etterhvert utover kvelden kommer seg til hektene etter å ha spist seg trillrund, så venter det kortspill og annen hyttekos ❤  På det meste har vi vel vært 12 stk til bords der oppe,  stemninga blir ganske høy utover kvelden da 🙂

I år var vi 6 stk(+ magen), svigers med sønner og kjærester 🙂 Det ble vel spist 8-9 ryper med tilbehør, så matlysta var det ingenting i veien med:)  I år ble tradisjonen «en kort og en lang» byttet ut med «presidenten».  Morsomt med nye kortspill, og nybegynner flaksen var med meg, så ett par seiere ble det 🙂

Emil er nok litt skuffet over at han nok en gang ble snytt for de lange morsomme skiturene som han elsker, men en liten runde med matfar ble det og det var helt tydelig midt i blinken. Ia var med på en litt lengre  skitur sammen med sambo og svigerfar, mens Emil holdt meg med selskap på hytta.  Neeco har forresten vært igjen i byen sammen med mamma, og han har storkost seg der.

Enda noen dager igjen av påsken, håper på noen flere godværsdager.  Tar en dag av gangen, så får vi se om vi finner på noe spennende 🙂

Borte bra,men hjemme best. Så det blir nok dagsturer rundt omkring i såfall, litt hyttebesøk her og der kanskje 😉

Emil og Ia på toget på vei opp på hytta.

Herlige forhold!

Fangkos 🙂

Emil gleder seg til hyttetur

Fremme nå?

Etter skitur er det godt å slappe av i dunjakka

Faktisk så deilig at man sovner der 🙂

Helle 4 mnd

Ia er glad i nærkontakt og varme

På vei ned fra fjellet igjen, snille hunda på toget 🙂

Shoppe,shoppe,shoppe…. :)

Det har vært noen dager med holke og regn, ikke spesielt trivelig vær. Ett par ganger har vi beveget oss ut på glattholka, og fjæra har også blitt benyttet en del.  Men bortsett fra det så blir dagene fort veldig lange når været er sånn….akkurat på sånne dager er jeg veldig gla for at det finnes internett og tv 🙂  Har faktisk tenkt tanken at det noen ganger kanskje kunne vært kjekt å kunne strikke/hekle, eller ha noen anne form for hobby. Så man kunne fått tida tl å gå når man ikke kan bevege seg, eller rett og slett ikke klarer det.

Er også sugen på å få meg ett prosjekt som jeg kan henge fingrene i frem mot Juni….vet bare ikke helt hva det skal være? Det kan jo ikke være noe fysisk tungt arbeid, men samtidig noe som tar litt tid….. *gruble*

hva har jeg gjort til  nå da?  Svaret er nett shopping, ett tastetrykk så er det gjort 🙂  Morsomt er det, også er det noe med spenningen å vente på at det ramler ned i postkassa 😉

Så langt har jeg ikke tatt helt av, kjøper ikke alt jeg kommer over. Går mest i hundeting enn så lenge, men er innom noen barnesider å snuser litt også.  Tror nok jeg kommer til å prøve meg på litt babyklær shopping når den lille er kommet til verden, utrolig mye flott som finnes på nett. Også er det litt morro å ha noe som ikke alle andre har 😉

Det siste som kom i hus var nytt råååsa rutebånd til lp, og ett bærenett med leker fra cleanrun 🙂

Har fire rosa kjegler, så tror dette vil matche veldig bra. Fra før hadde jeg hvitt rutebånd, og det er jeg også veldig fornøyd med. Men oppdaget da vi trente i snøstorm tidligere i vinter at det var jo slettes ikke noe smart…. Det forsvant jo helt i snøen, veldig lite praktisk på vintertid med andre ord. Så da ble det investert i nytt rosa i tillegg. Nå ser det dog ut som våren er i anmarsj, men tror like vel det nye båndet kommer godt med. Og har trua på at det er smart å variere litt på utstyr når man trener, så hundene ikke reagerer når det blir noe annet enn det de vanligvis trener med. Har flere forskjellige typer kjegler også, og apporter etc. 🙂

Lekene fra cleanrun var jeg kjempe spent på. Hadde bestilt en god del nytt og fresht, og noen greier som vi har hatt før men brukt opp 😉

Ia fant fort sine favoritter blandt dem, og en ny 🙂  Blir nok ennå en stund før jeg tar dem i bruk, tenker vi venter til treningen har flyttet til Rombak, og det ikke er så gjørmete ute lenger 😉

Bursdagsblogg :)

Syns det er helt ufattelig at aussiegutten vår blir 7 år allerede!  Syns ikke det er lenge siden jeg var nede hos oppdretter å kiket på de som valper!  Men det er alså 7 år siden nå i april,det har vært 7 fine innholdsrike år 🙂

De har bare gått ubegripelig fort, og du verden så mye morro man har hatt.

Emil er og blir en skøyer, og en skikkelig Emil i rette forstand. Han finner alltid på sprell, og er glad som dagen er lang.  Han gjør stortsett alt i beste mening, selv om det kanskje ikke alltid virker sånn.

Innimellom tror jeg ikke Emil vet hvor stor han er, eller så bryr han seg ikke om det. Han tror nemlig han får plass overalt, og ender stadig vekk opp med å velte ting overende. Men vi som er rundt han hver dag er mer enn klar over det, så vi blir liksom ikke overrasket, og vi vet å ta forhåndsregler på enkelte ting 🙂

Han er igrunn ikke så ulik Tigergutt i hundremeterskogen der han spretter rundt……

Også er han verdens største kosegutt når han bare har tid til det, kan sitte leeenge å kose 🙂

Stumpen og Emil, da vi var på besøk hos oppdretteren i Sandefjord 2008

Idag har det ikke vært så veldig mye action på bursdagsbarnet, da matmor har hatt tusen andre ting å gjøre. Trøster meg med at han fikk seg en god trening med agility igår 🙂

En liten tur i dagens grisevær har det blitt, også har de fått mye snacks i løpet av dagen, og ett aldri så lite festmåltid til kvelds!

Da jeg var i bokhandelen for en ukes tid siden kom jeg nemlig over denne boken:

Og den var så billig at jeg kunne ikke unngå å kjøpe den. Det står masse morsomme oppskrifter ,alt fra hundekjeks til store gourmet/festmåltider. Og det passet jo perfekt å prøve seg på en av fest oppskriftene nettopp idag.

Mange av oppskriftene inneholder ganske mange ingridienser, så det er ganske spennende.  Valgte en som ikke var fult så krevende idag, og var spent på om den ville falle i smak.

Emil og Neeco spiser stortsett alt de får servert, men var vel mest spent på Ia.  Hun er som regel ikke noe kresen i matveien hun heller, men innimellom kan hun synes at biter blir for store eller at hun ikke vil ha.

Men dette falt helt klart i smak hos dem alle tre, og skålene ble grundig rengjort når de var tomme. Neeco hadde det rimelig travelt med å få godsakene i seg…noe som resulterte i at det ble mye gris utenfor skåla…. undertegnede måtte frem med vaskekosten etterpå….men så lenge de koser seg så overlever jeg en kjapp gulvvask . Og såvidt jeg vet så er det vel sånn det er når man har bursdagsfeiring i hus! 😉

Nå lader vi opp til en ny dag i morgen, og håper på litt mer sprell på hundefronten enn det har vært idag 🙂

e

Norsk Utstillings Champion!

I helga var vi en svipptur i Harstad, NKK utstilling sto på tapeten. Årets første sjanse til å prøve å få nkk cert og championat.

På fredagen fikk hun seg ett bad, også la vi inn siste finishen på stå treninga. Så da hadde vi egentlig gjort det vi kunne, resten er opp til tilfeldigheter og dommerens smak og behag.

Etter herlige to timers søvn natt til lørdag, så var det kanskje ikke så rart at man klarte å forsove seg litt. Heldigvis var det ikke mer enn 30 min, men akkurat nok til at det ble litt stress likevell.

Neeco skulle vi nemlig stoppe å slippe av hos mamma, så han skulle være der mens vi dro til Harstad. På vei til mamma ble vi stoppet i promille kontroll….klokken var da halv sju…. den årlige vinterfestuka gikk av stabelen hele forrige uka, så det var nok grunnen til at de var så tidlig ute. Vi hadde ingenting å bekymre oss for der, bortsett fra at vi strengt tatt ikke hadde tid til det…

Som om det ikke var nok, så ble vi stoppet nok en gang på samme sted da vi hadde avlevert Neeco. Men etter å ha stått litt i kø, oppdaget de at vi hadde jo nettopp vært der, så vi fikk kjøre videre uten å blåse denne gangen.

Heldigvis var det fint kjøre vær og fine veier, så turen til Harstad gikk veldig greit. Klokken var vel kvart over åtte da vi ankom utstillingsområde…og allerede var det begynt å bli kaos med parkeringa. Vi ble dirrigert langt borti ett skogholt, kjente bekkenet mitt vrei seg allerede! Fant fort ut at det smarteste var om jeg hoppet av å tok med meg Ia, så fikk Torgrim finne parkering å komme etter med utstyr og div.

Da hun hoppet ut av buret oppdaget jeg at hun var full av noe hvitt på hele det ene låret…..kunne ikke helt skjønne umiddelbart hva det kom av, men tenkte kanskje det var flass…?

Helt til det gikk ett lys opp for meg, og jeg koblet…..lim! Jepp, industrilim…..Torgrim hadde nemlig limt sammen en del på buret til Ia dagen før, og det hadde tydeligvis rent litt inn i buret.

Kjente panikken spredte seg, ca 30 min til vi skulle inn i ringen….Ia burde varmes opp og oppfriskes på ståen, i tillegg til at jeg måtte prøve å finne en måte å få vekk limet på.

Jeg hadde jo ingen redskaper med meg, hadde jo ikke regnet med at jeg trengte det. Verken børste,kluter eller lignende.  Gleden ble derfor stor da jeg omtrent gikk rett på Marthe og Yoshi da jeg kom inn i hallen. Hun hadde stellebord og stortsett alle de tingene jeg trengte! 🙂 Med børste og våtservietter så det ut til at vi skulle klare å få bort limet ,Og jeg kunne puste lettet ut igjen! 🙂

Dommeren virket veldig nøye av seg, og han sjekket hundene på de fleste punkter.  På de rasene som var inne før oss løftet og strekte han på labber, løftet på haler og var tydelig nøye med å sjekke tenner.  Det var 4 heelere påmeldt, men tilslutt var vi bare to som møtte opp. Ia skulle sist inn til bedømming, og jeg var veldig spent. Hun har jo særdeles lite bordtrening, så det var jeg egentlig mest spent på.

Tispen før oss ble bedømt med very good, hva ville lille Ia  få da? Selv om dommeren var streng og nøye på bedømminga, så var han en veldig hyggelig herremann.  Aller først måtte Ia opp på bordet, noe som gikk veldig greit. Hun sto pent og dommeren kjente og kiket på henne. Dog likte jeg ikke måten han håndterte henne når han skulle se på tenner……Hun har ikke verdens størte snute, og store mannehender kommer ikke enklest til inni der. Som sagt var han nøye,og skulle se hele tannrekka hennes på begge sider, litt vel røff behandling syns jeg hun fikk lille prinsessa. Hormonell som jeg er var det like før jeg tok henne med meg og gikk ut av ringen…..

Men Ia så heldigvis ut til at hun glemte det like fort som det skjedde, for halen og humøret steg igjen ganske fort.

Dommeren beordret oss til å ta en liten runde i ringen,  og påpekte to ganger liten før vi fikk gå….haha vet ikke om han var redd for at jeg skulle komme i fødsel om jeg måtte gå for mye? 😉

Og når vi skulle gå frem og tilbake var det heller ikke lange strekka vi fikk bevege oss på, helt i orden for meg og bekkenet det. Ia var litt utålmodig når vi skulle stille opp foran dommeren…men alt i alt sto hun ikke så verst 🙂

Dommeren likte den lille brune, og ville gi  henne både ck,cert og cacib. Dessverre er ikke heelern fci godkjent, så noe cacib ble det ikke på oss 😦   Siden det ikke var noen hannhunder som stilte, så ble det ingen å gå bir og bim mot, og Ia ble  Best i rasen! 🙂 Og da ringsekretæren ønsket oss lykke til i gruppa måtte jeg dessverre bare fortelle henne at der fikk vi heller ikke lovt å delta…!  Fra 2012 får ikke heeleren stille i gruppa på NKK utstillinger, kun på små utstillinger.  En annen ting jeg også oppdaget når jeg skulle leite i katalogen, for å finne ut hvilke heelere som stilte sammen med oss var at de har kastet oss ut av gruppe 1, og laget en egen side for ikke fci godkjente raser….. Skjønte ikke helt vitsen med det. Så om dere ikke finner heeleren i programmet, så er det bare å leite bakerst i katalogen…

Kritikken til Ia : Meget god type. Korrekt prop. Feminint bra hode og uttrykk. Utmerket hals. Litt ustabil i fronten, bra steglengde.

Og resultatet ble ck,cert,BIR og NUCH !! 🙂

Igrunn veldig deilig å tenke på at vi er ferdig med å jakte på storcertet, en ting mindre å «bekymre» seg om 🙂 Nå kan vi bruke tida vår på det vi faktisk synes er gøy 🙂  Både Ia og Emil står for championat i hver sin gren i agility,Ia i hopp og Emil i agility.  Vi er stadig ute å jakter på nye titler 😉

Vi ble igjen for å se på når aussiene skulle bedømmes, og jeg kjente at det var litt kjipt å ikke stille Emil. Men samtidig er det liksom ingen vits med han, det koster masse penger og man får ikke noe igjen for det. Akkurat nå har jeg ingen mulighet til å stille han uansett, krever litt mer fart og mer av meg som handler enn når jeg stiller Ia.

Men til neste år kan faktisk Emil stilles som veteran, og det gleder jeg meg masse til. Da skal jeg børste støv av gutten, og stille han på noen utstillinger tenkte jeg 🙂

Da aussiene var ferdig å bedømmes var også jeg rimelig ferdig, så da var det bare å hente premier og begynne på hjemturen. Hadde egentlig lyst å se på  lydigheta, men det var enda mange timer igjen til den begynte, og det hadde nok ikke kroppen satt pris på.

Vi stoppet på veggfjellet på vei hjem, der fikk Ia og Emil løpt seg en tur i skogen .Også ble det tatt bilder av den nybakte championen 🙂 Syns det er litt ekstra stas at Ia har fått championatet sitt, da jeg vet det var mange, blandt annet meg selv som tvilte litt på om vi ville klare å få det. Ia er jo ikke noen utpreget utstillings heeler, med sine lange ben. Men tross dette så har hun faktisk gjort det veldig bra når hun har blitt stilt.  Første gangen hun ble stilt var på en uoffisiell utstilling i sverige, der ble hun  BIR. Første offisielle utstilling i Norge fikk hun cert og ble Bir begge dagene, og plasserte seg som 4 BIG på søndagen. Deretter hadde vi en liten downperiode med ei slett rød, og to blåe etter hverandre. Så gikk det ett halvt år før vi stilte ut igjen, og da ble resultatet cert og BIR, og 2 btk med rescert på NKK’en i Tromsø.

Og nå alså denne helgen i Harstad da det ble storcert,bir og championat ! 😀 Totalt har hun vært stilt ut 9 ganger. 5 bir,4 cert, 1 res.cert, en 4big, en slett rød og 2 blå 🙂 Nesten som den «stygge lille andungen» som vokste opp og ble en pen og flott svane! 🙂  Uansett har hun alltid vært verdens fineste i mine øyne, men nå har vi det også svart på hvitt at hun er pen 😉

Nå gir vi oss mens vi er på topp, men muligheten for comeback ligger der.Kanskje man må ut å jakte cacib visst vi er heldige å får dem fci godkjent?

Det kan også hende at hun blir stilt på en eller to utstillinger i utlandet( sverige,Finland,Danmark) om man tar turen dit, på ferie eller stevne 🙂

Snøfall i natt! :-D

I natt har det kommet en hel del snø. Og det var noen lykkelige hunder som omtrent stupte i snøen da jeg åpnet døra imårrest !

Var smart å tok oss en runde i fjæra i mårrest, når det ikke var flo. Perfekte forhold for meg å vandre i,mens hundene kunne velge om de ville leke i snøen, eller springe på fjæra 🙂

Det er ikke vanskelig å se hva Emil syns om snø, han er bare helt i himmelen! Og Ia prøver det hun kan å holde følge med han, men det er ikke alltid like enkelt.

Neeco syns forsåvidt snø er greit han også, iallefall setter han mer pris på den enn isen som har vært noen dager nå.

Litt kaos på veiene blir det når det kommer sånn mengde snø over natta. Har hørt mange som har irritert seg over snøen idag, selv er jeg kjempe fornøyd med alt det fine hvite 🙂

 

Emil smiler også til det fine hvite 🙂

Emil lurer på om Ia trenger hjelp?

One happy dog 🙂

Musa og bjørnen…aka Ia og Emil 😉

Emil syns snø egner seg til det meste, også som hodepynt 🙂

Hvor er Ia …?!

Der var hun, ikke alltid enkelt å følge i Emil sine spor :p

Årets hund og klubbmestere

Forrige uke var det årsmøte i hundeklubben vår 🙂 Årsmøte er en veldig grei oppsummering av året som har gått, samt at de som har oppnått div ting får både heder og ære 🙂

Siden jeg sitter i styreverv, så vet jeg jo det meste på forhånd.Men jeg kan likevel ikke gå offentlig ut med det før årsmøte, så det gjelder å ha tunga rett i munnen 😉

Kan vel trygt si at vi grabbet til oss en del den kvelden, men så har også 2011 vært et kanon år resultat messig for vår del.

Klubbmesterskapet i lydighet og agility ble arrangert i forbindelse med rallarutstillinga, og der deltok Emil i lp/ag/hopp, mens Ia gikk ag/hopp.

Resultatet etter klubbmesterskapet for vår del ble sånn:

Ia klubbmester hopp liten 3

Emil klubbmester hopp stor 3

Emil klubbmester lydighet klasse 2

Begge to disket i agility, Emil fordi han tjuvet på felt og jeg ikke syns det var greit, Ia fordi hun tjuvstartet på starten, hoppet første hinder og jeg valgte å ta henne tilbake å starte på nytt. Shit happens, men lover og regler er til for å følge 🙂

 

 

Hvert år blir det også kåret årets hunder i Jakt,Agility,Lydighet,Bruks og utstilling.

Og for første gang i historien var klubben nødt til å dele prisen for årets agility hund, dette fordi to hunder hadde nøyaktige like gode resultater! Agility gruppa har hatt ett fantastisk år, så det er jo strengt tatt bare kjempe gøy at noe sånt skjer 🙂

I 2011 ble det alså Emil og Bianca som delte prisen årets agility hund ! 😀 Kjempe stolt over prestasjonene hans! 🙂

I tillegg stakk Emil av med prisen for Årets lydighets hund 2011 også!! 😀

Nå har Emil fulgt godt opp i sporene til Neeco. Neeco har vel vært årets ag hund to ganger mener jeg, og årets lp hund ett år 🙂 Morsomt å tenke tilbake på Neeco sine glansdager, mye morro hadde vi sammen! 🙂

 

 

 

 

 

Terapi hunder

Helga har vært rimelig rolig for vår del. Lørdagen var jeg en liten tur innom agility gjengen som hadde treningsamling. Mest bare for å være sosial, og skravle litt. Etterpå ble det en liten tur med Emil og Ia så de fikk løpt av seg litt overskuddsenergi. På kvelden ble jeg med agility gjengen ut å spiste, kjempe koselig som alltid! 🙂

Egentlig hadde jeg tenkt å hive meg med å trene litt agility på søndagen, men formen var ikke tipp topp så det ble dårlig med trening.

Fikk oss en liten tur i fjæra, i nydelig solskinn! Og sola er faktisk begynt å varme litt også! Riktig så deilig var det å kjenne solstrålene som varmet på kroppen! 🙂

Fikk lurt inn noen økter med lydighet i løpet av søndagen med både Emil og Ia.

Ia fikk terpe mer på stå under marsj, med variert resultat. Helt tydelig at forståelsen for kommandoen ikke er 100% enda. Men innimellom glimter hun til, og får til noen perfekte stopper! 🙂

Innkalling trente vi også på, der jeg varierte på å belønne fart,innkomster og bli sittende igjen. Får meg innimellom noen aha opplevelser, det er helt klart at ingen hunder er like når det kommer til å trene dem, selv ikke mine tre kan jeg trene likt.

Også ble det en god del terping på fvf, der var det mye rart å spore…..til tider gikk hun knallbra, flott posisjon og kontakt…mens så plutselig var hun absolutt ikke der hun skulle være. Mulig det har en sammenheng med at vi trener stå under marsj, og at hun dermed blir litt usikker. Men hun har kjappe fine holdter, og riktig plassert på dem 🙂

Avstandskommandering trente vi innendørs, da hun ikke er alt for happy med å bli liggende på is eller snø. Den begynner å komme seg, og hun har kjappe fine skifter. Kan stå ganske langt unna henne å kommandere dekk fra sitt, men ikke fult så langt fra dekk til sitt. Fra dekk til sitt er vi vel oppe i en meter tror jeg, så vi har enda litt igjen før vi er i mål 🙂

Emil fikk kjørt seg noen økter med stå/sitt/dekk under marsj. Og jeg blir så lykkelig når jeg ser at disse tingene ser ut til å ha falt på plass. En sjelden gang kan det komme noe annet enn det jeg ber om, men vil si at vi ligger på 90% riktig. Han er jo ingen robot, og så mye som vi har slitt med dette tidligere så er jeg absolutt fornøyd 🙂

Innkalling med dekk jobber vi iherdig med, men jeg er ikke sånn superfornøyd med kjappheta hans i dekken. Jeg vet med sikkerhet at den kan bli mye bedre. Så her har vi litt å jobbe med før jeg kan si at det begynner å bli bra.

Fvf var upåklagelig, fikk trent på vendinger på stedet også. Vendinger på stedet har tidligere vært preget at lyd og frustrasjon hos Emil, rett og slett fordi han mer eller mindre har tolket det som korrigering. Kan vel si at jeg var rimelig happy når det på denne økta ikke kom så mye som ett pip fra han! 🙂

Kjørte en innkalling med stå også, super fart og perfekt stopp! 🙂 Avstand med sitt og dekk gikk også smertefritt, og det med meg 10 meter unna,så var det bare at denne avstanden gjerne skulle inneholdt en stå også da….  Vi får se hva vi kan gjøre med det etterhvert.

Idag har det vært nok en dag med strålende solskinn, og herlig  temperatur. Vi har også passet Varro, som stadig vekk vokser seg større. En herlig liten kelpie gutt, som passer veldig fint inn i min lille flokk 🙂 Og med det flotte været som vi hadde i dag så kunne vi ikke sitte inne å se på det.

Neeco har vært i storveis form den siste tiden, så da tenkte jeg det kunne være på sin plass at han fikk være med på en litt lengre tur. Så da ble det tur med de tre kortpelsete idag. Skulle gjerne hatt Emil med også, men det kan fort bli litt mye å holde styr på, spesielt nå som jeg ikke er helt 100% selv. Og når vi i tillegg skulle bevege oss rundt på ett område der vi nok helt sikkert kunne møte på både hester, hunder og masse folk syns jeg det holdt greit med tre stk.Man skal jo helst ha kontroll på gjengen også.

Vi hadde en riktig så fin tur, der vi stoppet og spiste nistemat før vi gikk hjemover igjen,og vi møtte både på masse folk, hunder og hester. Varro syns nok hestene var litt store og skumle, mens Neeco og Ia ikke brydde seg spesielt om dem,

Dager som dette er gull verdt! Og det veier liksom opp for alle de andre dagene som ikke er like gode. Merker helt klart at magen begynner å bli stor, men jeg prøver å holde meg i aktivitet så godt det går 🙂

Sånn sett er jeg veldig glad for at jeg har hundene, de hjelper meg gjennom hverdagen. Uten dem hadde det nok fort blitt til at jeg bare hadde blitt sittende inne, eller holdt senga istedet for å stå opp. For meg er hundene ren terapi, og jeg har vanskelig å se for meg en hverdag uten dem 🙂